Dickinson

Ja.

BEN NEWTON FORLOT OSS FOR TIDLIG

Emily.

Du er ved Bens grav igjen.

Ja.

Du var da ikke så trist da noen av pappas andre assistenter døde.

Bare la meg være i fred.

Men det er bryllup i dag. Du må hjelpe til.

- Jeg kommer straks. - Det sa du for en time siden.

Kult, ja, men jeg vet ikke hva slags spøkelsesetikette

- jeg overtrer om jeg går nå. - Vær så snill.

Bare vær normal én eneste dag.

For familiens skyld.

Nei takk.

Greit.

For Sues skyld, da.

Det er altfor kaldt for dette.

JEG FØLTE I MIN HJERNE EN GRAVFERD FINNE STED

Huset er perfekt.

Og Betty har lagd en nydelig kjole til meg.

Jeg vasket håret forrige uke.

Bare én liten detalj til.

Hva har du der?

Atropa belladonna.

Hva sa du?

Det betyr "dødelig skjønnhet".

Det ser ut som gift.

Det kan være litt giftig.

Men dråpene gjør øynene mine så duggfriske som en ung bruds.

Men du er ikke bruden. Du er bare brudgommens mor.

Jeg forstår stadig ikke hvorfor du ble ansatt.

Jenter, dere er her.

Vi har så mye å gjøre.

Øynene dine ser skikkelig underlige ut.

Og med "underlig" mener du vakre?

De ser bare så svarte ut.

De ser ut som øynene til en ravn.

Noe som er ganske kult.

Glem øynene mine, nå.

La oss komme i gang, vær så snill.

Du må stryke serviettene. Vi kan ikke ha rynker i bryllupet.

Hører dere meg?

Ingen uhell.

Ingen feil.

Vi har dessverre et problem med falken.

Herregud! Hva?

Den er for trang, hva?

Ta det med ro.

Vi får den til å passe.

Har du sagt det til noen ennå?

Da skal vi passe på at ingen finner ut.

Jeg vet ikke, jeg ser bare så…

Du ser ut som en vakker brud.

Hvem er det?

- Det er meg. Kan jeg komme inn? - Ja.

Jeg lar dere være litt i fred.

Du ser strålende ut.

Ja?

Ikke si "ja" til meg.

Spar det til Austin.

Jeg skrev noe til deg.

Jeg hadde det på følelsen.

Det er for smått til å leses.

Ja, det er med vilje.

Det er rart å se på oss to.

Nå er du kledd i svart.

Ja.

Å, Emily.

Jeg vet hvor mye du savner ham.

Du er den eneste som forstår.

Du har levd med så mye sorg.

Og jeg forstod det aldri.

Jeg forestilte meg aldri hvor tung den kan være.

Så lenge jeg har kjent deg, har du båret på den byrden.

Det har vel gjort meg sterk.

Jeg visste aldri hvor sterk du var før jeg mistet ham.

Og jeg følte meg så svak.

Du var virkelig glad i ham.

Ja.

Nesten like glad som jeg er i deg.

Jeg er her fortsatt.

Og jeg vil alltid være her nå.

Nærmeste nabo.

Ja.

Nærmeste nabo og en hel verden unna.

Jeg må fortelle deg noe.

Hva er det?

Jeg er gravid.

Ingen andre vet det ennå. Jeg har ikke sagt det.

Betty skjønte det, men ingen andre.

Sue.

Du skal bli mor.

Du skal bli tante.

Jeg tror jeg vil være flink til det.

Du kan ikke se det?

Nei da.

Herregud, jeg tror ikke jeg kan gjøre dette.

Å gifte deg?

Alt sammen. Ekteskap og å bli mor.

Det er for mye.

Altfor mye.

Jeg hater det at…

Hva da?

At du ikke gjør det med meg.

Er det buketten din?

Ja.

Jeg vet en måte jeg kan være med deg på.

Når du går oppover kirkegulvet.

Hva mener du?

Sue, la oss gå ut.

Ta-da!

Å, mamma, du ser fantastisk ut.

Å, takk, vennen min.

Jeg er så glad Betty valgte akkurat denne gulfargen.

Øh, kjolen er rosa.

Pass deg!

Har bordet blitt større?

Vær forsiktig med den kniven.

Kniv? Det er en sleiv.

- Jeg vil bare smake på lapskausen. - Hva med å sette seg ned?

Ja, jeg tror ikke belladonnadråpene er ment for noe annet enn å sitte.

Å nei.

Har du brukt belladonna? Det gjør folk blinde.

Blinde?

Beklager. Jeg nikker. Ja, blinde!

Å, herregud.

Det er den gamle Norcross-forbannelsen.

Den dukker opp igjen.

Det skjer alltid ved spesielle anledninger.

Som den tragiske dagen da bestemor Norcross tente på seg selv.

Å!

Slukk den.

Det er ikke noe vann her!

Emily glemte å fylle bøttene.

Brann!

Emily.

Forsiktig med kaktusene.

Å! Au!

Mm.

Hvorfor kommer du nå?

Bryllupet er ikke før i ettermiddag.

Jeg kommer ikke til bryllupet.

Ikke det?

Vognen min drar i dag.

Hva mener du, vognen?

Jeg skal dra vestover.

Til California. For å finne gull.

Det kan ikke vente et par timer?

Øh, vognen er allerede pakket.

Hestene er fôret og klare.

Emmons blir med meg.

Og Pennock med kone og spedbarn.

Hm.

Det er bare plass til to til i vognen.

- Jeg og… - Ellen Mandeville Grout.

Fra Grout-familien i Princeton.

Nei.

Jeg håpet på deg, Emily Dickinson.

Hør her, jeg har tenkt mye på feilen jeg gjorde

ved å fri til deg slik jeg gjorde.

Jeg burde ikke ha bedt om din fars tillatelse.

Ingen av oss burde avhenge av fedrene våre.

Derfor drar jeg til California.

For å finne min egen vei i verden.

For å vise pappa at jeg ikke trenger pengene hans.

Og jeg har kommet hit i dag for å spørre deg

som en selvstendig kvinne med din egen frihet.

Jeg ber deg om å velge selv.

Dra vestover med meg.

- Skap et nytt liv. - George, jeg…

Bli med meg, Emily.

Det blir gøy.

Langtur.

Jeg kan ikke.

- Hvorfor ikke? - Fordi…

…jeg ikke kan bli din kone.

Så du skal bare bli her alene?

Jeg vil ikke være alene. Jeg har Sue.

Hun skal bli søsteren min nå.

Søster?

Jeg skjønner.

Og en søster er godt nok for deg?

Det må det være.

George, vent.

Bli til bryllupet.

Jeg kan ikke.

Si til Austin at jeg er lei for det.

En Søster har jeg hjemme her

Og én en hekk herfra.

Og bare en er riktig min,

Men begge står meg nær.

En kom den samme vei jeg kom –

Kledd i min fjorårskjole –

Den andre bygget, som en fugl,

Sitt bo i våre hjerter.

Hun sang ikke som oss –

Det var en annen melodi –

Hun var sin egen sanger

Som junis Humlebi.

Langt borte nå er barndommen,