Windfall

NETFLIX PRESENTERER

Skal vi gå inn?

Vær forsiktig.

Jeg hadde glemt hvor nydelig det er her.

Bare se så fint det er.

Hvor faen er alle blomstene?

Hva?

Jeg ba April kjøpe uhørt mange blomster.

-Men jeg ser ikke en jævla blomst. -Det gjør ikke noe.

Nei, det var ikke det jeg så for meg.

Hva er det du…?

-Jeg kjefter på April senere. -Nei!

Av med klærne.

-Nei, pakk ut først. Vær så snill? -Hvorfor det?

Fordi jeg har klasse, og jeg foretrekker soverommet fremfor stuen, og nei…

Har de giddet å fylle opp kjøleskapet?

Jeg skal sjekke.

Jeg går og pakker ut.

Jeg skjønner faen ikke vitsen med å ha en assistent.

Det er melk som har gått ut på dato.

Supert. Og appelsinjus som er åpnet.

Sa du ikke til April at vi skulle hit?

Ble vi ikke enige om ikke å rope fra hver vår ende av huset?

Jo. Stemmer.

Det er helt greit, men da må vi jo faktisk gå…

Er det tomt for mat?

Babe! Hallo?

Babe?

Svarer du ikke fordi jeg roper,

eller fordi du ikke hører meg? Å, faen!

Sett deg i sofaen.

Jeg kødder ikke.

Ok, men da må du slippe kona mi først.

Jeg slipper henne når du setter deg i sofaen! Jeg forhandler ikke. Sett deg!

-Greit. -Jeg vil ikke gjøre henne noe.

Sett deg.

-Jeg setter meg. -Bra. Så setter du deg òg.

Ikke der. Sett deg der borte.

Du bør heller ikke kødde med meg. Forstått? Ja eller nei?

Snakk til meg. Hva kan jeg hjelpe deg med? Er det penger du vil ha?

Det kan jeg ordne. For du vil vel ikke skade noen?

En sånn type er du ikke.

Vet du liksom hva slags type jeg er?

Det var ikke det jeg sa. La meg hjelpe deg.

Hva gjør du?

Du! Hva gjør du?

-Vær så snill… Vi har penger. -Jeg prøver å samarbeide med deg.

Jeg skal binde beina dine, og du skal sitte stille.

Det er ikke nødvendig å binde oss.

-Var du ansatt? Er det det som er greia? -Alle jobber ikke for deg.

Må du knyte så stramt?

Vær så snill, du stenger av blodsirkulasjonen.

Hei! Hånda opp av lomma!

Få telefonene deres. Begge to. Frem med telefonene.

Legg dem på bordet. Du òg. Telefonen på bordet.

-Er dette den eneste telefonen du har? -Ja, den eneste.

Ja?

-Sikker? Kanskje jeg burde sjekke. -Ok!

Her.

Bra jobba. Nå må jeg sjekke veska.

Ser du hva du har gjort?

-Det der er ikke nødvendig. -Jo, nå så.

Hvordan får man opp veska?

Må man kunne et triks eller noe?

-Nei! -Bruk låsen, for faen.

Der!

Det er penger du vil ha, stemmer ikke det?

Jeg kan gi deg penger, ok?

Jeg har noen kontanter liggende.

Det stemmer, for nødsfall.

Ja, for nødsfall. Vi er her nesten aldri,

så det kan ta litt tid før jeg husker hvor i helvete pengene er,

men du skal få dem, og så kan du dra.

-Jeg fant Rolexen din. -Jeg ser det.

Jeg fant penger i en bok med hulrom.

Vi har sikkert mer.

Hvis vi har mer, er det på kontoret.

Så, kan jeg reise meg og ta deg med dit?

Langsomt.

-Går det bra, baby? -Det går bra.

Greit, slipp taket. Gå.

-Jeg hører deg hvis du rører på deg. -Det gjør hun ikke.

Bare et øyeblikk, baby.

Vi fikk bygget et hemmelig hulrom her et eller annet sted.

-Ikke prøv deg på noe! -Jeg skal ikke det.

Jeg prøver å skaffe deg penger.

Du vet hvem jeg er, eller hva?

Er det noe spesielt du vil jeg skal kalle deg?

Jo fortere vi blir ferdige her, jo bedre.

Du, se på meg.

Jeg skal stille deg et spørsmål, og du skal svare sant.

Finnes det skytevåpen i huset?

Nei.

-Var det noe mer? -Nei.

Ser du?

Få dem.

Gå!

Det er rundt 5 000.

Så, med Rolexen min, pengene du fant på kontoret, samt det der

kan man si du har hatt en bra morgen her hos meg, eller hva?

Alt annet er enten for stort å bære eller for lett å spore.

-Og så har du telefonene våre. -Ingen fasttelefon eller kameraer.

Og det er milevis til nærmeste nabo. Det er som om du ikke har vært her.

Vi liksom kom inn, og så var noen småting borte.

Men ikke nok til å gidde å melde fra til politiet.

Legg hendene på ryggen.

Nei.

Legg hendene på ryggen!

-Bare dra. -Hørte du ikke hva jeg sa?

Jo, men jeg lar dere ikke gjøre som dere vil i det samme som jeg drar.

-Vi glemmer deg så fort du har dratt. -Jeg vil ha forsprang.

-Ingen vet at vi er her. -Det tror jeg faen ikke på.

Faen ta!

-Hva nå, da? -Begynn å gå.

-Noen spesiell retning? -Ja, til høyre. Den veien.

Hva er egentlig planen?

Planen er at du holder kjeft.

Gå. Rett fram.

Det er ikke en plan.

Her.

Lukk opp døra. Gå inn.

Hva?

Skal du låse oss inne i badstua?

Er planen å låse oss inne i dagevis, uten hverken mat eller drikke?

Ikke i dagevis. Jeg barrikaderer døra,

så dere kommer dere ut etter en stund. Det er eneste mulighet.

-Nei, jeg har ikke lyst på badstue nå. -Den vil være av. Inn med dere.

Nei, du blir nødt til å klekke ut en bedre plan.

Jeg vil nødig gjøre deg vondt foran kona di.

Ok, babe?

Dere vet ikke når jeg har dratt,

så dere bør vente en times tid før dere prøver å komme dere ut.

Du skjønner ikke det jeg har prøvd å forklare deg.

Ingen vet at vi er her!

Jeg skulle holde hovedtalen på CES i helgen,

men jeg trakk meg helt på tampen.

Jeg trakk meg for å overraske henne!

Jeg flyttet faen meg fjell for å endre planene mine for henne.

-Og så dukket du opp! Hva? -For oss.

-For oss. -Det var jo det jeg sa! For oss!

Noe jeg gjorde med glede, så vi skulle få litt faens tid for oss selv.

Kos dere sammen, da.

Jeg skal faen meg drepe ham. Jeg skal…

Jeg skal faen meg… Faen!

Hei!

Hei! Faen!

Jeg tror ikke han hadde noen pistol.

Faen!

Fort deg! Kom igjen!

Hei!

Stopp!

Faen.

Stopp!

Faen.

-Ha deg vekk! -Jeg skal faen meg ta deg! Stopp!

Hva faen!

Jeg vinner. Jeg tok deg. Ikke tving oss til å løpe mer.

Uansett hvor du løper, tar jeg deg. Bare slutt.

Slutt! Bli liggende.

Jeg kødder ikke. Få henne hit!

-Jeg har ham! -Babe!

Kom deg hit nå!

Babe!

Jeg har pistolen deres!

Hvem sitt kamera er det?

Hvordan skal jeg vite det?

Er du sikker på at det faktisk var et kamera?

-Om jeg er sikker? Ja. -Eller var det…

-Hvor hen går det? -Jeg aner ikke.

Du vet like godt som jeg at når noe blir tatt opp digitalt,

om det ble det, så finnes det et sted.

Du kan ikke gjøre noe med det. Det er ikke som 7-Eleven,

hvor du kan gå på bakrommet og rive ut harddisken.

Du syns alle er idioter, eller hva?

Nei, ikke alle.

Du løy for meg.

Jeg lyver ikke.

Vi har ingen sikkerhetskameraer på eiendommen.

Og ingen pistol heller, hva?

Apropos, hva om vi lager oss noen grunnregler for pistolen?

Hva mener du?

Jeg aner ikke hvor vant du er med skytevåpen.

Men hvis du skal sikte på en av oss, så sikt på meg, ok?

Jeg har ikke siktet på noen ennå.

Jeg vet det. Jeg sier bare at vi vet du har en pistol.

Vi skal ikke stikke av.

Og for å forhindre eventuelle… uhell

så ha på sikringen.

Den er på.

-Ser du? -Ok.

-Ingen uhell. -Flott, men spørsmålet er det samme.

Hva vil du jeg skal gjøre?

Situasjonen er den samme.

Den er ikke det.

Ikke hvis trynet mitt finnes der ute. Ikke hvis jeg må gjemme meg.

Tror dere fem tusen er nok?

Alt som har forandret seg, er beløpet du trenger.

Stemmer ikke det?

Vi tre må fortsatt finne ut av dette her.

Og det handler om hvor mye og hvor raskt.