The first 200 lines.
Mennesket har skrevet sin historie i blod.
Men det bærer likevel noe av gud i seg.
Da Kain drepte sin bror ble alt mørkt.
I filmens høydepunkt ser vi krigens grusomheter.
Der blodtørst råder over fornuft.
Barbariet går ikke bare utover krigerne.
Men også utover uskyldige kvinner og barn.
Det verste er at denne historien er sann.
For en hatt!
Honus.
Så du det?
Så du de puppene, eller?
Hvor er hun? Hvor er dama?
Helvete heller.
Hvem har satt henne der?
Hun er ditt ansvar nå, kaptein.
Tispe.
Fremad, mars!
Se på henne.
To år hos rødhudene. Jeg lurer på...
På hva?
Hvor mange som fikk henne.
- Du snakker som en pervers. - Jeg?
Det er ikke hennes skyld.
Jeg sier ikke det.
Men jeg ville ikke sagt nei.
Hold deg i sadelen til vi kommer frem.
Forloveden hennes venter.
Springam!
Vi trenger speidere.
Hva?
Vi trenger speidere!
Er det et råd?
Jeg er bare pengebudet.
Jeg gir ikke råd. Jeg beordrer. Send ut speidere!
Hva er du redd for? Veitilsynet?
Cheyenner.
Unnskyld meg, men indianere interesserer seg -
ikke for et pengebud.
De trenger ikke penger.
Speidere!
Ja, sir!
Dette er langt nok.
Hvorfor oss?
Vel...
Jeg kom nok litt for nære. Jeg kunne se henne.
Jeg kunne ta på de fine, små anklene hennes.
Det er sant.
Du er helt grønn.
Du er min beste venn, men du er jaggu grønn.
Willy!
I dekning!
Springam, din idiot!
I dekning.
Herregud.
Jenta! Få tak i jenta!
Din jævla idiotiske morder!
Ta deg sammen! De hører deg!
Herregud. Se på det.
- Vi kan forhandle. - Hva?
Snakke til dem. Kanskje de vil høre.
De hører aldri.
Jeg skal snakke med dem.
Kom tilbake!
Ikke skyt!
Brann!
Det brenner!
Nå har de oss.
Hallo!
Her oppe!
Kom!
Ikke stå der og se! Kom hit!
Jøss, hvem er du?
- Hva? - Er du den eneste?
- Vet ikke. - Følg meg.
Vent.
Sett deg!
Det var den vogna.
De leter nok etter oss nå.
Ikke så lenge. Ikke han.
Han hvem?
Store Ulv.
De er cheyenner, bare så du vet det.
Hvordan vet du det var ham?
Jeg så ham.
Kjenner du ham?
Ja, jeg kjenner ham.
Hva heter du?
- Honus Gant. - Cresta Marybelle Lee.
Er du såret?
Nei, det er ikke mitt blod.
Fint. For vi må nok vente ganske lenge.
De kommer til å ta seg tid med de likene.
Hva gjør du?
Tar av meg buksa.
Det er så helvetes varmt.
Vi får bare ta det med ro så lenge.
Det var dumt at jeg mistet hatten.
Unnskyld.
Hvordan kjenner du Store Ulv?
Jeg var kona hans.
Se der, ja.
Sånn, ja.
Hva driver du med?
Ingenting.
Det blir mørkt om et par timer.
Vi må komme oss videre.
Du stjeler fra de døde.
Herregud!
Ja, men det er ikke mye å finne.
Litt tørrfôr bare. Det hjelper jo noe.
Har du funnet noe?
Herregud!
- Det var deg. - Meg?
- Han lette etter deg. - Hva mener du?
- Han lette etter deg. - Tull!
Cheyenner vil ikke...
Hva?
Det har ikke noe med meg å gjøre.
- De angriper ikke et pengebud. - Tull!
Han så etter deg.
Nei, det gidder han nok ikke.
Ikke prøv å smigre meg.
Jeg er ikke verdt gull.
De trenger ikke gull.
Hva i helvete tror du de skjøt med?
Rifler koster penger.
Bare prøv å finne pengekista. Kom igjen!
Flere spørsmål?
Jeg vil gjøre noe.
Vent med det. Vi må dra.
Noe for dem...
Vi må gjøre noe for dem.
En begravelse, mener du?
Gjør hva du vil.
En bønn.
Ja, du kan sikkert mange bønner.
Jeg skulle ha vært her.
Jeg skulle egentlig ligget her.
Hvorfor det? Du kom jo godt fra det.
De ligger døde, men du går omkring.
Helvetes mordere.
Ja, bare rop så høyt du vil.
Men det får oss ikke til Fort Reunion.
Bli ferdig, så vi kan komme oss av gårde.
De stilte ingen spørsmål
De ga ingen svar
De utførte kun sin plikt
Inn i dødens dal red seks hundre mann
Fienden angrep med kuler og kniv
Likevel holdt de stand
De inn i døden drev
Inn i helvetes brann
Red seks hundre mann
Hevet sitt sverd
Høyt til himmels
Slik gikk denne hæren frem
Og verden beundret dem
De stilte ingen spørsmål
De utførte kun sin plikt
Inn i dødens dal
Red seks hundre mann
Jøsses.
Kast dem.
Hva?
Sokkene. At du gidder.
Her.
- Hva er det? - Det er søle!
- Bare litt skittent. - Hvor er vannflaskene?
Å, nei...
Du skal vel ikke ta noe fra de døde?
Vel, vi trenger dem kanskje senere.
Det kaller jeg å tenke, soldat.
Vil du ha litt mer søle?
Kan du ikke gjøre noe med kjolen.
Knappe igjen, eller noe.
Jeg blir nok tynnere snart.
Den kler meg ikke. Det var hennes.
Hvem?
Dama i Snake Flats-byrået.
Hun tvang meg ned i badekaret -
og ga meg denne kjolen.
Så du hatten?
Hun ga meg en stor gul hatt.
Det var en fin hatt.
Synd jeg mistet den.
- Synd... - Hva sier du?
Hva sa jeg?
21 menn er drept, og du sørger over en hatt.
- 21 menn! - En dråpe i den gamle bøtta.
- Hva? - Det er ikke hæren -
- som blir drept i dette forbannede landet.
Vårt land er ikke forbannet, miss Lee.
Dritt!
Du snakker blasfemisk, miss Lee.
Skal jeg snakke på cheyenne?
Nei!
Tøffe gutter som kommer hit for å bli drept.
Tar inn i et land som ikke er deres.
Og det skulle indianerne bare sitte på se på.
No comments yet. Be the first to leave one.