13 Reasons Why

EN ORIGINALSERIE FRA NETFLIX

Hei, det er Hannah. Hannah Baker.

Det stemmer.

Ikke skru på... hva det nå er du hører dette på.

Det er meg, live og i stereo.

Ingen repriser, ingen ekstranummer,

og, denne gang, absolutt ingen forespørsler.

Hent noe å spise. Slå deg ned.

For jeg skal fortelle deg min livshistorie.

-Hun er så pen. -Definitivt.

-Hva er det nå igjen? -#GlemAldri

Hva faen holder du på med?

Ingenting. Jeg bare...

Ser du etter noe?

Hva skulle jeg se etter?

Nei, si det.

Vet du egentlig hva jeg heter?

-Selvfølgelig gjør jeg det, Clay. -Gutter.

Det har ringt inn.

Du er ikke så uskyldig, Jensen. Jeg driter i hva hun sier.

Foley, kom igjen. Til klasserommet.

Du også, Jensen.

Det finnes en rekke måter å få hjelp på hvis dere trenger det,

eller hvis en venn trenger det.

All informasjonen er på tavla utenfor rommet mitt,

eller utenfor hovedkontoret.

Det står på hjemmesiden.

Kan vi snart bli ferdige med alt dette?

Det er over en uke siden.

Er det ikke sunt å gå videre?

Greit, alle sammen, takk.

Jeg vet det er tragisk,

men jeg vil ikke bli minnet på det.

Det er deprimerende.

Vi blir aldri ferdige. Derfor er det viktig å kjenne

tegnene på om noen du bryr deg om, trenger hjelp.

Trekker de seg bort fra venner og familie?

Endrer de utseende?

Sliter de med...

Samarbeidsprosjektet teller en femtedel

av karakteren dette semesteret, så...

Greit, vær dedikerte

og stabile og rettferdige mot hverandre.

Jeg liker håret ditt.

Det korte håret.

Jeg liker langt hår òg.

Jeg vet dette kan virke noe uklart,

og jeg burde sagt noe den kvelden,

og egentlig liker jeg ikke forandringer,

men denne endringen virker kul.

Takk, Clay.

Clay?

Clay.

Clay.

Ja, beklager, hva?

Er du her hos oss?

Ja, nei, jeg er her, jeg er til stede.

Mellom nå og da, observér.

Få inn informasjon.

Elevene gjorde dette på egenhånd.

Vi syntes det var best å la det være.

Jeg skjønner.

Jeg beklager...

La meg prøve igjen.

En skulle tro det fantes en universalnøkkel eller noe.

Ja, vi hadde det, tidligere.

Hun har ingen klistremerker eller bilder i skapet.

Hvorfor har hun ingen klistremerker?

Det er bare et skap.

Det er Hannahs. Hvorfor ser det sånn ut?

Frue, jeg vet virkelig ikke.

Så dette er alt?

Ja. Vi kan gå gjennom resten på mitt kontor.

Da kan jeg få returnert læreboka.

Vi må ha alt personlig.

Advokaten ba oss om å ta med alt.

Advokater sier mye rart.

Hei, Clay.

Hei, Tyler.

Hva er det?

Ingenting.

Nei, mor, det er en teit skole e-post.

Du må ikke komme hj...

Hei, vent litt.

Hva faen er det du gjør?

Ingenting. Bare noe til årboka.

Stikk, kompis.

Hei, beklager. Ja, det går fint.

Alt går bra her.

Bare bli i Aspen.

Ja, jeg er sikker, mor, hundre prosent.

Få snakke med far.

Clay.

Hvordan går det med deg, vennen?

Jeg har tenkt på deg.

Hei, Courtney.

Har du?

Jeg føler bare at vi må være der for hverandre

når noe sånt skjer, ikke sant?

Selvfølgelig.

Det er bare så trist.

Det gir bare ikke mening, sant?

Men...

...det er mye som ikke gir mening.

Akkurat. Så sant.

Noen ting har bare ikke enkle forklaringer, sant?

Ja. Sant.

Jeg er glad vi fikk pratet.

Ha det.

Ja, jeg kan prate.

Hei, Clay.

Vil du sitte på hjem?

Ja, takk.

Ingen sykkel i dag?

Nei, mor ville kjøre meg,

og, du vet, prate om ting.

Kan jeg spille denne?

Ja, selvfølgelig.

Du holder deg til gamle media.

Det er så mye bedre.

Alt var bedre før.

Du sa det, gutt.

EN NY KOPP MED VIN ALLE TING MISTET-FUNNET

LÆRLING

Sånn.

Hvis de spør deg om det er ekte smør, hva svarer du?

Det er et smørbasert produkt.

Og smil når du sier det.

Jeg vet det, skremmende. Men det selger.

Og et lite tips.

Om de er søte, tar du bare smør på toppen

sånn at de må komme tilbake etter mer.

Ok, hvorfor?

For å prate med dem.

Å prate er ikke helt min greie.

Jeg liker det.

Vi vil trives sammen.

Husk at jeg begynte å jobbe her tre uker før deg,

så jeg har ansiennitet,

og derfor lærer jeg opp deg.

Det er sprøtt om du tenker på det,

for jeg flyttet hit for kun to måneder siden.

Jeg synes det går bra.

Liker du deg?

Her?

På Crestmont? De ulike luktene er fascinerende.

Nei, i denne byen.

Å, ja.

Jeg har ikke annet å sammenligne med.

Jeg har bodd her hele livet.

Som å spørre Han Solo: "Hvordan er verdensrommet?"

Jøss! Du er en ekte nerd, ikke sant?

Jeg liker det. Å være en nerd krever mot.

Ser deg senere.

Far, hvor er den radiotingen din?

Radiotingen min?

Den tingen du spiller CD-er på

når du maler eller jobber i hagen.

BoomBoxen min.

Er det dét de kalles?

Før. Jeg tror de kalles avleggs nå.

Den står i verkstedet.

Den spiller kassetter, sant?

Sist jeg sjekket, ja.

Hvordan var det på skolen i dag?

Likt. Alle oppfører seg fremdeles rart.

Og du?

Hvordan har du det?

Jeg? Jeg har det fint.

Jeg klarer meg.

Så, kan jeg bruke BoomBoxen?

Ja, selvfølgelig. BoomBoxen.

Sett i gang.

Men... hold kontakten.

Greit?

Selvfølgelig, far.

Hei, det er Hannah.

Hannah Baker.

Fytti helvete!

Ikke skru på... hva det nå er du hører dette på.

Det er meg, live og i stereo.

Ingen repriser, ingen ekstranummer,

og, denne gang, absolutt ingen forespørsler.

Hent noe å spise. Slå deg ned.

For jeg skal fortelle deg min livshistorie.

Eller mer konkret, hvorfor livet mitt endte.

Og om du lytter til denne kassetten...

...er du en av årsakene.

Jeg sier ikke hvilken kassett som fører deg inn i historien.

Men frykt ikke. Om du fikk denne søte, lille boksen,

vil navnet ditt dukke opp.

Det lover jeg.

Uansett, reglene her er ganske enkle.

Det finnes bare to.

-Herregud! -Beklager.

Hva har vi sagt om å snike seg innpå?

Mente ikke å skremme deg.

Du var helt i... Hva er det du hører på?

Det... er ingenting. Det er til historietimene.

Kassetter er historie nå?