The Good Son

Hitover!

Spark den!

Ja!

Jack, jeg ville bare si at det ikke går særlig bra med henne nå.

Tilstanden er blitt verre. Jeg har gitt henne noe mot smertene.

Mark?

Hei skatten.

Hei mamma.

- Hvorfor vekket du meg ikke? - Jeg syntes du burde sove.

Vil heller se deg.

- Har pappa fortalt deg alt? - Ja.

Jeg vet at du kommer til å ha det bra.

Mamma...

Jeg kommer alltid til å være hos deg, Mark.

Alltid.

Jeg er glad i deg.

Jeg er glad i deg også, mamma.

Du kommer ikke til å dø, mamma.

Det lover jeg.

Du skal ikke dø, fordi jeg kommer ikke til å la deg dø.

Av jord er du kommet, til jord skal du bli, av jord skal du igjen oppstå.

Herren velsigne henne og bevare henne.

Herren la sitt åsyn lyse over henne og være henne nådig.

Herren løfte sitt åsyn over henne og gi henne fred. Amen.

Jeg kan ikke reise fra ham.

- Han trenger meg. - Det er to uker, Jack.

Jeg klarer ikke å gjøre det.

Det er ikke som om du etterlater ham sammen med fremmede.

Jeg er broren din. Vi er familie.

Du sa at om du fikk denne avtalen i Tokyo, ville du og Mark være sikret.

- Du trenger aldri å dra fra ham igjen. - Jeg ønsker bare det som er best for ham.

Jeg vet det er tøft, men dette er sjansen din, Jack.

Du må gjøre det, både for din egen og Markus skyld.

Dessuten vil det være bra for ham å være sammen med andre unger nå.

Jeg kommer til Maine med ham selv.

Vi trenger å tilbringe litt tid sammen.

Hei du, annenpilot.

Om du noen gang blir lei av å bombe universet,

så går du glipp av mye bra her.

Mark, jeg vet at du har det vondt... men ikke steng meg ute sånn som dette.

- Hun kommer tilbake. - Nei, Mark.

Kanskje ikke som seg selv, men hun kommer tilbake.

Mark, jeg savner henne også.

Men hun er borte.

Nei.

Mark.

Mark.

De er her.

- Dere klarte det. - Å himmel. Elleve stater på tre dager.

- Connie, hils på onkel Jack. - Hallo onkel Jack.

- Hun er nydelig, Wallace. - Som moren sin.

- Hvordan går det, Mark? - Rimelig bra.

- Mamma sa at jeg kan vise deg huset. - Hun får det alltid som hun vil.

Det går nok bra, Jack.

Mamma. Gjett hvem som er her.

- Mark? - Hei.

Å, milde moses. Så stor du er blitt!

Jeg kan ikke tro at det er gått ti år.

Jack.

Hei. Jeg setter virkelig pris på alt dere gjør.

Janice ville ha gjort det samme.

Henry. Kom ned hit.

Gjestfrihet, Henry.

Her. Jeg laget to stykker, sånn at vi kan være brødre.

Å vel, som om det ikke var nok med én.

Greit. Vet du, jeg snakket med Alice Davenport i dag tidlig.

Hun er terapeuten som jobber sammen med Wallace på sykehuset.

Hun sa at hun gjerne ville snakke med Mark mens du er borte.

Jeg tror det er lurt. Jeg klarer ikke å nå inn til ham.

Har alle det de trenger?

Jovisst, mamma.

Dette er virkelig nydelig.

- Vil du ha litt salat, Jack? - Gjerne.

Visste du at de har revet ned fyret?

Å nei. Det gamle på neset? Jeg var så glad i det gamle stedet.

Ja, det var vi også.

- Er det ikke der dere to først... - Først hva?

Det er... der faren deres og jeg hadde vår første piknik.

- Nei, det er ikke nok. - Hei, da klarer vi det.

Nå må du få ut det som er inni. Det er der denne kommer inn.

Sånn.

Henry, vær snill.

OK, vent.

Jack. Jeg tror han kommer til å klare seg bra.

Ja.

Mark, du forstår det, ikke sant?

Jeg drar fra deg nå slik... slik at jeg aldri må dra fra deg igjen.

To uker, kanskje mindre.

Så opp med humøret.

Det er vinterferie. Det eneste du må gjøre er å leke med Henry og du får det fint.

Jeg er glad i deg pappa.

Jeg er glad i deg også.

Vi kommer til å være sammen igjen veldig snart.

Det lover jeg.

Gi meg et kyss.

Jeg er glad i deg.

Adjø pappa.

Granat!

Ikke så fort. Hva med litt frokost?

- Sov du godt i natt? - Ja.

Ja? Henry holdt deg ikke oppe hele natten med skravling?

- Nei. Det gikk fint. - Bra.

Vi er veldig glade for at du er her, Mark.

Hei, Mark. Kom igjen. Kom an.

- Ser deg til lunsj. - Takk.

Mark.

Bra titta mot. Tilbake til meg.

Har du høydeskrekk?

- Nei. - Bra.

Ser deg på toppen.

- Kommer du? - Klart.

Kom igjen, det er lett.

Hjelp meg opp-

Tror du at du kan fly hvis jeg slipper deg?

Hjelp.

Hold opp!

Hei, Henry, granat!

Å ja? Se på dette.

Flott skudd.

Ja!

Hei! Hva i helvete er det dere gjør?

- På tide å dra. - Kom tilbake, drittunger!

Hei, vent Henry!

Kult.

Hva har du i skrinet?

- Prøv. - Du får kreft av dem.

Hvem bryr seg om det? Du skal dø allikevel.

Så du moren din etter at hun var død?

Jeg ville det. Jeg fikk ikke lov.

Du skulle ha truet deg til det. Det er viktig.

Folk liker ikke å snakke om døden. Det er derfor du må undersøke.

- Det er vitenskapelig. - Det føles ikke sånn.

Hvordan så moren din ut den siste gangen du så henne?

- Ganske blek. - Ganske blek.

Jeg kikket nøye etter da lillebroren min, Richard, druknet i badekaret.

- Broren din druknet? - Han var helt blå.

Du skulle ha sett på øynene og leppene hennes,

og kjent på huden hennes - om den var varm eller kald.

- Hold kjeft om moren min. - Ikke bli sinna.

- Jeg prøver å være vitenskaplig. - Skal jeg slå deg, eller?

Prøv deg...

og jeg kaster deg ned der.

Å. ja?

Hør, jeg beklager.

Det var teit av meg. Jeg vet hvordan jeg ville følt meg om jeg ikke hadde noen mor.

Venner?

OK.

- Jo, men den typen var skummel. - Ja, og stor. Du var bare...

Du var hvit, og du var som...

Greit folkens, det er sent. Gi dere nå.

Jeg mener det. Ikke et pip til.

Pip! Pip!

Du, Henry.

- Hva? - Det var gøy i dag.

Det blir enda bedre i morgen.

- Du, har du noen gang lest Skjelettmannen? - Hvem?

Han er en kul superhelt, som du ikke kan drepe for han er allerede død.

- Leser du aldri tegneserier? - Nei, de greiene der gjør deg skrudd i hodet.

Kjekt å møte deg!

Kom igjen!

Nei!

Henry, kom igjen. Vi drar.

Jeg er så glad i den bikkja.

- Er ikke det moren din? - Jo. Hun er alltid der ute.

- Hvorfor? - Hun går opp dit for å tenke på Richard.

Ganske merkelig, hva?

Kom igjen. Jeg vil vise deg den nye oppfinnelsen min.

Kom igjen.

- Hvor skal vi? - Til skuret mitt.

Kjempeflott. Hva er den til?

Jeg brukte tre måneder på å lage den. Nydelig, hva?

Du trekker kabelen tilbake hit og du lader der borte.

Ta en bolt. Kom igjen. Lås og lad opp.

Nå har...

vi kattepusen i sikte.

Ikke treff henne. Bare gi henne en støkk.

Jovisst.

For et flott skudd.

Ja. Men siktet er ikke riktig ennå.

FAMILIERÅDGIVNING

Vet du, dette er en hyggelig avveksling.

De fleste av pasientene mine vil bare prate.

Jeg har bare ikke noe mer å si.

Faren din tror at du har det.

- Han vil at jeg skal prate om moren min. - Noen ganger hjelper det.

Jeg kan takle det.

- Kan du? - Jeg må det.

Hvorfor?

Fordi når du lover noe,

når noe er din skyld...

Hva gjorde du?

Jeg lot noen dø.

Mamma?

Mamma?

Mark?

Skatten min,

hva er det?

Det er deg.

Du kom tilbake.

Jeg visste du ville komme tilbake.