The Gentlemen

- Gi meg ti minutter, Ray. - Javel.

- Bobby. - Sjef.

- En øl og et solegg. - Kommer.

Hvis du vil være jungelens konge, er det ikke nok å agere konge.

Du må være kongen. Det får ikke herske noen tvil.

For tvil fører til kaos og din egen undergang.

Hei, elskede. Vi to skal på date i kveld.

- Kl. 21 på River Café. - Kl. 21 på River Café.

Hvem er hos deg? Ros, hvem er hos deg?

Klink, klink.

- Fletcher. - Buenos tardes, Raymondo.

Jeg burde dolke deg med den jævla kjevla der.

Ikke vær ei bitterfitte nå. Jeg vil bare ta en drink med deg.

Jeg har et møte på lørdag på yndlingsavisen din -

- som den beste privatdetektiven på denne lille flekken.

"God kveld, mine damer og herrer." De vil legge 150 000 på bordet -

- for litt skitt. Bra for meg, men i dette tilfellet -

så er det ille for dere.

Big Dave, vår fremragende redaktør, nærer en forferdelig antipati -

- mot sjefen din og den søte selskapsblandingen av venner han har.

Han vil ødelegge ham, og alle som smisker for ham.

Forsiden. Bang. Blod og fjær overalt, skatt.

Kom til saken, Fletcher.

Sjefen din har veldig dype lommer, -

- og jeg vil oppfordre ham til å romstere litt nedi dem.

Hva faen mener du?

Er dere så greie å skjenke meg 20 millioner pund, så får dere alt.

Minnebrikker, adressebok, opptak. Alt.

Og et beskjedent lite filmmanus jeg selv har skrevet.

Vent litt. Vi gikk nettopp fra 150 000 pund til 20 millioner.

- Det er mye på 30 sekunder. - Men dere er heldige.

Det er ingenting i forhold til det jeg kunne og sikkert burde kreve.

Du er gudskjelov ikke grådig, Fletcher, din innbilske fitteræv.

Jeg liker at du snakker griseprat.

Jeg kjenner at jeg svulmer. Ta en drink med meg. Den er skikkelig god.

Jeg har slått den opp i en app. 1500?

Tenk at man kan bruke så mye penger på en flaske whisky.

Nå får du en historie som viser hvorfor prisen min er det den er.

- Bli med og lek med meg, Ray. - Jeg vil ikke.

- Vær så snill? - Nei.

Bli med og lek, for faen, Ray.

- Okay. - Herlig.

Tenk deg en karakter som i en bok, et teaterstykke -

- eller en film, men ikke digital, ikke på en minnepinne.

En analog film, en kjemisk prosess. Hold filmen kornete.

Gammeldags 35 mm film.

Jeg ser dette gjennom en linse, og jeg mener ikke en liten skjerm.

Dette er ikke TV, Raymond. Det er det gamle kinoformatet, -

- det vi i bransjen kaller anamorphic eller 2.35:1, -

- og du skal bli med på en filmatisk reise, -

- for dette er en vakker, vakker kino-opplevelse.

Sånn. Kamera går.

Her kommer vår helt. Han er vakker. Han er gudeskjønn.

En gyllen adonis, en pen drittsekk. Han heter Mickey Pearson.

Mickey har en unik forhistorie. Født i USA, vinner av Rhodes-prisen.

Født intelligent, men fattig. Det er langt fra USAs underklasse -

- til det 1000 år gamle universitetet i Angleterre, -

- der han studerer hortikulturens svartekunster.

Men han tok aldri eksamen, -

- fordi han fant sitt kall. Et uskikkelig kall.

Han er en kjeltring, som begynner å selge lykkens urt -

til rike overklassevenner.

Og han ser at han er ganske god til det. Han har klare mål, -

- og han kan surfe i de øverste sosiale lagene.

Han visste hvordan man dro fordel av sine fordeler.

Han var et sultent dyr. Han var voldsom og skånselløs.

Snedig og slu. Karismatisk og klok.

Men han måtte gjøre stygge ting for å etablere seg -

- og vise at han ikke var skapt av tannlege, helsestudio og solseng.

Han hadde det ikke bare i kjeften.

Han hadde motor under panseret. Og en pistol.

Så han har ikke helt rene hender. Han har virkelig slått seg frem.

Det var i unge år. Tøylesløs og full av pågangsmot.

Hva er han god for i dag? 100? 200? 500 millioner?

Men nå blir saken innfløkt. Han står ved en korsvei i livet.

Middelklassespak, og middelaldersvak.

Blodtørsten er mettet. Han er blitt blaut.

Han vil ut av bransjen.

Og han har funnet en perfekt kjøper. Hardt klipp, takk, -

til en gallamiddag.

Takk til Michael Pearson for hans grenseløse giverglede.

Mickey har kultivert et særlig forhold til den lærde -

- og fordomsfrie Matthew Berger. Ja, Raymond.

Jeg vet om den rike jødiske cowboyen som bidrar til dramaet her.

Og takk til Matthew Berger, som sjokkartet donerte nok til -

- at vi kan bygge hele avdelingen for kognitiv terapi.

De har møttes før. Faen vet hvor.

Kanskje på årskongressen for narkobaroner i Las Vegas.

De har småhandlet litt, men nå skal den store handelen i hus.

Det var uventet, Matthew. Nå forstår jeg at du fikk bordenden.

Den snek du forbi meg. Slem pike.

- Bare for å slå an hos de fine. - Jeg slår an så ofte jeg kan.

Og du forstår betydningen av å være korrekt antrukket.

Ja. Det er viktig å ta eierskap til alle livets bestanddeler.

Kanskje aller mest når det gjelder antrekk.

Hver stil har sin levetid, og hver levetid sin strategi.

Nå gneldrer alfahundene. De snakker ikke om klær, Raymond.

De er som bikkjer som snuser på hverandres intellektuelle rasshøl.

God gammeldags pikkmåling.

Jeg gleder meg til å handle med deg.

- Vil dere unnskylde oss? - Selvsagt.

La oss si god natt til verten.

- Hva syns du? - Jeg er ikke sikker.

- Deres nåde. - Han er en rev. Uberegnelig type.

Stol på meg. Slipp ham inn i hønsehuset, -

så er det blod og fjær overalt.

Etter fasanjakten på gården begynner de å like hverandre.

Det ser jævlig bra ut, Ray.

Jeg er imponert over foretaket ditt.

Jeg aner ikke hvordan du gjør det, og jeg er i pot-bransjen selv.

Hvordan dyrker du 50 tonn superskunk uten at noen finner ut hvordan?

Smigrende, Matthew.

Jeg tipper den enorme hjernen din går på høygir for å finne svaret.

Man må anerkjenne det geniale. Få høre tallene igjen.

200 millioner i omsetning per år. 100 millioner i profitt.

Men det vet jo staben din godt. De har finlest tallene i månedsvis.

Jeg vil selge deg alt for 400 millioner.

Men det visste du alt. Hopp inn.

Jeg kan ikke gå i detaljer, men det sto mye penger på spill.

Hva er det verd å ha makten til å kunne stoppe dette som foregår?

En grådig mann ville krevd halve salgsprisen, -

- men den kloke vet at 20 millioner pund -

- er akkurat såpass ulevelig at alle kan leve med det.

Du er en slu og kreativ snok, som klekker ut en plan som denne.

Ja, men det var ikke min plan. Det var Big Dave sin.

Han leide meg til å se på Mickey.

Grave i skrotet etter synder i rotet.

Mickey Pearson, den kvalmende yankeegangsteren, han gruser vi.

Han har visst fått en ny venn. Lord Pressfield.

Spørsmål: Den Lord Pressfield? Hans nåde? Hertugen?

Ja. Som engang var nummer fire i tronfølgen.

Pearson har visst presset seg opp i den feite overklasseræva hans.

Oppgaven er din, Fletcher. Jeg trenger en kreativ snushane.

- Du er min yndlingsblodhund. - Husk hvem du snakker til, Dave.

- Det vet jeg, Fletcher. - Sjekken må ikke skuffe meg.

Tallet er 150 000.

Han vil få has på ham, men jeg vil gjøre dere en tjeneste.

Og dere får jo noe for pengene. Dere kan skrive manus til en film.

Vi kan skrive sammen. Vi kan være partnere.

Dere har lært meg at man må sørge for seg selv, og nå er det min tur.

Jeg er jo i livets høst, Ray.

Hvorfor vil Big Dave ta sjefen min?

For to måneder siden fikk Mickey Dave til å føle seg som en idiot.

Henry. Mickey.

- Hvordan det? - Han ville ikke ta ham i hånden.

- Dave. Daily Print. - Ja.

Nei, redaktør i Daily Print.

Dave hadde hengt ut en av Mickeys lorder.

Lorden hadde hygget seg med en av sine spreke unge lakeier.

Skandalen kostet ham jobben og pensjonen. Så stakk kona.

Og barna vendte seg fra ham. Dave kan være en skikkelig dritt.

Men ingen gjør ham noe. De er redde for at Dave skriver om dem.

Men Mickey har enorme baller. Han ydmyket ham -

- foran en klasse Dave ville tilhøre. Lorder og ladyer.

Folk som Mickey omgås med selvfølgelighet.

- Unnskyld, mine herrer. - Som å rive pikken av Dave.

- Han ba deg visst dra til helvete. - Lufta gikk helt ut av ham.

- Det er da ingen grunn til hevn. - Han vil se Mickeys blod.

Og det ville han klart, hvis det ikke var for ...?

Du er en skitten lystløgner, og nå skal du gå.

Gi deg. Nå bare smører jeg deg med glidemiddel.

Det er en grunn til at hverken Matthew eller noen andre -

- klarer å skjønne hvordan Mickey gjør det han gjør.

Hvordan dyrker du 50 tonn Hvit Enke Superior i året?

Det krever plass. Plass hvor? Og å gjøre det i hemmelighet?

Du kan ikke bare grave et hull og slenge nedi 200 containere.

Du må være kreativ. Ha en egen fremgangsmåte.

Problemet er at det ikke er mye jord i dette landet.

Og det er offentlig adgang til privat jord.

Folk har rettigheter. Hundeluftere. Ja, bare jogg videre.

Turstier, allemannsrett, friluftsfolk, grevlingens venner.

Og hver eneste nysgjerrige idiot med altfor mye tid.

God morgen.

Og de har grupper, fora, møter, sosiale medier, -

- og de elsker å sladre om folk som klipper gress uten løyve.

Og så er det helikoptere, droner, Google Earth, -

- kulturarvsteder, menighetsråd og så videre og så videre.

Og det er før du har fått lagt inn strøm.

Så hva er Mickeys unike metode?

Hatten av for hvor dristig, elegant og stilig det er.

Og hva er det for en metode?

Du må forstå kulturen for å forstå mannen.

Adel, aristokrater. Hertuger, hertuginner, lorder og ladyer.

Masse jord og ingen penger. Hus å vedlikeholde, sølv å pusse.

Kontanter er uimotståelige -

- for den klassen som fikk juling av venstrefløyen og arveskatten.

Hver gang de arver en formue, mister de halvparten til staten.

Så kommer jeg som en jævla skytsengel -

- og tilbyr å hjelpe dem å holde sitt hus i orden.

Og de bryr seg ikke om hva jeg gjør så lenge kontantene strømmer inn.

En lord er god å ha, men vanskelig å skaffe.

Det krever arbeid, vin, kvinner og nattklubber.

12 steder, 12 gårder.

Det er tusen sånne gods i Storbritannia.

Bon chance med å prøve å finne alle sammen.

Og det er det hele. Infrastrukturen min.

Og det, min gode mann, er det du med min velsignelse betaler for.

Er det så diskret og lukrativt som du hevder, så kjøper jeg alt.

Men ikke mer forspill, Michael. Jeg vil se anlegget.

Jeg har gjort mye for å gjøre foretaket mitt usynlig, Matthew.