The Driftless Area

- Har du penger til bensin? - Hvor mye da?

- 20 dollar. - Jeg skal ikke så langt.

20 dollar.

Ja, ok.

Blomster til en dame?

- Ja. - Jeg tenkte vel det.

Menn bryr seg jo ikke om blomster.

Noen gjør vel det. Det er greit.

Jeg kjøpte dem i Augustine, og så brøt bilen sammen.

Trist.

Har du de 20?

Det er nok dynamoen, så hvis du kan slippe meg av -

- i neste by, så kan jeg finne et verksted eller noe.

Det er smart. Godt at jeg kjørte forbi.

Hvor skal du?

Et lite sted nord for Chartrand.

Jeg er på vei ned til San Antonio.

Jeg skal hjelpe broren min.

Han fikk tak i litt penger.

- Hvor mye da? - Flere tusen.

Titusener.

Han fant dem på bilvasken.

Bilvasken?

Ja, han sa det. Jeg trodde ham heller ikke.

Hva er det?

Narkopenger?

Uærlige penger av et slag. Så mye vet vi.

Hva om de som glemte dem vil ha dem igjen?

Det er det broren min lurer på.

Men kommer han til San Antonio, kan de ikke røre ham.

- Var han ikke i San Antonio? - Det er det jeg mener.

Kan du ikke bare stoppe oppi veien, så går jeg av der?

Nei takk. Det går bra her.

Du skal jo den veien uansett.

Hvem faen er du som forteller meg hvor jeg skal?

Det er jo rett der borte.

Og du kan sette igjen planten.

Nei. Det gjør jeg ikke.

Tror du ikke at jeg har damer?

Hva vet vel du? Jeg har damer i alle klodens hjørner.

Kloder har ikke hjørner.

Faen ta deg, din hore.

Gi meg den.

Hei.

Hvor mye er klokka?

Rundt midnatt.

Jeg kan komme tilbake senere.

Nei, nei. Kom inn.

Jeg sov bare.

Jeg har vært ute og gått i regnet.

Hva skjedde med kjæresten din? Kanadieren?

Han dro tilbake til Canada.

Så leit.

Jeg husker at du spilte.

På high school.

Jeg hørte på deg utenfor musikkrommet.

Jeg hadde en rar drøm.

Jeg gjorde det én gang.

Og jeg husker at jeg tenkte -

at lyden var så sørgelig.

Og jeg gjorde narr av meg selv fordi jeg tenkte det.

For jeg mente bare at jeg likte det.

Vil du høre om drømmen min?

Nei.

Gikk det -

som planlagt?

Den gang, mener jeg.

Jeg hadde ikke planlagt noe.

Jeg planlegger knapt nå.

Ting gikk ikke som planlagt for meg.

Jeg burde planlegge mer.

Hei.

Skal jeg spille noe for deg?

Ok.

Hvis folk virkelig lever videre i minnene våre, -

er de klar over det?

Og hadde ikke det vært ensformig?

Pierre Hunter og jeg vokste opp i Driftless Area -

i byen Shale.

De sier at de siste isbreene unngikk Driftless Area -

- og flatet ut resten av Midtvesten, -

- men lot disse steinene, elvene og ravinene bli igjen.

Ikke det beste jordbruksområdet, men bra til buejakt, -

- pengespill, og til å skrive dikt på stein.

Primitive saker.

Pierre passet aldri helt inn, men det plaget ham visst ikke.

Vi kjente hverandre ikke godt før en gang på high school -

- da jeg måtte gi ham dårlige nyheter.

Rebecca slår opp med deg.

Hun ville at du skulle vite det først.

Men du visste det før meg.

Du er jo blant de første.

Hvorfor?

Det er ikke noe hvorfor, Pierre.

Det er som det er.

Hva betyr det?

Selvsagt er det som det er.

Hvis ikke, hadde det ikke vært.

Det er en populær ting å si.

Jeg forlot aldri Shale, men det gjorde Pierre.

I alle fall en stund.

Han gikk på universitetet en god del mil herfra.

Han spilte i en strykekvartett det første semesteret, -

- men det ble kreative uoverensstemmelser.

Foreldrene hans døde det tredje året.

Først moren, -

og så faren.

Da Pierre var 24, var han blakk, så han flyttet hjem.

Han hadde bachelor i realfag og jobbet som bartender.

Det som skjedde med Pierre, er ikke en vanlig historie.

Den slutter med vold og begynner med en feiltakelse.

For å forstå den, må du vite om tre personer.

Den ene er Shane.

Han var innblandet -

- i en bilutleie -og metamfetaminoperasjon -

i Chartrand.

Han ble kalt en omreisende yrkeskriminell, -

- som om det er noe man utdanner seg til, -

og det er det kanskje.

Den andre er Stella.

En gang da vi drakk, -

- spurte Pierre: "Hva om vi hadde et språk med bare ett ord?"

Kanskje ordet er Stella.

Jeg vet ikke hvor Stella kom fra.

Det gjorde ingen.

Men hun kjente Tim Greer.

Tim var... Hva var Tim?

En eremitt, antar jeg.

Han bodde i utkanten av Shale.

Man kan si at Pierre falt for feil kvinne, -

- eller så kan man si: "Hva pokker?"

Det avhenger av hvem man spør.

Kjøttpudding.

Popular Mechanics NÅR UFO -er KOMMER.

Hva pokker?

Faen.

Hallo?

Hallo?

Jeg er på vandring gjennom livet.

Pilegrim jeg er På reisen her.

Sykdom og død det finnes ikke.

I landet som ligger der.

God kveld, miss.

Får jeg?

Vær så god. Jeg har ventet på deg.

Kjenner du meg?

Ikke personlig. Jeg hadde det bare på følelsen.

Jeg var i en brann.

Ja, det ser jeg. Hvordan slapp du unna?

Jeg husker ikke.

Slapp du unna?

Jeg er jo her.

Ja, det ser slik ut.

Ok. La oss se. Kom igjen.

Gi meg hendene dine.

Du må hjelpe meg.

Ser du bålet?

Jeg lagde det.

Det er et bra bål.

Jeg tror noen lagde et bål til deg også.

Spiller det noen rolle?

Det spiller en stor rolle.

Det var huset til tanten min.

Hun gikk alltid ned dit.

Hun sto bare og så på innsjøen.

Jeg forsto aldri hvorfor.

Hun fikk meg til å love at jeg aldri skulle bo her.

Disse tilhørte tanten min.

Ikke det nyeste fra Paris, -

- men det holder til vi får kjøpt noe skikkelig i byen.

Prøv den.

Begynn med stangen, -

- og så legger vi på vekter etter hvert.

Jeg skal fortsette.

Jeg kjøpte dem i sportsbutikken.

Og ta disse.

- Hva er det for slags piller? - Det er urter.

Ta én om dagen.

Og så blir jeg bra?

En stund, så. Men du vil ha mer enn det.

Ting må tilbakejusteres. Til grunnleggende prinsipper.

Hva er det jeg prøver å si? Balanse.

- Brannen? - Den som gjorde dette -

må betale.

Hvem er han?

Jeg aner ikke.

Hvordan finner jeg ham da?

Det gjør du ikke.

Ikke jeg heller.

Vi kan prøve.

Nei.

Det må være en vanlig person.

Fra klar himmel.

For det krever noe tilfeldig for å finne noe tilfeldig.

Det må være en som ikke vet noe om dette.

- Fin tur? - Ja, fin tur.

Du, -

hadde du en hund i denne?

Nei.

Hundre dollar for støvsuging hvis du har hund.