VICE

I dagens program: Havnivået stiger.

Endringene er overveldende. Stigningen kan bli på 4,5 meter.

-Du snakker om en global migrasjon. -Det ikke kan stoppes. Det skjer.

Virkeligheten trenger seg på. Forandringen blir rask.

Antarktis smelter. Det betyr store problemer.

Husene står oppå hverandre, midt ute i en innsjø.

Vest-Antarktis

Shane Smith Grunnlegger av Vice

Jøss, det er kaldt. Tenk hvor kaldt det blir etter solnedgang.

Vi er i Antarktis, rundt 70 mil fra Sydpolen.

Det er mye is her. Antarktis inneholder 90 prosent av jordas is-

og rundt 70 prosent av ferskvannet.

Problemet er at forskerne nå begynner å innse-

-at Antarktis smelter. Det kan gi menneskeheten store problemer.

I fjor besøkte vi Grønland for å se hvor mye is som smelter der.

Der kalver den!

En hel boligblokk kollapset.

Vi oppdaget ikke bare at smeltingen kan heve havnivået,-

-men smeltingen ligger 60 år foran de tidligere verste spådommene,-

og tempoet øker.

Enda mer skremmende var det at klimaforskeren Gavin Schmidt-

-advarte om at Antarktisbegynte å oppleve lignende smelting.

Antarktis kan begynne å smelte i samme tempo som Grønland.

Hvis Antarktis begynner å smelte i samme tempo, får vi problemer.

Antarktis' smelting fikk oppmerksomhet i 2013,-

da et isfjell stort som Singapore,-

-løsnet fra Pine Island-isbreen på vestdelen av kontinentet.

Selv om det overrasket alle, kom de viktigste nyhetene på våren 2014,-

-da en gruppe glasiologer publiserte en rapport-

-om at hele denne delen av Antarktis holder på åsmelte.

Selv om bare denne lille delen smelter,-

-vil stigningen i havnivået fullstendig forandre verdenskartet.

Siden forskerne gir samme alarm for Antarktis som for Grønland,-

og siden konsekvensene er verre,-

-ville vi undersøke hva som gjøres med saken.

VÅRE STIGENDE HAV

De fleste land innser omfanget av problemet.

Det har blitt en viktig politisk sak.

FN innkalte tilhistoriens største møte om klimaendring-

-for å se hva som kan gjøres for å endre utviklingen.

Alarmen fortsetter å gå.

Borgerne fortsetter å demonstrere.

Vi er de første som merker klimaendringene,-

-og den siste generasjonen som kan gjøre noe med dem.

Mens verdens ledere diskuterte, protesterte folk rundt om i verden-

-for å vise sin frustrasjon og kreve handling.

Vi må lede.

Vi er her på FNs generalforsamling, på klimakonferansen. Det er enighet,-

-også politisk, om at klimaendring er en av våre største problemer.

Vi lurer på hvorfor det fortsatt debatteres i USA.

Mange tror ikke på klimaendringer eller at de er forårsaket av oss.

Globalt er både forskere og politikere av motsatt oppfatning.

For å se hvorfor debatten fortsetter, tross overveldende bevis,-

besøkte vi en annen type konferanse.

Klimakonferanse Las Vegas i Nevada

Det er sånn vi vinner debatten. De må ikke forsvare seg,-

-men det må vi skeptikere. Det er her forskningen forbedres.

Vi er på en konferanse om klimaendringer.

Dette er fornekterne, med sponsorer som Ayn Rand Institute, ICSC-

og Illinois Coal Association.

Spørsmålet er hvordan vi skal overbevise venstresiden.

Denne konferansen ble arrangert av Heartland Institute.

De har hatt uventede partnere til å være en miljøorganisasjon,-

-som oljeselskapet Exxon Mobil og Charles Koch Foundation.

Heartlands president, Joe Bast, er kontroversiell.

Organisasjonen viet mye av 90-tallet til å tilbakevise farene ved røyking.

Nå bruker de samme taktikk for å tilbakevise klimatrusselen.

-Hva gjør du på konferansen? -Vi stiller spørsmål ved konsensusen.

At klimaet skapes av mennesker.

Vi ser ingen data som viser at global oppvarming er en krise.

Verden blir varmere, men det er ingen krise?

Ja, klimaet kan påvirkes av mennesker, men trolig lite.

Mange av dere mener altså at vi bør vente på mer vitenskap.

Det stemmer nok.

Disse gruppene kan ikke fornekte at klimaendringer skjer,-

så de videreutvikler budskapet her.

Dette er et perfekt eksempel på hvordan de argumenterer.

"Det er ikke menneskeskapt. Det er naturlig variasjon."

"Varme er bra. Vår innvirkning er liten."

"Det råder ingen konsensus." Det sier de stadig, som et manus.

Observasjoner avhenger av situasjon. De er ikke universell kunnskap.

Miljøbevegelser har penger til å formidle budskapet sitt.

Budskapet er basert på frykt.

De snakker om "big oil", men det er ingenting i forhold til "big green".

Ved sånne konferanser skrives fornekteres manus.

Når manuset er ferdig,-

-har kommentatorer som Marc Morano, effektive metoder-

-for å formidle manuset til resten av landet.

Hundrevis av faktorer påvirker temperaturen...

Hundrevis av faktorer påvirker...

Hundrevis av faktorer påvirker...

Ideen om at CO2 styrer, kan ikke støttes.

Til og med på denne konferansen holdt han seg til manuset.

Hundrevis av faktorer påvirker klimaet.

Karbondioksid styrer ikke klimaet.

Vi forventer varme, tørke, stormer, skogbranner-

-og konflikter av alle slag som fører til økt forslumming.

Det er, i et nøtteskall, hvor sprø klimadebatten er.

Jeg, som blogger, kontakter radioverter-

som Mark Levin og Rush Limbaugh.

Plutselig rapporterer Fox News og Sean Hannity om det.

Så står det i Washington Times og andre aviser.

Så tas det opp i Capitol Hill av senatorer og kongressmedlemmer.

Som svar på ny forskning,-

-konsentrerer det nye manuset seg om Antarktis.

Vi har fått en ny rapport fra NASA. Det står at Antarktis smelter.

Prosessen skal være irreversibel.

Du sier at NASA tar feil. Men du er ikke forsker?

Det interessante er at Antarktis-

har mye mer sjøis enn vanlig.

Sjøisen rundt Antarktis er på et rekordnivå.

Havisen er på et rekordnivå siden målingene begynte i 1979,-

så man må se på helheten.

Nettopp det gjorde vi. For å undersøke påstanden-

-så vi helhetlig på det som skjer i Antarktis.

Vi dro til Sør-Amerikas sørspiss og møtte glasiologen Eric Rignot.

Rignot er hovedforfatteren av artikkelen-

-som konkluderte med at deler av isdekket i vest smelter fort.

Vi traff ham i Patagonia.

Vi er her med dr Eric Rignot. Fortell hvor vi er.

Vi er ved Marinelli-isbreen, helt sør i Sør-Amerika.

Bortenfor ligger Den antarktiske halvøya.

-Hva skjer med isbreen? -Den krymper unaturlig fort.

På 10-20 år har den krympet mer enn i de 100 foregående årene.

Det er som å endre fartsgrensen på motorveien fra 90 til 900 km/t.

Den kalvet der nå.

Endringene er overveldende. Vi vet faktisk ikke-

-hvor fort systemene kan reagere på oppvarming.

De siste 20 årene med data viser at de reagerer raskt.

Er dette en forvarsel for det som venter i Antarktis?

Ja, for det som venter på Den antarktiske halvøya,-

-på Pine Island og Thwaites. Havnivået vil stige kraftig.

Pine Island og Thwaites er isbreer-

som ligger i Vest-Antarktis.

Han er bekymret fordi de til sammen er på størrelse med Tyskland.

Det er vanskelig å forstå hvor stort Antarktis er.

Det er enormt, 1,5 ganger større enn hele kontinentale USA.

Siden isdekkene er så enorme, studeres endringene fra luften.

Dr Rignot inviterte oss til Chile,-

-der de utfører verdens største polarisstudie fra luften.

Vi er i Punta Arenas. Det ligger ved Ildlandet,-

som kalles verdens ende.

Dette er NASAs forskningssenter, som måler isen.

Vi skal bli med over Antarktis. Vi skal snart lette.

Vi skal se hva som skjer med isen i Antarktis.

Dette er "Operation IceBridge", en ombygd DC-8-

-som fungerer som laboratorium, og måler isen i Antarktis.

Dr Michael Studinger viste meg teknologien flyet er utstyrt med.

Dette instrumentet kalles en ATM, en høydemåler som bruker laser.

Det er et fantastisk verktøy.

Det kan se endringer i isen på helt ned til fem centimeter.

-Og endres isen? -Ja, vi ser flere meters endring-

-i områder som Pine Island. Det er mye is.

I dag skal vi fly over Antarktis og bruke alle instrumentene-

-for å samle inn data. Det gjør dere hver eneste dag.

ICEBRIDGES KONTROLLROM

Hør her, alle sammen. Vi har et stort oppdrag i dag.

Fuller? Cochrane? Rignot?

Tinto? Shane Smith?

Det vil bli litt vind, så vi forventer litt turbulens.

Dere får selv avgjøre når dere spenner dere fast.

Jeg har også overlevelsesutstyr om bord.

Vi håper vi ikke trenger det.

Alle systemer fungerer.

Klar for take-off. NASA 817 Heavy. Lysene er på.

Vi er klare for take-off.

Vi har ti ulike instrumenter som måler endringene i Antarktis.

Dette er ledernes kontrollbord.

De to lederne er koblingen mellom cockpiten og forskerne.

De styrer instrumentene og kommuniserer med pilotene.

-Dette driver instrumentene? -Nettopp.

Så vi dro fra Chile. Beklager, jeg tok på den.

Vi skal fly ned, over Antarktis,-

- for å måle is og snø. -Det stemmer.

Hvis været tillater det, flyr vi på 450 meters høyde.

Vi trenger klarvær både for målingene og med hensyn til sikkerheten.

Gjennom senteret kan forskerne koordinere hastighet, høyde og bane-

med instrumentene under flyet.

For eksempel en unik radar som kan se gjennom isen.

Dette er et ispenetrerende radarsystem.

Det er viktig. Formen og dybden påvirker smeltingens tempo.

Dette er verdens mest avanserte instrument.

Det er altså den beste maskinen for å se hva som skjer under isen.

For å få nøyaktige data holder flyet en presis, datastyrt kurs.

I dag flyr vi over Pine Island.

Når vi går ned til 450 meter, som er ganske lavt...

Da ser man hvor stort Antarktis er, og hvor mye vann isen lagrer.

Nå som vi var over Antarktis, gikk jeg ned en etasje,-

-der instrumentene målte isen under oss.

-Hvor er vi nå? -I DC-8-ens fremre lasterom.

-Vi faller vel ikke ut? -Nei, det kan jeg love.

-Bra. Men jeg veier mye mer enn deg. -Det er ganske tykt pleksiglass.

-Hvor mange stråler skyter du ut? -3000 per system per sekund.

3000 per sekund? Det burde bli nøyaktig.

Det er ekstremt nøyaktig.

-Hvorfor kartlegger vi isen? -Vi måler endringer.

Vi har fløyet de samme banene siden 1992,-

-så det gir oss data om endringene over en lang tidsperiode.

-Hvordan endres den? -Den krymper fort.

Den synker også.