The first 200 lines.
Våkn opp, Victor!
Du får ikke sove på din siste arbeidsdag.
36 timer til og så drar jeg på min andre bryllupsreise til Venezia.
Jeg lengter. Ikke mer frossen snørr i ansiktet.
Ikke mer katalogisering av verdiløse kryoseismiske målinger.
Ikke flere netter i skje med Brad for å holde varmen.
Innrøm at du kommer til å savne oss.
Dette krever en avskjedsskål.
Jeg sier ikke nei.
Du bør se på det, Brad.
Men i hel...
Sterke vinder fra nord, men ellers ser alt normalt ut.
- Hold deg varm der ute. - Håper kona blir på gravid med en gang.
Takk.
Skål for Brad.
- Stakkars Brad. - Tre ødelagte sendere. Ikke et godt tegn.
Hva er det nå?
Det kan ikke stemme at temperaturen synker så raskt.
Sa du at vinden var nordlig, Victor?
- Victor? - Den virker ikke.
Hører du meg, Brad? Kom tilbake!
Vi må hente ham før lungene hans fryser.
Hører du meg, Brad?
- Kom an! - Brad!
Brad!
Løp, Brad! Kom an!
Reis deg opp! Kom an!
Lukk døren før vi begge dør!
Isstormer rammer USAs nordøstkyst.
Tog forsinket i Danmark.
Normale temperaturer vender tilbake.
Labrador rammes av merkelige vinder.
Tankskip frosset inn.
Her er mitt andre hjem, familie.
- Vårt hjem. - Du har rett. Vårt hjem.
- Vi har kommet hit i over 20 år, Jordy. - Alt før du ble født.
Jeg heter Jordan, pappa. Du valgte navnet.
Med tanke på stedet er jeg glad at du aldri dro med meg på dine hasteturer.
Jeg trodde ikke han skulle klare å klage hele veien opp, men det gikk!
- Imponerende. - Selv for en tenåring.
- Jeg skulle få dra til Cabo med Rory. - Det var før du ble utvist.
Man får ikke dra til Cabo om man tabber seg ut!
- Som man reder, ligger man. - Det jeg gjorde var morsomt.
Rory er like skyldig som jeg, men han er i Cabo nå!
Når vi drar tilbake kan du be Rorys foreldre om å adoptere deg.
- Problem løst! - Du er en problemløser, skatt.
Herr og fru Summers!
- Godt å se dere! Hvordan var reisen? - Lang.
Vi er vant til å komme om sommeren, så is og snø er litt for mye.
Det kan jeg tenke meg. Ikke hva dere er vant til i Miami.
- Kjenner dere hverandre? - Ja, det gjør vi.
- Jordy, dette er Claire. - Jordan, men... hei!
- Claire besteforeldre bygde stedet. - Må du jobbe her? Det suger.
Nei, de tvinger meg ikke. Jeg har det nok i blodet.
- Er foreldrene dine her? - Nei, de er i New Mexico på konferanse.
Vi hadde tenkt å stenge før dere ringte.
- Har dere wi -fi? - Jeg...
Jeg skal jobbe i morgen og Candace jobber frivillig på klinikken.
- Kan du vise ham rundt litt? - Pappa!
Det gjør jeg gjerne, herr Summers! Hva med i morgen klokken ni?
- Jeg bor her nede. - Da er det avgjort.
- Jeg går opp og hviler litt. - Jeg skal hente vesker i bilen.
- Bærer du opp de der? Ikke glem det. - Ja da.
- Skal du...? - Ja, vi ses i morgen.
Oppe før tolvslaget en helg? Jeg er sjokkert!
- Hva har du gjort med min egentlige sønn? - Morsomt.
Nå husker jeg! Claire skulle treffe deg her klokken ni.
Hvorfor er du aldri punktlig når jeg ber deg?
Apropos det. Vi spiser middag med pappa i kveld, så møt meg 17.30.
Vi går dit sammen. Claire kan forklare hvordan du kommer dit.
Alvorlig talt, Jordy. Du har bare én sjanse igjen.
Vi måtte jobbe hardt for at du ikke skulle sparkes ut av skolen.
Hva så? Skolen suger. Det er like godt at jeg blir utvist.
"Hva så"? Hva med vennene dine og for ikke å snakke om framtiden din?
Å, Jordy! Du må begynne å bry deg om noe veldig snart.
- Ellers går livet ditt til spille. - Ja da, mamma.
- Vi har ikke pratet ferdig om dette. - God morgen!
- Har dere sovet godt? - Ja!
- Skal vi...? - Ja, takk.
- Halv seks, Jordy. - Ok, mamma.
- Ha det! - Ha det morsomt.
21. Desember, Pemberton -skogen.
Jeg har vært i svarttrostens område i omtrent tre timer -
- og har ikke sett noen fugler i det hele tatt.
Jeg er fullkomment forbløffet over det.
På denne årstiden pleier det vanligvis å være hundrevis i disse skogene.
Jeg vet ikke riktig hva jeg skal gjøre.
Hvor er dere?
Hva har hendt deg, vennen min?
Hvor er alle vennene dine?
Jeg blir nok sen til middagen.
Unnskyld, jeg har bare brorens minisykkel.
- Blir han ikke sur om jeg tar den? - Bare om du ringer ham og forteller.
- Du kan bruke den mens du er her. - Gjerne!
- Hvor er alle sammen? - Det er lavsesong.
Dette er Pembertons sentrum.
Det eneste hotellet i byen ligger her og vi har en kolonial som har alt.
Og der er Fiona!
Hun satt barnevakt for meg og lærte meg å kjøre firhjuling og fransk manikyr.
Så det eneste spennende i byen er et hotell og en kolonial?
- Jeg burde være i Cabo nå. - Stakkars Miami!
Vil du sitte og drikke sprit med kompisene? Tåler du ikke ekte vær?
- Kom, så byr jeg på varm sjokolade. - Ok.
Hvorfor har du aldri blitt med foreldrene dine hit før?
- Arbeidsreiser. - Du hadde kunnet hvis du ville.
De ville vel ikke at jeg skulle vandre rundt i villmarken helt alene.
- De prater om deg hele tiden. - Ja da.
Det gjør de!
- Hva pokker var det? - Herr Watson, vår lokale racerbilfører.
Han er ganske slem og kjører i fylla, så hold deg unna ham.
- Kom, Miami! Jeg skal vise deg hulen. - Gatene her er jo livsfarlige.
Hallo?
Hallo!
Jeg vil ikke forstyrre, men...
Unnskyld. Jeg banket, men ingen svarte.
Roger Summers.
- Tim. - Jeg lurer på om du har telefon?
Jeg har ikke dekning, og jeg er sen til familiemiddagen.
- Den henger på veggen. - Takk, det var snilt.
Her er klinikken der mammaen din jobber hver sommer.
Folk her omkring ville gått uten pleie lenge om ikke hun var her.
Sivilisasjonen er langt borte.
Har du lyst å henge i morgen igjen?
Jeg vet ikke om jeg kan. Jeg har fullt opp på vår B og B.
- Ok, ingen fare. - Jeg spøker. Du er den eneste gjesten.
Skal vi gjøre noe mer friluftsaktig? Klarer du av en ekte vinter, Jordy?
Så klart. Jeg sluttet å skjelve etter tredje koppen med varm sjokolade.
- Denne gangen trenger du votter. - Ok.
Kan du si at jeg har ringt og at jeg ikke rekker middagen?
Fikk du tak i kona di?
Nei, hun var med en pasient. Jeg la igjen en beskjed.
Du er Dr. Tim Hughes fra Emergency Climate Coalition.
Jeg var det, men forlot vitenskapen for lenge siden.
- Du forlot visst alt annet også. - Hvorfor ikke?
Planeten er døende, Roger. Og det er vi som forårsaker det.
Og ingen vil gjøre noe med det fordi alle tjener for mye penger.
Du gjorde iallfall nytte. Kyoto, utslippsbegrensninger.
- Mye takket være din stemme. - Det var bare en dråpe i havet.
Man må begynne et sted.
Vi er et utdøende rase, men ingen ser ut til å bry seg.
- Tror du det kan skje alt på en gang? - Hva?
Klimakatastrofene som du forutser.
Antallet svarttrost har sunket drastisk.
I år flyttet de tidlig.
I dag fant jeg denne. Den er gjennomfrossen.
- Det blir kaldt her oppe om natten. - Ikke så kaldt.
Det er noe som er veldig galt.
Hva er det som ligger nord for byen?
En forskningsstasjon finansiert av flere universitet og etater.
De studerer været, seismisk aktivitet, de merker dyr.
Hva som helst for å bruke opp pengene.
Lurer på om de har data som kan være til hjelp? Hvor lang bort er det?
- Kommer an på hvordan du har tenkt å dra. - Gå.
Om jeg kommer tilbake i morgen, må jeg jo gå enda lenger.
Det blir snart mørkt. Du kan sove her, så kjører jeg deg dit med snøskuteren.
Det setter jeg pris på.
- Jeg må låne telefonen din igjen. - Ja da.
- Hvordan var daten? - Det var ingen date, men det var bra.
- Det er visst ikke så ille her. - Mannen din har ringt to ganger.
Først ville han ikke rekke middag, så sa han at han ikke kommer i dag.
Han skulle kjøre snøskuter opp til en stasjon med en annen forsker.
Virker det rimelig? Jeg syns det høres vilt ut.
Det er faktisk typisk ham.
- Vi kan vel spise middag? - Glem det! Vi drar til vår B og B.
- Unnskyld. - Ingen fare. Det er ikke din feil.
Jeg setter pris på at du gjør dette.
Jeg bryr meg ikke om fuglene dine. Jeg vil bare ikke at du dør her ute.
- Jeg vil ikke ha det på samvittigheten. - Du høres ut som sønnen min.
De burde ha hørt oss komme med tanke på hvor stille det er her.
Det lover ikke godt.
Takk.
Hallo?
- Burde ikke generatoren ha satt i gang? - Den har kanskje frosset.
- Frosset fast. - Hvordan er det engang mulig?
Vet ikke. Vi burde uroe oss for at det kan skje igjen, ikke hvordan det skjedde.
- Jeg er enig. - Det er ikke tilfeldig med fuglene.
Dyr er smartere enn mennesker. De vet det.
Vi må få i gang dataene og se om de registrerte noe.
Vi holder kontakt via disse. Jeg bærer karene ut, så begraver vi dem senere.
- Hva syns du om stedet nå, Miami? - Suverent!
Som å være på en jetski, men med en masse klær på seg.
Ja da. Jeg skal vise deg noe kult.
Vi har strøm. Godt jobbet, Roger. Kom tilbake, så ser vi på dette.
Helt tomt. Man kan skrike ut alle hemmeligheter uten at noen hører deg.
Dette er yndlingsstedet mitt. Prøv det du.
Vakkert.
Jeg mener at det er vakkert her ute.
Roger? Du må komme inn. Temperaturen faller raskt.
Hører du meg, Roger?
Legg på vedkubber. Ilden må ikke slukne! Så kaldt det er!
- Kult. - Nei, det var rart.
Vi burde stikke. Her oppe må man ta rart vær på alvor.
- Hvordan gikk det? Er dere forlovet? - Vi skal nok ha en tredje date først.
- Blir det en tredje date? - Jeg håper det.
Faren din er ikke her ennå, så vent noen minutter, så kommer jeg siden.
- Claire burde bli med oss? - Jeg kan høre med henne om du vil.
Du går ingen steder, Don Juan. Vi ses i venteværelset om 20 minutter.
- Hold deg i skinnet, ikke forstyrr noen. - Jeg lover ikke noe.
Hvem er Don Juan? Er han fyren på esel på kaffeboksene?
Ja.
No comments yet. Be the first to leave one.