The first 200 lines.
NETFLIX PRESENTERER
Denne Lamaze-timen skremte meg.
Kan man slutte å puste når man føder?
Alt går bra, og jeg teller: "Én, to, tre", fjeset ditt blir blått,
du slutter å puste, og jeg sier: "Pust!"
Det handler om å forberede oss. Det handler om å gjøre dette sammen.
Å gjøre dette sammen fikk oss hit i utgangspunktet.
Men pustingen din var mer:
-"Alan! Det er fantastisk!" -Alan.
-"Den er så stor!" -Alan!
-"Den er så stor" -Slutt å være så teit.
Jeg må på jobb. Det er siste dag før mammapermisjonen.
Jeg vil savne jobben.
Ikke jeg.
Linda er på krigsstien.
Doug har vist fram det nye e-kortet, men det gikk ikke bra.
Hvem sender e-kort til noen som kommer ut av rehab for andre gang?
Det var bedre en "god ho-lloween".
For kvinner i horete kostymer.
Eller "hvit kwanzaa", som ikke gir mening i det hele tatt.
Ikke glem å si at du tar pappapermisjon.
Ingenting er viktigere enn familien min, ikke engang partnerskap i firmaet
jeg har jobbet for alle disse årene.
Burde jeg ligget meg til topps?
Vi ses senere, skatt.
Tror du ikke Linda har lyst?
-Hun ser på meg. -Jeg vil ikke snakke om det.
Ikke vær sjalu.
-Elsker deg. -Elsker deg også.
Ha det.
Jeg beklager pitchen, Linda.
Jeg har delegert mer til de andre, og jeg vil...
For babyen kommer snart...
Jeg vet at du har mye å gjøre.
Jeg forstår deg ikke. Jeg har aldri hatt lyst på barn.
Du vet...
Jeg drikker vanligvis ikke på jobb.
Å, søren.
Alan, en gang i tiden tok du kontroll.
Du var aggressiv. Du kledde deg godt.
Du var bedriftens ansikt, bokstavelig talt!
Nå handler alt om babyen.
"Jeg og moren. Babyen er flott."
Det var det jeg ville snakke om.
Jeg trenger litt fri.
-Hva? -Bare ca. en måned.
Pappapermisjon.
Pappapermisjon?
Du er snart partner i firmaet. Tror du virkelig det passer å ta ferie?
Det er ikke ferie. Jeg vil være der for familien.
Det partnerskapet har jeg fortjent.
Nå har jeg en babyavtale,
og jeg lovte Marie å komme.
Greit!
Dra til avtalen din, med ultralyd og gelé.
Alt ser bra ut.
Akkurat som man forventer i 35. uke.
Takk. Lys, takk.
Siden du er en eldre mor...
Jeg er bare 35.
Og 35 er 15 i svart alder.
Svarte krakelerer ikke
-før de røyker crack. -Før de røyker crack.
Men 35 er fremdeles en mer risikabel graviditet.
-Svangerskapsforgiftning i familien? -Nei.
Matallergi? Kreft?
-Nei, hun har flotte gener. -Nei.
Faren hennes er føderal dommer.
Hun var best i klassen på Columbia Law,
og er første kvinnelige partner i firmaet.
Det var jeg som fanget henne.
Så én ting til...
Alan, vi har ikke din familiehistorikk.
Det har en god forklaring.
Jeg har ingen.
Jeg ble oppdratt i fosterhjem, flyttet ofte, kjente ikke min biologiske mor.
Så ingen familiehistorikk.
Men han var svært sunn på forrige legesjekk.
Akkurat. Du ser på et perfekt menneske.
Hva mer kan du be om?
Jenta mi!
Se på det!
Den lille babyen blir sterk.
Hvorfor kan de ikke bare skrive det?
"Ingen familiehistorikk".
Hun må spørre. Hun dømmer deg ikke.
Hva så om jeg ikke vet om familien
har høyt blodtrykk eller diabetes eller genet som gir deg
hud mellom tærne som gjør det umulig å bruke flippflopper?
Svarte folk bruker ikke flippflopper.
Det er sant, kjære.
Det gjør hælen hard og lilletåa mørk.
Jeg prøvde en DNA-nettside.
Alt jeg fant ut var at jeg kanskje er i slekt med Kleopatra,
og jeg er 1/23 irsk.
Faren min er føderal dommer.
Jeg har sagt det en million ganger. Han kan hjelpe deg å finne familien din.
Nei, Marie.
Han liker meg ikke.
Han sluttet å like deg da du begynte å like meg.
Jeg vil ikke skylde ham noe.
Hør, Alan.
Om dette er så viktig som du sier at det er,
er det rett tid å spørre.
Hvem har søndagsbrunsj på en lørdag? Ikke engang hvite gjør sånt.
Mamma insisterte.
Jeg liker moren din.
Det eneste jeg ikke liker ved henne er faren din.
Overraskelse!
Mamma!
Min lille teddybjørn!
Aldri overrask en gravid dame. Vet dere ikke det?
-Vannet gikk nesten. -Marie.
Hele familien er her for deg.
Virkelig?
Søstrene dine, tantene, onklene, kusinene.
-Kusiner og fettere. -Mamma.
Det er som en Tyler Perry-film.
Så Doug, daten din virker veldig...
-...utadvendt. -Ja.
-Hun er russisk luftakrobat. -Ok.
-Sånn med sløyfer. -Ja.
Eller spion.
Eller kanskje hun bare er en tyv. Jeg vet ikke.
Jeg låser inn sensitive dokumenter, i tilfelle.
Smart mann.
-Doug. -Marie.
Takk for at du kom!
For en fin shower!
Disse mammadrinkene ruler!
Vi sier ikke sånt.
Skikkelig digg?
-Gammeldags. -Nei.
De slår an.
Gi deg.
Søren, hun stjeler.
-Hva? -Unnskyld meg.
Je-kat-er-in-sky-ya! Nyet, nyet, nyet!
Så...
Pappa står ved grillen, perfekt sjanse til å prate sammen.
Hei.
Pappa, jeg...
Unnskyld. Dommer...
Sir.
Jeg ville snakke med deg.
Jeg var ikke helt for at du giftet deg med datteren min.
Du nevnte det i bryllupet,
da presten sa: "Snakk nå, eller hold fred for alltid."
Du holdt ikke fred.
Jeg vil sørge for at du forstår...
Du skal bli far til barnebarnet mitt.
Jeg vet det. Og det... Sir.
Jeg leide en helt ny SUV.
Den er rød så den synes,
med "baby om bord"-klistremerke,
og jeg er snart ferdig med barnerommet.
Jeg har noen småjusteringer, men...
Søren heller.
Det er ikke det jeg mener.
Sønn...
Jeg vil dele noe med deg.
Familie betyr alt.
Du har ingen familie.
Marie har med seg generasjoner av suksess.
Hva har du?
Jeg kan kaste med begge armene.
Du kan kaste med begge armene?
Hør her, sir.
Jeg vil finne familien min.
Men jeg trenger en rettskjennelse for å se adopsjonspapirene mine.
Bare så jeg forstår deg rett... Ber du meg om en tjeneste?
Tjeneste er et stort ord.
Bare en gest.
Nei, jeg vil høre "tjeneste". "Gest" holder ikke.
Ikke si "tjeneste" på den måten.
"Dommer, kan du gjøre meg en tjeneste?"
Kan du gjøre meg en...
Kan du gjøre meg en tjeneste?
Sånn, ja.
Det var vel ikke så vanskelig?
-Jo. -Det var lettere enn jeg trodde.
Du vet...
Du er ingen kriger, er du?
Nei.
DOMMER LELAND WATKINS
Hva er dette?
Er ikke denne søt?
Se, Alan.
Jeg har prøvd å skaffe den informasjonen i årevis,
og faren din fant den på under en time.
Åpne den.
Når jeg åpner denne, er det ingen vei tilbake.
Åpne!
Marie,
hele livet har jeg lurt på hvordan familien min er.
Hvor kommer de fra? Var de fattige og jobbet hardt
og startet de et suksessrikt vaskeselskap
og ble rike, og flyttet til østkanten og kjøpte en luksusleilighet...
Alan.
-Det er The Jeffersons. -Det er lov å drømme.
No comments yet. Be the first to leave one.