Guns & Gulaabs

Jeg kan ennå ikke tro det.

Drepe to mennesker etter hverandre.

Og så med en fastnøkkel. Hvordan klarte du det?

Du skulle ikke bli som faren din!

"Hva ville Lekha synes hvis jeg ble kriminell?"

Tenkte du ikke på Lekha før du drepte dem begge?

Hvorfor kjefter du på meg? Spør ham.

Han snakket dritt om faren min.

Du kunne ha snakket dritt om mødrene deres.

Du kunne ha slått dem. Var det nødvendig å drepe dem?

Jeg ville omfavne ei søt jente, ikke en død kropp!

Livet mitt suger faen meg!

Det andre liket er der ennå.

Ja, Herkules med fastnøkkelen.

Det er fordi du drepte ham midt på veien.

Bra at brødrene mine trakk fastnøkkelen ut av øyet hans.

Håper brødrene dine kan holde på en hemmelighet.

De er brødrene mine. De er som meg.

Og du burde takke dem.

Takk dem fordi de hjalp oss.

Løft ham opp.

Ellers ville du ha vasket bort blod fra verkstedet i to dager.

Kom igjen.

-Én. -Én.

-To. -To.

-Tre! -Tre!

Du må blidgjøre stjernene.

Du blir rævkjørt av Mars, Saturn og Venus.

Hva har de med det å gjøre?

Det var deres feil.

-Skjønner dere ikke? -Trekk tilbake.

-Trekk tilbake. -Legg det her.

Se hva jeg har i hånden!

Melon!

Dette er ikke en vanlig melon, men en magisk en.

Jeg skal få melonen til å forsvinne med magien min. Applaus!

Utrolig.

Sol! Kom og ta bort denne melonen!

Hvor er melonen? Hvor er den?

-Den er borte. Hvor er melonen? -Hei!

Hvordan kom melonen hit?

Utrolig!

Takk, mine herrer!

Gulaabgunjs folk, vennligst vis meg deres godhet.

Ikke vær hjerterå.

Hvis dere går uten å donere,

vil kanskje den magiske melonen rive opp rumpene deres.

Gi rikelig, så unngår dere problemer.

Hva smiler du av?

Jeg tenkte på melonen i noens rumpe.

Melonen ville knust, og rumpa også.

Har du hørt om løven i Khirsu?

Denne kloen tilhører den menneskeetende løven.

Den venter på den rette.

Denne dyrebare tingen er uvurderlig.

Men for deg, min venn, vil den bare koste 1000 rupi.

Og ikke en rupi mindre.

Ikke én, men 900 mindre. Gi ham 100 rupi.

Ha den på deg.

Så lenge du har den på deg, kan ikke fiendene dine røre deg.

De kan ikke røre deg.

Jeg kjøpte det for stilen, ikke mot fiender.

Hvordan ser jeg ut?

Akkurat som Baba.

-Noe nytt? -Ikke ennå.

Men i landsbyen sies det at det var en mekaniker.

Vi leter etter ham.

Du ser godt ut, Arjun.

-Så sint. -Hvorfor er du her?

-"Du ser også godt ut, Yamini." -Hvorfor er du her?

-Jeg er her for å møte deg. -Hvorfor det?

Hva om jeg sier at det er fordi jeg savnet deg?

Slutt. Du dro uten å si et ord.

Jeg lette etter deg overalt.

Du forsvant som om ingenting betydde noe.

Burde jeg ikke være glad for at du lette etter meg?

Hva prøver du å gjøre her?

Arjun, jeg sa at jeg er her…

Du er ikke en sånn som jakter på noen.

Jeg kjenner deg såpass.

Hva er det? Si det.

Noen vil møte deg.

Ring dem.

Dere ser ikke ut som folk som ofte er i tempel.

Du ser ikke ut som en som bader hver dag.

-Synet bedrar. -Hva vil dere?

-Vi er her for å be. -Om hva da?

-Om å bli fri fra synder. -Hva slags?

Alskens synder. Fra løgn til å ha…

Spist kjøtt.

Gud tillater det ikke. Én bønn kan bare rense én synd.

Gud må vite hvilken synd den hengivne vil ha tilgivelse for.

Men Gud er allvitende. Han vet alt.

Jeg tror det er mannen mellom Gud og meg som vil vite det.

Hør her. Dere er her for å få hjelp av meg.

Ikke prøv å være smart, ellers…

Vi har kommet for å søke Gud fordi han sendte to menn til Guds bolig.

-Pris… -Shiva!

La oss dra.

Hør her. Hvor skal dere? Hva er det som haster?

Gud er der alltid, men dere trenger ekstra beskyttelse.

To slags folk er en trussel mot mennesker.

De levende og de døde.

Dette beskytter mot de døde, og dette mot de levende.

-Vi trenger det mot de levende. -Hvor mye?

Tretti rupi. Det gir beskyttelse i 24 timer.

Og ta dette for beskyttelse i fire dager.

-Hvor mye for det? -Femti.

For 50 rupi får man fem liter bensin til mopeden.

Bensin redder ikke livet ditt. Betal ham.

Her.

Ta det på.

Hør her.

-Hva er det? -Fram til saken roer seg,

burde dere gå i skjul.

I skjul? Hvorfor solgte du oss dette da?

At man har Gud med seg, betyr ikke at man bør gå opp til en løve.

"Kom igjen, løve, spis meg." Hva?

Han har rett. Gud har millioner av følgere.

Hvis Han ikke hører deg i tide, er du død.

-Bli med meg. -Hvor skal vi nå?

Dit hvor beskyttelse er garantert.

En levende rustning.

NARKOTIKABYRÅET

Hallo, Mr. Ganchi.

-Hvordan går det? -Hallo, Mr. Arjun.

-Hvordan går det? -Bra. Vil dere ha noe?

Gi oss to te.

Hent det.

Beklager. Vi har kommet uten avtale.

Vi var i nærheten, så vi tenkte å møte deg.

Ikke noe problem.

Hvordan kan jeg hjelpe dere?

Det var det vi kom for å spørre om.

Hva mener du?

Mr. Arjun, Gulaabgunj er som hjemmet mitt.

Og du er en gjest i hjemmet mitt.

Så hvem er ansvarlig for å vise deg gjestfrihet?

Mr. Ganchi.

Hvis du trenger noe, når som helst,

hva som helst, så ikke nøl med å ringe meg.

Greit. Takk.

Men takk Gud, alt er bra.

Men likevel, om du trenger noe.

Hva som helst…

Som hva da?

Hva som helst.

Jeg forstår ikke.

Mat, vann, tak over hodet, seng, klær, musikk…

Jeg har alt.

Man kommer tomhendt til verden, og man dør tomhendt.

Jeg er en enkel fyr.

Jeg vil ikke ha mye i livet. Jeg er fornøyd med det jeg får.

Jeg vil anbefale at du prøver det samme.

-Hva da? -Nøysomhet.

Nøysomt levesett, høye tanker.

Jo enklere liv, desto mindre stress.

Du har gitt meg et godt råd, Mr. Arjun.

Men den jævla saken er at jeg er for gammel til å lære nye triks.

Jeg kan ikke endre på det jeg er vant til.

Du må møte overbetjenten i byens politi,

-Mr. Mishra. -Mr. Mishra.

Da han var ny her, trengte ikke han mye heller.

Jeg vet ikke hvorfor, men behovene hans vokste med tiden.

-Han er en jævel, men anstendig. -Han er som familie.

Når noe plager ham, kommer han til meg for å få råd.

Når en så høytstående betjent ber om hjelp…

-Sier vi ikke nei. -…hjelper jeg ham.

Samme hvordan, men jeg hjelper ham.

Og når vi ber om en tjeneste til gjengjeld, gjør han det.

Vennskap.

Fantastisk.

Venner må hjelpe hverandre.

Men når man tar imot hjelp, begynner de å få forventninger.

Og derfor lar jeg ikke vennskap undergrave jobben min.

Når vennene mine ber meg om hjelp, sier jeg:

"Ikke forvent noe fra meg, rasshøl.

Jeg tjener myndighetene, og er ingens venn eller slektning."

Alle er alltid sinte på meg.

Men sånn er jeg. Hva kan jeg gjøre?

-Noe er galt med brevet. -Hva?

Må være noe upassende.

Siden Lekha var så sint på meg.

Én ting om gangen.

La oss tenke på kjærlighetshistorien din etterpå.

Ja, hva vil du?

-Vi vil møte Mr. Ganchi. -Han møter ikke hvem som helst.

Vi har en grunn til å møte ham. En viktig en.

Si hva som er så viktig.

Har noen stjålet kjæledyret ditt?

-Eller kona di? -Jeg drepte to menn.

Hvilke to menn?

Vent litt. Sherpur-fyrene?

-Du drepte dem med en skrutrekker? -Ja.

Nei, en fastnøkkel.

Seriøst? Du er en stjerne. Du er en sensasjon i Gulaabgunj.

-Seriøst? -Ja.

En gentleman på utsiden, men et monster på innsiden.

-Hva heter du? -Tipu.

-Bunty. -Suneel.