Dolphin Reef

Bitte små polynesiske øyer i et digert hav.

Disse enslige og øde knausene

er en del av en fantastisk historie,

med karakterer like fantasifulle som i ethvert eventyr,

men like ekte som du og jeg.

For å finne dem

må vi forlate vår verden med land og himmel,

med sine solfylte strender og tropisk planteliv.

I denne verdenen gjelder helt andre regler.

DELFINREVET

Noen delfiner driver ikke med surfing.

Her er Echo,

en tre år gammel tumler.

I motsetning til de andre i flokken hans

pleier han å styre unna gruppeaktiviteter.

Men han er veldig flink med skjell.

Dessverre er det ikke særlig nyttig

når han skal bli voksen og klare seg på egen hånd.

Frem til nå har han vært avhengig av at moren, Kumu,

har gitt ham mat og passet på ham.

Men nå skal han avvennes fra morsmelken,

og Kumu lærer ham å fange sin egen mat.

Det er ikke så lett når han er så...

opptatt hele tiden.

Når det er på tide å dra hjem, må Kumu overtale Echo til å bli med...

men han drar ikke uten skjellet.

Kumu og Echo møter resten av flokken på vei hjem.

Echo elsker den store familien sin.

Han skulle gjerne ha gitt dem en klem,

men det kan han ikke, så han gjør dette i stedet.

Delfiner er veldig glade i fysisk kontakt.

De har faktisk mange likheter med menneskene.

De snakker sammen på et vanskelig språk med pipe- og klikkelyder.

De har til og med bestevenner de henger med.

Samarbeid er viktig for at de skal klare seg.

Kumu har forsøkt å lære Echo litt av dette gruppesamarbeidet,

men det tar tid og krefter,

og Echo er ingen mønsterelev.

Hvis du vil se hvordan oppdragelsen foregår,

må du starte hjemme hos dem.

Dette er hjemmet til Echo.

Et korallrev som strekker seg rundt en hel øy.

Echo elsker å fordrive tiden med å cruise rundt.

Det bor millioner av andre innbyggere i denne undervannsbyen,

og hver og én av dem spiller en viktig rolle

for å holde korallrevet sunt og friskt.

Revet er en trygg havn for sine beboere,

men for Echo er det også en kjærkommen avledning

fra alt forventningspresset fra moren.

Dette er som et digert karneval for ham.

Her, ja. Echo kjenner denne fyren.

En helt vanlig nabo.

Sjøkneleren.

Det er helt utrolig.

Disse dyrene lever under vann, men likevel vasker de seg hele tiden.

Echo er fascinert av sin eksentriske nabo...

som faktisk eier

en av de beste tomtene på hele revet...

og han er fryktelig opptatt av å holde det rent.

Disse leppefiskene gjør det ikke enkelt for ham.

De er hardtarbeidende,

men ikke den type naboer du inviterer til fest.

De jobber i team.

Mens én flytter rundt på ting, slår en annen løs

på byttet som gjemmer seg under.

De er flinke til å rote rundt...

men for herr Kneler

er de verdens verste naboer.

Det er vanskelig å forestille seg det enorme samspillet

og de utallige relasjonene som utgjør dette samfunnet.

Så her kommer en forklaring på hvordan ting fungerer.

Det starter med korallene.

De er selve grunnmuren for denne levende

og fargerike byen.

Oppå korallene

vokser det millioner av utrolige planter og kryp.

Men hvis de bare hadde fått vokse fritt,

hadde de kvalt korallene og drept revet.

Derfor har de gartnerne,

som spiser disse frodige vekstene slik at de ikke kveler korallene.

Det fine med disse gartnerne

er at de praktisk talt spiser alt som vokser på korallene.

Hvis de kunne velge, ville de faktisk rensket hele revet

og veltet hele systemet ut av balanse.

Derfor har vi rovfisken, som spiser gartnerfisken

slik at de ikke rensker korallene helt.

Du har kanskje hørt om denne skumle fyren.

Han spiller kjeltring i mange filmer og TV-serier,

men i virkeligheten

gjør revhaiene bare jobben sin for å opprettholde balansen.

Ops! Unnskyld.

Det er kanskje vanskelig å tro,

men delfiner har akkurat den samme rollen

som haiene i næringskjeden.

Uansett liker ikke Echo å bli sammenlignet med haier.

De er så seriøse.

Echo synes han er en litt mer sprudlende rovfisk.

Men hvem holder styr på delfinene og revhaiene?

Dette er tigerhaien, haien som spiser haier.

Og Echo, hvis han ikke passer seg.

Et korallrev som mister haiene sine, er fortapt.

Ødelegges samfunnet, ødelegges revet.

Her i utkanten har beboerne forsvunnet...

og revet dør.

Men hvis alle artene på revet får være i fred,

holder det seg sunt og friskt, og de kan opprettholde balansen.

Det er midt på dagen, og revet er stille.

Perfekt tid for en liten lur.

Det utrolige med delfiner

er at selv om de sover, må de huske

og gå til overflaten for å få luft.

Så de sover bare med halve hjernen.

Og de sover med ett øye åpent for å holde utkikk.

Det er synkronisert soving.

Denne spesielle gruppesovingen

er veldig viktig for både helsen og sikkerheten.

Men Echo er ikke alltid klar for en lur.

Han vil heller utforske.

Flaks at han er på morens sovende side.

Det kommer en merkelig lyd ute fra havet.

Han burde nok svømme tilbake til de voksne som sover,

men han gjør det ikke.

Han vil følge den mystiske lyden

ut i det dype havet...

hvor han aldri har vært før.

Dette er Mo'orea...

en 12 meter lang knølhval...

og hennes nyfødte kalv, Fluke.

Mo'orea har svømt tusenvis av kilometer fra polarregionen for å

føde datteren i det varme tropiske havet.

Mo'orea har kommet hit hvert år siden hun ble født,

men i år må hun finne en partner.

En som kan hjelpe henne å beskytte kalven

til den er sterk nok til å klare reisen

tilbake til polare farvann.

Akkurat som Echos flokk er knølhvaler tryggere i større antall.

Echo tror ikke sine egne øyne.

I sin unge alder har han aldri vært så langt ute før,

så han har aldri sett en hval.

Fluke er litt usikker på denne nysgjerrige nykommeren.

Men Echo storkoser seg.

Han har akkurat lært seg å surfe på den store bølgen

Mo'orea lager når hun svømmer.

Mens Echo er ute og leker, har moren hans begynt å lete etter ham.

Hun vet at det ikke er trygt for ham ute i det åpne havet alene.

Kumu roper på ham.

Echo vet hva den tonen betyr.

Hvis han ikke lærer seg å bli hos flokken og høre på moren sin,

kan det bli livsfarlig for ham.

Delfin eller hval,

båndet mellom mor og kalv

er et av de sterkeste som finnes i naturen.

Mo'orea hører hvalsang.

Det var akkurat det hun ønsket aller mest nå.

Det betyr beskyttelse for kalven.

Lydene kommer fra et sted langt forbi øyene.

En hannknølhval synger vakker hvalsang.

Akkurat som Mo'orea har han tilbakelagt enorme avstander

fra sitt polare hjem.

Han vil gjøre alt i sin makt

for å få lov til å bli Fluke og Mo'oreas beskytter.

Hvalsangen hans har tiltrukket seg en annen hann på reise,

en mulig rival.

Snart kommer det flere hanner.

Alle håper de å bli Mo'oreas nye helt.

Selv om de er rivaler,

samles disse kjempene ofte etter den lange reisen og danser sammen.

Hvert år reiser de til disse øyene.

Hvert år er denne samlingen like magisk.

Og hvert år vil en av dem vinne.

Like ved Echos hjem, bak et naborev,

finnes et rolig sandområde hvor delfinene jakter.

Kumu tar alltid Echo med seg så han kan øve.

Han må lære seg å finne sin egen mat snart,

ellers vil han ikke klare seg.

Delfiner bruker en avansert teknikk som heter ekkolokalisering,

som hjelper dem å finne ting som er begravd i sanden.

Det tar flere år å bli god på denne metoden...

og Echo har ikke klart å få det til ennå.

Alle de andre klarer det.

Når de stiger opp for luft,

dukker de bortgjemte godbitene opp.

Perleleppefisken...

slue smådjevler.

Når ingen ser dem, er det full fest der nede.

Men når Echo forsøker å fange en,

vips!

Han klarer selve ekkolokaliseringen,

men det er resten han må jobbe med.

Å! Jeg fikk en!

Eller ikke...

Så nære.

Se på moren din.

Du må føle fisken,

og der! Ser du?

Prøv igjen.

Ja! Nei.

Echo, da.

Og der forsvant interessen.

På revet har herr Kneler fått mer trøbbel.