The Messenger (Kurier)

Femte året av tidenes dødeligste krig.

Nazi-Tyskland er svekket, men virker fremdeles uovervinnelig.

Stormaktene planlegger den nye verdens grenser.

Polen kan enten bli fritt eller slave under Sovjetunionen.

Polakkene er klare til kamp.

Polsk hjemmefront venter på at London gir klarsignal til oppstanden.

Kappløpet mot klokka begynner...

Ut!

Herr offiser.

Datteren min er bare seks år.

Jeg lærer henne tysk.

Hun kan synge for dere.

Jadzia.

Syng.

- Er du folketysker? - Nei.

Jeg har studert kunst i Wien i fire år.

Kun én side er den rette. Du har et valg.

Jeg forstår ikke.

- Skal vi gå bort dit? - Bestem deg.

Denne eller den andre.

Hvorfor?

Denne eller den andre?

Jeg kan ikke.

Velg! Spiller det noen rolle? Halvparten av oss må dø!

Nei.

Halvparten må dø.

Krone-dere. Mynt-de andre.

Det går bra.

Mynt. Disse blir værende.

På min ordre! Oppstilling!

Helomvending!

Lad!

Legg an! Fyr!

- På tide. Hvordan går det? - Ikke så verst.

Et øyeblikk, bare.

Hei, smukka. Hva sier du til å gå ut med meg?

- Ikke skap deg, Tom. - Nei takk.

Få se på deg.

Offiserer!

Pass dine egne saker.

Far oppdro meg til en gentleman, dermed er dette min sak.

- Tom, la det være. - Du hørte ham. Han er ikke engelsk.

- Hva sa du? - Du hørte godt hva jeg sa, løytnant.

- Du er ikke brite engang. - Jeg er ikke det.

Men jeg er en god venn av oberstløytnant David Schilling.

Etter uniformen å dømme er han din overordnede. Vil du fortsette?

Tom, det er ikke verdt det.

Kom, nå går vi.

Jeg er her fremdeles, smukka.

Jeg setter meg her. Jeg er skrubbsulten.

Kompis, kan vi få servering?

Har du noe imot at jeg setter meg? Jeg har fått nok av offiserer i dag.

Jeg må nok tilstå at jeg også er offiser.

Løytnant Jan Kwiatkowski, den polske hær.

Polakk? Jeg tar sjansen.

Dorothea Andersson. Doris.

Sitt ned.

Kjenner du virkelig deres overordnede?

Ærlig talt, nei, men la meg vise deg noe.

Jeg er god til å huske navn og ansikter. Og jeg kan jo offisersdistinksjonene.

Jeg vil si på vegne av de ansatte at De er meget velkommen her.

Takk.

- Bor du her på hotellet? - Nei, like ved, i Burleigh Street.

Jeg har ikke eggkuponger, så jeg spiser her.

Jeg har heller ikke det. Jeg kom akkurat fra Sverige.

Jeg kjenner ingen her.

Jeg skulle gjerne bydd på frokost, men jeg må dessverre forlate England.

Statsminister?

Jeg ventet deg ikke.

På reisefot?

Ja, til Skottland. For å trene på fallskjermhopping.

- Så hopper jeg tilbake hit. - La oss dra.

Bli med meg. Og ikke et ord om dette.

Ikke si det til noen, om de så kapper deg i småbiter.

Det er en statshemmelighet. Ikke et ord til noen!

Engelskmennene er ikke fornøyd. Du presser for hardt på.

Ikke hardt nok. Jeg har prøvd å få til et møte med Churchill i seks måneder.

Men som polakk har jeg ingen sjanse til å få et møte.

En sovjeter ville ha en bedre sjanse.

Det er som det er.

Kun tyskerne gir ham mer bryderi enn vi gjør.

Mine herrer, følg meg.

Statsministeren tar imot dere om et kvarter.

Dere får 12 minutter av hans tid.

Hvordan fikk du til det?

Jeg er polsk statsminister.

Teknisk sett har han og jeg samme stilling.

Men han møter oss i en fremmeds hjem.

- Kan jeg hjelpe deg? - Nei takk.

Jeg er på vei til enheten min, trengte en pause.

- Papirer, takk. - Har jeg gjort noe galt?

Jeg er amerikansk offiser.

Jeg har papirene mine her et sted.

"Donnerstag" betyr torsdag. Du var dyktig.

- Herr statsminister. - Winston.

Får jeg presentere løytnant Jan Nowak, rett fra Warszawa.

Nowak! Så du har

på mirakuløst vis kommet deg ut av Warszawa?

Og nå vil du tilbake?

Hva slags kurer ville jeg vært om jeg bare reiste ene veien?

Si til folkene i Warszawa at vi er og alltid vil være

venner av Polen. Men landet er nå en del av det sovjetiske krigsteateret.

Derfor er ingen militær innsats der mulig

uten sovjetisk tillatelse.

Statsminister, spørsmålet er ikke om Polen skal søke seg mot øst eller vest.

Sovjeterne vil gjøre Polen til sin 17. republikk. Det står om landets frihet.

Noe Hans majestets regjering og den forrige statsministeren...

Nowak! Jeg sender ikke flyvåpenet

eller Sosabowskibrigaden inn i Warszawa.

Hjemmefronten deres må glemme denne oppstanden...

...og avvente hva sovjeterne gjør.

Vi vil bli okkupert av Sovjet i ti år.

Ikke nødvendigvis.

Jeg har et forslag til Stalin. Bare Bór hjemme i Polen kan hjelpe meg.

Her i London er vi maktesløse. Bór må forstå det.

- Så jeg kan påvirke Stalin. - Påvirke?

En aksjon.

Åpen kamp mot tyskerne. Om Warszawa.

Det er selvmord. Forsto du ikke hva Churchill sa?

Det er ikke opp til deg.

Din oppgave er å overtale Bór til å starte en oppstand på egen hånd.

Uten tillatelse ovenfra.

Samme hva Churchill mener om det. Er det oppfattet?

Ja, statsminister.

Dra til treningen nå. Vend tilbake til Warszawa fortest mulig.

Klare?

Kom igjen, løytnant! Er det ditt første hopp?

Mitt tredje og forhåpentligvis ikke siste.

Målet i sikte!

Løytnant! Hold armene mot brystet!

- Løytnant! Er du uskadd? - Jeg tror jeg brakk armen.

Du får ikke hoppe igjen før krigen er over.

Obersturmbannführer! Du er tilbake?

Det kan man si. Himmler sendte meg.

Jeg bruker kontoret ditt.

Disse ble sendt av vår agent i London med diplomatpost via Madrid.

Veldig bra tegnet.

Men hvorfor tok han ikke et fotografi?

En pen, ung mann med arisk utseende.

Hvorfor ser vi på ham?

Den pene, unge mannen er løytnant Jan Kwiatkowski.

For et halvt år siden dro han til London via Stockholm

med hjelp av organisasjonen "Zaloga." Din informant...

Jarach.

Jarach har rapportert at de alt har smuglet dusinvis til Storbritannia.

Hva er så spesielt med ham?

De har smuglet inn Kwiatkowski to ganger. To ganger i samme retning.

En kurer...

Ja vel...

Hvem traff han i London?

Mikolajczyk, Anthony Eden og Churchill.

Ja, Sir Winston Churchill.

Hvem møter han i Warszawa?

- Witze? - Bór.

Mine herrer...

Reichsführer har sendt meg for å få tak i hjemmefrontens leder

før russerne erobrer Warszawa og ledelsen faller i deres hender.

Vil russerne erobre Warszawa?

Sturmbannführer, du er etterretningsoffiser.

Ikke hent din informasjon fra Reichsministers radiotaler.

Denne Kwiatkowski...

Om Gud virkelig er på vår side, kan vi snu krigslykken.

Statsministeren vil møte deg.

Hva har du gjort?

Armen blir nok bra igjen.

Men fallskjermhopp er utelukket. Jeg må reise sjøveien via Stockholm.

Og hvor lang tid tar det?

I morges gjorde de allierte landgang i Normandie.

Det er uhyre viktig at vi skaper en relasjon til sovjeterne.

- Og så brekker du armen? - En relasjon? De vil invadere oss.

Jeg blåser i hvordan, bare kom deg til Bór straks!

Ja, herr Reichsführer.

Kwiatkowski er vår beste mulighet til å få kontakt med Bór.

Ja visst.

Vel talt, herr Reichsführer.

"En enkel kurer kan være Herrens budbringer."

For en idiot.

Warszawa...

Bare vent.

Forsiktig, løytnant. Vi har venstrekjøring.

Det var ikke offiserens feil, men den jævla yankeen bak rattet.

- Idiotisk... - Unnskyld?

- Ser en tysk spion sånn ut? - Jeg har aldri møtt en. Har du?

Forsvarssjefen er ikke her. General Tatar møter deg.

Følg meg.

Jeg er her for å møte forsvarssjefen.

Har du ikke hørt det? Forsvarssjefen er bortreist noen måneder.

- Hva gjelder det? - Jeg må tilbake til Warszawa.

Beklager, jeg har dårlige nyheter.

Gestapo sprengte "Zaloga".

Veien via Stockholm og Gdynia er stengt.

Om det var alt...

General, jeg hørte snakk om en luftbro fra Brindisi til Tarnów.

Det fins en luftbro.

For høye tjenestemenn og avgjørende leveranser.

For V-2-missiler mot London, og ikke for deg.

- Får jeg minne generalen på... - Det får du ikke.

Jeg bestemmer her. Du er ikke så viktig.

Jeg kommer ikke til å stoppe deg. Reis til Brindisi når du vil.

Akkurat som alle andre. På et skip, over havet.