Super Pumped

Så du vil jobbe for Uber.

Da har jeg et spørsmål.

Er du en drittsekk?

Et øyeblikk. Har du ei greie?

Quentin har ei greie, ja. Om sikkerhetsproblemet.

Faen ta det. Vi har ikke tid til sikkerhetsdritt.

Vi har taxiforbund i hele landet som prøver å ødelegge for oss.

Journalister prøver å infiltrere oss.

Vi har sikkerhetsproblemer som vi må se på.

- Ellers er vi... - Graves

er det moren min ville kalt "litt av en type".

Han svarte på en tvitring jeg sendte da jeg lette etter en morder.

Han var direktør i tre minutter inntil jeg forsto at dette var et ekte firma.

Så tok jeg jobben.

Nå gjør han litt av hvert. Noen viktige ting.

Han er visst sikkerhetstsaren vår. Sikkerhet?

Du vet hvor mange turer vi kjører hver dag. Over en million.

Samme hvor godt vi sjekker sjåførene,

vil noen ha en dårlig morgen, bli kåt,

glemme å runke og prøve seg på en passasjer.

Er det min feil? Pressen sier

at å sette seg i bilene er som Times Square

klokken to på natten i 1976.

Det finnes viktigere ting enn sikkerhet.

TK, du kommer til å elske dette.

De løser problemet og øker bunnlinjen.

Trygge turer-tillegg, TK.

Vi lar det stå i appen og legger på en dollar per tur.

Vi kan lage en... En opplæringsvideo for sjåfører.

Og resten...

Jeg elsker det.

La meg forklare det for de av dere

som er for naive til å faktisk forstå det.

Trygge turer-tillegget gir bare én ting,

og det er ikke trygge turer.

Det er penger på kontoen.

Bare fordi det står med liten skrift betyr ikke at det ikke er svindel.

Det er faen meg Michael Eisner-greier.

Hva tror du, Matt?

Det virker misvisende.

Er det greit?

"Er det greit?"

Det er faen meg genialt. Kjenner du til Michael Eisner?

Han drev Disney.

Da han begynte, var det gratis å parkere ved fornøyelsesparkene.

Det første året begynner han å ta betalt én dollar per bil,

og så går det bare oppover. Folk friker ut.

De blir dritsure og sier: "Det er uamerikansk."

Men hva gjorde de? De fortsatte å parkere der,

for de ville jo se Langbein. De måtte se ham.

For ungene, ikke sant?

Vi er Langbein, Minnie og jævla Mikke Mus

i én. Når de setter seg i bilen,

kan vi ta hva vi vil neste gang.

Du har grønt lys på Trygge turer-tillegget.

De tre ordene gir flere hundre millioner.

Bra jobbet.

Du svarte ikke på spørsmålet.

Er du en drittsekk?

Jeg kjenner det uttrykket.

"Jeg tror jeg vet hva jeg vil si,

men jeg vet ikke om jeg burde."

Jeg kjenner det. Vet du hvorfor?

For før alt dette hadde jeg også det uttrykket.

VOKS ELLER DØ

- Hva tror du? Grå eller...? - Grå?

Det sto "kull" da jeg kjøpte den.

- Den ser grå ut. - Ok.

Jeg tror det går bra

med de tre fargene i paletten der.

Ser det bra ut?

Hva?

Hva vet du?

Om Bill Gurley?

Benchmark er et av de største risikokapitalfirmaene i dalen.

Investerer de i oss, er vi klare.

Sier de nei, stinker vi.

Og Bill Gurley er sjefen.

Sjefen.

Han er en skikkelig spiller.

En skikkelig spiller.

- Han spilte på college. - Skal du snakke sport?

Han vil nok heller høre om karrieren, tror du ikke?

- eBay? - Nettopp.

- De satset 6,5 millioner. - Hva er det verdt nå? Fire?

Fem milliarder. Ja.

Satser Benchmark på UberCab, er vi...

- Klare. Du sa det. - Ja.

Flyttet opp. De åpner bøkene.

Rike. Det må fungere.

Men jeg vet ikke.

Han får se en fyr med kjipe jeans og sko.

- Disse skoene, altså. - Han får se en dunfarget hoppe.

- Hva? - Raise High the Roof Beam?

Salinger. Du kan lese den senere. Det betyr at ideene dine er verdt noe.

Ikke klærne. Han vil forstå det.

- Hva skal du i kveld? - Lese om en ny kreftmedisin.

Før jeg offentliggjør det.

Jeg skal være så tøff at han ikke ser klærne.

Ikke vær Winston Wolf-versjonen av Travis.

Vær åpen.

Vis at du er sårbar.

Og trenger penger og beskyttelse.

Nå kan det skje, Bill.

"Kan." Det gir mye plass til å vedde imot, Bill.

Skal du det, Fenton?

Jeg er bare litt mindre optimistisk.

Vi snakker om å satse millioner

og vårt rykte på ham.

På produktet. Og det er et bra produkt.

UberCab er solid. Teknologien kan bli noe.

Og vi liker bransjen.

Men hvorfor ikke Cabulous eller Taxi Magic?

Hvordan vet vi at Kalanick er den rette?

Hva er motargumentet?

Han har motargumentet. Jeg kom med argumentet.

Hør her, Bill. Noe kommer til å skje.

- Ryktet hans... - Dere vet hvordan det er.

Når Travis og jeg avslutter hverandres setninger...

Vi vil få en enhjørning i sektoren.

Noen vil tjene hundre ganger investeringen.

Men er denne Travis den som kan ri den?

Jeg skal være som en sheriff.

Ta seks skritt tilbake og se ham rett i øynene.

Og skyte ham?

Benchmark Capital skyter ikke gründere.

Det overlater vi til Sequoia.

Her er han.

Mr. Gurley.

Bare Bill.

Alle har tallene.

Så det skal jeg ikke spørre om.

Alt det til ingen nytte.

Men jeg vil forstå hvordan

du skal vokse inn i rollen som direktør.

Ikke alle kan det.

Første dag etter videregående hadde LeBron James møte med Reebok.

Han måtte ta bussen.

Han satt ved verdens lengste konferansebord

med direktøren.

LeBron la merke til at direktøren skrev noe.

Direktøren reiste seg og gikk langs bordet.

Han gir ham en sjekk på 10 millioner dollar.

Det er bare de to, og LeBron er kun 18.

Han tok nesten sjekken,

og han ble på gråten. Alt han hadde jobbet for

manifesterte seg foran ham.

Men han gjorde det ikke. Han reiste seg og gikk.

Tøft trekk.

Han forsto hva han var verdt.

Ikke sant? Til slutt skrev han kontrakt på mye mer

med de han ville ha. Nike.

Men først måtte han ta bussen noen ganger til.

For å få Bentley og privatfly.

- Men du går ikke. - Nei.

For du er ikke hvem som helst.

Du er Nike.

Og det vet jeg.

Kanskje det ikke blir noen avtale i kveld.

Kanskje vi bare snakker.

Hvis jeg prøvde på det, hadde pengene vært der.

Jeg er her for å skape kontakt.

Og derfor skal jeg fortelle deg

at jeg ikke har oppfylt mitt potensial som leder.

Men med en mentor som deg,

er det ikke grenser for hvor dette kan lede.

Hvordan tror du sjåførene vil beskrive

forholdet til firmaet?

- Der har vi vært flinke. Sjåførene... - Hæren deres.

Det var det jeg skulle si.

- Og en hær med full mage... - Er en hær som kan vinne.

Ja, sir. Og det er ikke bare skryt.

Det er en stor del av motivasjonen.

Jeg tror at denne tjenesten kan bli verdifull.

Den kan være bra for mange mennesker.

Helt siden jeg fikk ideen.

Vel, siden...

Siden Garrett Camp og jeg fikk ideen.

Det tror jeg nok.

Vi var i Paris, på toppen av Eiffeltårnet.

Og det kom plutselig.

Jeg så en måte å forandre lønnsslaveriet i drosjebransjen på.

Å demokratisere bransjen

for både de hardtarbeidende sjåførene

og passasjerene.

Jeg så det ovenfra.

En ny form for transport.

Men også en måte for folk å gjøre det på egne vilkår.

En mor som jobber mens barna er på skolen,

eller en far som kan slå av appen når det er middag med familien.

Det er den grunnleggende ideen.

Folk som kjører folk.

En bil alltid like ved.

En privatsjåfør, men bare når det trengs, så prisen er lav.

En skikkelig vekker for drosjebransjen.

Jeg trenger bare en som kan drive det, og ingen er bedre enn deg.

Du er kanskje inne på noe.

Men det krever mye jobb.

Garrett bidro også med mye. Absolutt.

Det er fint av deg å sørge for at han får være med.