The Politician

The Politician er en komedie om ambisjoner og å få det du vil.

Men om man sliter med mental helse,

kan deler virke opprørende. Seerne bes om å bruke skjønn.

EN ORIGINALSERIE FRA NETFLIX

Det var en våken drøm, som dem du får mellom søvnen og den virkelige verden.

Jeg satte meg opp og sa høyt:

"Jeg skal bli USAs president."

Det er den kule jobben alle vil ha nå om dagen. Det virker ikke lenger umulig.

Dette var da jeg var syv, og jeg har hele mitt liv studert tidligere presidenter

for å finne felles opplevelser og trekk som førte til at de uunngåelig ble valgt.

Så som?

Jeg gikk bare til Reagan, fordi han skapte den moderne presidentstillingen.

Presidenten for fjernsyn og berømmelse.

Folk ser på presidentene som TV-figurer. De fleste ser dem aldri i virkeligheten.

Reagan og Bush var klassepresident siste året på high school.

Noe jeg antar du vil oppnå.

Jeg tror jeg har valget under kontroll.

Reagan, Clinton og Obama ble født fattige, mens Bush-ene var overklasse.

Hvordan stemmer det med planen din?

Jeg ble født både som rik og fattig.

Familien din har gamle penger.

Ja, men jeg er også eneste sønn av en servitrise

fra en strippeklubb i Laconia i New Hampshire.

- Du er adoptert. - Ja.

Hvorfor Harvard?

De har skapt flere presidenter enn noen andre.

Det forstår jeg.

Du er helt klart en godt forberedt ung mann. Kultivert.

Takk, dekan Lawrence.

Men jeg er ikke her for det.

Karakterene bekymrer deg.

- Jeg... - Dem gir jeg blaffen i.

Jeg vil bli kjent med deg. Ditt virkelige jeg.

Har du følt et behov for å møte din biologiske mor?

Nei. Moren min har alltid vært min største støttespiller og fortrolige.

Når gråt du sist?

På slutten av Livet er vidunderlig i jula.

Alle gråter på slutten av den.

Jeg vet det.

Gråt du fordi du var rørt, eller fordi du følte at du skulle det?

Er det viktig?

SANTA BARBARA I CALIFORNIA. HØST.

Du var god.

Hver gang vi har sex, ser du ut til å like det, samme hva jeg gjør.

Det føles som om du av og til kanskje later som.

Det gjør jeg.

Jeg liker ikke at du spiller. Skal vi ikke skape intimitet?

Jo, men vi gir deg også selvtilliten du trenger for å bli den mannen du kan bli.

Du ser på porno. Du er opplært til å nyte sex som er som en forestilling.

Ok, men jeg vil ikke ha en forestilling. Jeg vil ha ekte.

Jeg skal bli bedre til å virke mer ekte fra nå av.

Nei, jeg vil at du skal være ekte.

Hva er forskjellen?

Jeg skal være mer virkelig fra nå av.

- Hvor skal du? - Jeg har surfetime.

Vi skal til Hawaii til jul.

Pappa får ikke kalle meg Barney og overlate meg til de små bølgene.

La det være ett sted jeg ikke er en total skuffelse.

Han syns at du er flott.

Han syns at jeg er pen. Og han liker pene ting.

River!

- River! - Jeg er her inne.

Din forræder. Din falske jævel!

Det er viktig for meg! Og du stiller mot meg?

- Jeg vet det. Ro deg... - Nei, ro deg ned du. Jeg snakker nå.

Når fikk du lyst til å bli president? Det var ikke din idé, hva?

Nei, det var Astrids.

Hun sa at jeg måtte det for å komme inn på Stanford, og...

Jeg måtte holde foreldrene mine unna.

Skjønner du ikke at du vil slå meg?

Du er kjekkere, mer populær, du er kaptein på lacrosselaget...

Du overdriver dette fullstendig.

Når du vinner, skal jeg si til alle at vi hadde sex, og at du er uærlig.

Det er jo det.

- Payton. - Pass deg.

Ikke ødelegg drømmen min. Greit? Jeg følger én enkelt vei.

Du skal ikke komme i veien, ellers kommer du til å betale.

Så ikke prøv deg på meg! Er det forstått?

Jeg har aldri sett deg sånn. Jeg kjenner deg ikke igjen.

Jeg gir blaffen. Jeg er ikke en boks.

Jeg behøver ikke å ha fire sider du skal se på og godta. Jeg har følelser.

Nei, du er bare hysterisk.

Dette er mitt sanne jeg. Dette er den jeg er. En vinner.

Jeg skal vinne samme hva. Jeg kjenner fremtiden min

og vet hvordan jeg kommer dit, og jeg lar meg ikke stoppe.

Vi har tid til ett spørsmål til hver før avslutningsinnleggene.

Payton, Mark Twains klassiske roman Huckleberry Finn

er en del av skolens pensum det første året.

Syns du at de rasistiske skjellsordene bør fjernes før elevene leser den?

Først av alt, takk, Vicki, for arbeidet i årbokklubben gjennom årene,

og takk for et tankevekkende og utfordrende spørsmål.

Det har ikke et enkelt svar, så alt jeg kan gi er et ærlig svar.

Nei. Vi bør ikke omskrive litterære kjemper som Mark Twain.

Han hatet rasemessig urettferdighet, og gjennom Huckleberry Finns øyne

ville han sette søkelyset på

den fæle, skammelige synden slaveriet var,

og den systemiske rasismen som fantes i omgivelsene han vokste opp i.

Men det er ingen tvil om at rasismen Mark Twain skrev om

ikke har forsvunnet på historiens skraphaug, den finnes her i rommet i dag.

Ikke sant? Annerledes, ja, den er mer subtil.

Men det er langt igjen til likestilling mellom rasene,

og som elevrådspresident vil jeg sikre at alle her

har en lik mulighet til å lykkes uavhengig av farge, tro,

nasjonalitet, kjønn, seksuell orientering, genetisk informasjon eller handikap.

Om dere hedrer meg ved å velge meg,

skal jeg kjempe for hver og en, så lenge jeg har styrke til å slåss.

Så stem på meg, og hjelp meg å lede den fine skolen inn i fremtiden.

Takk.

Siste spørsmål.

Bør skolen kunne begrense størrelsen på sukkerholdig drikke som selges?

Jeg mener...

Ja? Nei?

Hva så?

Beklager. Jeg forstår spørsmålet, det er et godt spørsmål.

Det er viktig å ta gode avgjørelser om maten vi spiser.

Jeg føler bare at det ikke er det mest presserende noen av oss må takle.

- Verden er mørk, ikke sant? - Hjelpe meg!

Og det innser dagens tenåringer.

Og det føles litt som om verden går under.

Så om 1,5 liter Mountain Dew gjør deg glad, kjør på.

Jeg tror at det eneste vi alle deler,

er at vi er alene.

Og vi tar bilder og poster dem, og har Facebook, Insta, Tweet, Snap og alt mulig.

Det gjør det verre.

Herregud.

Jeg prøvde å ta livet av meg i fjor.

Ja, det har jeg aldri sagt til noen.

Det er rart, jeg er her... Kan jeg komme ned dit og snakke?

Vi er venner. Vi behøver ikke dette. Vi kan snakke ordentlig sammen...

Ok, han går.

Det var for ett år siden og...

Jeg vet ikke, jeg var veldig deprimert.

Ikke engang deprimert, bare trøstesløs, fordi...

Fordi jeg følte meg så alene. Jeg var redd for at jeg alltid ville føle det sånn.

- Han gråter. Det er ille. - Så jeg...

Jeg gikk hjem etter lacrossetreningen og trente hjemme.

Og noe fikk meg til å ta en vektskive på 20 kg og...

Jeg bandt den til ankelen og hoppet ut i den dype enden av bassenget.

Og et øyeblikk var jeg... Jeg var helt klar til å dø.

Og så innså jeg: "River, hva har du gjort nå?"

Jeg fikk panikk, men klarte ikke å løsne tauet.

Jeg husker at jeg så opp på vannoverflaten og tenkte:

"Det er ingen her.

Du skal dø alene."

Og så husker jeg at jeg fløt på overflaten.

Historien har ingen kul slutt, tauet løsnet fra vekten.

Jeg var aldri i speideren.

Det var ingen der.

Han svetter som Nixon.

Jeg vil ikke at noen her på skolen skal føle det sånn.

Det er viktig for meg at dere alle vet at livene deres har verdi.

Og at de er viktige. At du er viktig.

Det er alt jeg vil si.

Jeg elsker ham.

Da er det på tide med avslutningsinnleggene.

Jeg skal ta dem.

Tallene lyver ikke. River ligger ti poeng foran.

Ser du på detaljene, leder han i utseende, karisma

og aller viktigst, ekthet.

Han knuser deg der. Særlig etter opptredenen hans i debatten.

Jenter elsker at en sånn fyr gråter. Ingen hulking, bare taus, sexy gråt.

Hvorfor stemmer dere ikke på ham, da?

Vi er lojale. Vi skal fly til samme sted. Du er piloten. Vi er navigatørene.

Ingen av oss kan fly som deg. Du må få oss til Det hvite hus, men vi må være ærlige.

Ellers styrter vi.

Ok, hva gjør jeg nå?

Du må ha en mykere medkandidat. En som utvilsomt er ekte.

Jeg anbefaler en fra spesialklassen.

Jeg tror det moderne ordet er "med andre evner".

- Så du går for sympatistemmene? - Hva mener du?

Vi er jo ikke nære venner.

Vi har gått på skolen sammen i tre år, og alt vi har sagt, er: "Hallo."

Så du har en strategi i tankene.

Min eneste strategi er å være president for alle på skolen.

Inkludert folk som deg, som ikke har vært representert i elevrådet.

Hva betyr "folk som meg"?

Folk med et handikap, som har lyst til å være i fokus for en gangs skyld

og delta i å forme kulturen på skolen.

Og visepresident i elevrådet ser bra ut på en collegesøknad.

Så spennende.

Vil du ikke engang vurdere det?

Ta deg i ræva!

John McCain prøvde det. En katastrofe.

Familien din ansatte vakter til å banke fagforeningsfolk.

Det er tre Picassoer på rommet til husholdersken.

Annie Leibovitz tok julekortet deres, og du har 4,3 i karaktergjennomsnitt.

Du er utilgjengelig. Medkandidaten gjør deg menneskelig.

Hva slags musikk liker du?

Britney Spears og Insane Clown Posse.

Ja, jeg også.

Om du kunne stå foran hele skolen og si hva du ville, hva ville du si?

Jeg vet ikke.

Hva har du på hjertet? Om du kunne endre én ting, hva ville det være?

Alle burde slutte å late som.

Alice? Hva tror du?

Jeg elsker deg. Betingelsesløst.

Du er frontfigur i mitt yndlingsband,

stjernen i yndlingsfilmen, kongen over alle konger.

Ingenting vil avholde deg fra å vinne og forandre skolen helt.

Men du må lytte til rådgiverne.