The first 200 lines.
Arthur.
John.
Michael.
Politisjefen i Birmingham har utstedt arrestordre på dere.
Jeg har inngått en avtale med folk som er mektigere enn fiendene våre.
Stol på meg, bror.
- Fader. Er det søndag? - Det har blitt gjort en feil.
Ankeprosessen begynner i januar.
Jeg vil snakke med advokaten min. Stopp!
Dette skal ikke skje!
Jeg er John Shelby!
Jeg skal være ren når jeg kommer tilbake.
Hva har jeg bestemt? Hva har de bestemt?
Michael! Michael!
- Arthur! - John!
- Hvor er Charlie? - John!
Nei.
Arthur, du må ringe kongen!
- Om hva da? - Om dette!
En familie med Birmingham-gangstere er siktet for drap og oppvigleri.
- Hvorfor skulle kongen gripe inn? - Lederen, Thomas Shelby -
- sier familien ble fanget i et komplott.
Han navngir Winston Churchill. Og han sendte oss også dette.
Hvordan i helvete fikk en Birmingham-skurk klørne i-
- et personlig brev skrevet av kong George?
Under ranet på Hampton Court oppdaget Shelby en eske brev.
Blant det han stjal, var det brevet fra kongen.
Det beviser at Hans Majestet var innblandet.
Svarte faen.
Slippes familien fri, brenner han papirene i mitt nærvær.
- Når skal de henges? - I dag.
Nå i morges, i Winston Green-fengselet.
Hvorfor sa du ikke noe før?!
Lord Chamberlain skulle gripe inn under anken.
Men i går kveld forserte en lokal dommer henrettelsene.
Sett meg over til Hans Majestet.
Så vekk ham, da!
I den kalde vinter
I den kalde vinter
La ditt rike komme La din vilje skje
Måtte du med dette tauet dra meg opp til himmelen-
og ditt ansikt lyse ned på meg.
Vent!
Vent!
En ting til. I gjengjeld for å brenne kongens brev-
har Thomas Shelby bedt om noe mer.
Han vil på årets æresliste.
Thomas Shelby har bedt kongen tildele ham en OBE.
ETT ÅR SENERE 28. DESEMBER 1925
- Skal du ikke hjem til jul? - I morgen.
Maria? Clara? Eller Elizabeth?
Det er jul. Gi meg en ny en.
Jeg har pakket alle gavene til Charlie og lagt dem på rommet.
- Hva kjøpte jeg til ham? - Lekehester, lekebiler, lekepistoler.
Du må på Singer-fabrikken klokken 8 i morgen. Fagforeningsproblemer.
- Greit. - Sjåføren kjører deg hjem.
Jeg kjører selv. God kveld, Lizzie. God jul.
Jeg tar en vodka tonic.
Jeg har fått julekort fra John, Arthur, Ada, Michael og Polly.
Og en invitasjon. Til nyttårsfest hos John.
Fest i det store huset til John. Så bra for ham.
Ada kommer tilbake fra Boston for den.
Jeg vet det. Jeg ga henne fri.
Hvorfor kommer du ikke? Bare dukk opp. Ta med deg Charlie.
Ta med deg litt kull som gave.
En mørkhåret mann som krysser terskelen, bringer lykke.
Og babyen gjør alt bra. Babyer ordner opp i alt.
Selv ikke Esme kan trekke barberbladet med en baby der.
Bare kom. Se hva som skjer.
Du har ikke sett ungen til Arthur. Ikke den til John og Esme heller.
- Her er drinken, frue. - Takk.
Billy...
Hvem skaffet du meg?
- Theresa. - En ny, sa jeg.
Det er forstått.
Gjør det for Charlies skyld. Han bør kjenne søskenbarna sine.
Jeg kjøper Charlie en ekte hest.
Ikke noen leke. En fullblods.
Og på juledagen er det bare deg og Charlie.
Og hesten.
Vi kan ikke leve slik et år til.
Sex, frihet, whisky sour.
Hvem skal jeg ta først?
Jeg har noe til deg.
God jul.
Du trengte ikke å komme. Jeg kunne tatt meg av det.
Ja, slik du tok deg av det på platefabrikken.
Dette er det samme problemet. Samme fagforeningslederen.
Lederen for metallarbeiderne bryr seg med noe vi kunne løst med smøring.
- Kutteverkstedet. - Alle kutterne er kvinner.
Derfor synes fagforeningen de er underbetalt.
Si til ham at vi ikke har noen menn hos oss og ikke kan sammenligne.
Det er en kvinne. Som skaper så mye bråk i fagforeningen.
Hun heter Jessie Eden.
- Har du hørt om henne? - Ja.
- Vil du ha meg med på møtet? - Nei.
Michael.
Ja. Iblant tar jeg meg litt snø. Og så?
Hvordan har moren din det?
Jeg kjørte forbi huset hennes. Tørkestativet var skjevt.
Kokainen holder meg våken.
Jeg jobber sent, og når jeg sovner, drømmer jeg om det som skjedde.
Jeg spurte ikke om hvordan du hadde det.
Jeg spurte om moren din.
Siden benådningen har hun gått på pillene legene ga henne i fengselet.
Hun sa at da hun hadde hodet i løkken, så hun ånder.
Hun holder seanser, men folk kommer bare for å stjele ting.
- Det er ille, Tommy. - Greit.
Hør på meg, Michael.
Åndene hun ser, er ekte.
Tro på at de er ekte. Tro sammen med henne.
Etter hvert kan du fjerne løkken hun husker hun hadde om helsen.
Som en hest som har fått noe i halsen.
Hold henne unna whiskyen. Kast tablettene.
Og slutt å gi henne snø, for faen.
Det var som faen, Tommy. Det høres ut som råd til familien.
Kommer du tilbake?
Det er ingenting å komme tilbake til.
Sannheten er at det går til helvete. For dem alle.
Ja.
Finn ut mer om den Jessie-damen. Og ikke ha moren din ha kontanter.
Og ikke noe kokain i disse lokalene.
Så du at alle kom?
Ja, jeg så deg på baksiden.
Det er rart de ikke merker noe.
Å, søte du. Hjertet mitt.
Klemt i hjel i kanalen.
Men nå er du hjemme igjen. Du er så vakker!
Inn i spiralen.
Inn i den glade spiralen.
Faen heller, da!
Jævla fugler.
Jeg hater dem.
Jeg trodde vi hadde mistet deg til Broadway.
- Dette er bedre enn Horseferry Lane. - Jaså? Sett deg, jeg henter barna.
Nei, det går bra. Jeg skal ikke bli lenge.
Jeg kom bare med gavene. Jeg vil ikke ha krangling i julen.
Det er mitt hus. Du er velkommen.
Det går bra. Jeg bor hos Polly.
- Hun har det ille. - Jeg skal få henne til fornuft.
- Michael har alt prøvd. - Jeg vil nok nå fram.
- Skal du fortsatt på nyttårsfesten? - Ja. Hvem fler kommer?
- Arthur, Linda... - Hei, Esme.
Hvem betalte for bilen og sjåføren?
Shelby Company Limited.
Fin bil. Han behandler deg godt, den siste kjæledeggen din.
Dette besøket skal rette opp i ting.
John hadde et tau om halsen. Han dret på seg.
Det holder, Esme. Gå på kjøkkenet.
Kjør tilbake dit pengene er.
Der er gavene. Hvordan har Arthur der?
Kjøp ham et syskrin til jul.
Da kan han sy på seg ballene igjen.
Maybelle 245?
Hei, Esme.
Her, se. To egg. Der har vi dem.
Arthur? Vær forsiktig med Billy. Det er en hane der.
- Og ikke røk den nær ham. - Greit.
- Kom deg ut! - Esme ringte. Ada er på vei.
Hørte du det, Billy? Tante Ada kommer, helt fra Amerika!
Ha det bra. Å, du mistet et egg!
Du mistet et egg, Billy-gutt!
Vær like hard mot ham som han er mot oss, miss Eden!
Unnskyld meg! Dette er herre...
Det er ikke dametoalett her. Kvinner når ikke så høyt opp.
Er det ikke noe dametoalett, kan jeg ikke gå på det.
Du sier det er ulikheter i lønn basert på kjønn.
Mennene på fabrikken i Rover, to kilometer unna, -
- får ti shilling mer i uken enn kvinnene her.
Ulike fabrikker, ulik lønn.
Begge fabrikkene er eid av deg. Men ikke i ditt eget navn, selvsagt.
De står på andre selskaper.
Lanchester Car and Van Factory under Tilting Co. Limited.
Billings Machine Tool Factory under Stetchford Engineering.
Bilstone Forges and Presses under Canalside, og Canal Warehouse.
Sortley under Shelby Co. Limited.
Og 255 gater med arbeiderboliger.
Veldig bra.
Veldig bra.
Så det handler ikke om kvinner og menn, det handler om meg.
Tommy Shelby, OBE. Nei, det handler ikke om deg.
Det handler om forskjeller.
Om ti shilling så mødre kan kjøpe sko til barna.
- Jeg hadde aldri sko selv. - Så du nekter andre det?
- Jeg gikk barbent og ble hard. - Det vet jeg.
- Du vet visst alt. - Det var du som sa du ble hard.
Lå det ikke en trussel der? Hele Birmingham kjenner deg.
Kjære deg, hva du enn har hørt... Jeg trenger ikke å true noen.
- Mine kamerater, brødre og søstre... - Brødre og søstre? Hør nå her.
- Jeg er en forretningsmann. - Som sier "kjære deg"?
Du sier at menn i mine fabrikker har ti shilling mer enn kvinner.
Greit.
Jeg øker lønnen til de kvinnelige arbeiderne her med fem shilling.
Og så kutter jeg lønnen til mennene i Rover med fem shilling.
Da oppnår du den jævla likelønnen din.
Jeg skal fortelle mennene som har familier å fø, -
hvem som kom på å kutte lønnen deres.
Gjør du det, får jeg alle medlemmene til å streike.
Jaså? Tror du det, uken etter jul?
Det du har sagt her i dag, og det at vi har møte i dag-
No comments yet. Be the first to leave one.