Vivo

Asere, ¿qué bolá?

Croquetas frescas!

Er du klar, Vivo?

Ok. La oss komme i gang.

Hei, mine damer og herrer Showet er denne vei

Denne vei

Vi har for dere forberedt En glitrende forestilling i en fei

Denne vei

Så kom frem, mine venner Og vær så go'

Vi presenterer den eneste ene, Vivo!

Er denne greia på?

Kom her, folkens. La oss begynne!

Ække mange her Men det er bare en hake

Når vi starter showet Blir det hæla i taket

Rett ved la casa Gammel scene

Vår plass på torget For et nummer, kjære vene

Damer, herrer Jeg er kinkajuen Vivo

En kinkaju? Nå er du klar Til å lære en ting eller to

Se meg svinge når jeg synger Alt jeg kommer på

-Å få deg til å skrike… -Hei!

Lo le lo lai, lo le lo lai, lo le lo lei

-Lai le lo lei -Det er Andrés. Han synger…

Hei

Lo le lo lai, lo le lo lai, lo le lo lei

Lai le lo lei

Du og jeg, vi har vår egen klang

Holder takten hver eneste gang

Oye! Vi tar del I en tradisjon

Av timing og presisjon Deres beste musikere er helt topp

Der vi hopper over rivalene Klokka tikker og takker

Jeg rocker claves-rytmen Se nå

Folk hiver etter oss dollar og pesos Vi gjør det dagen lang

Hver dag, så dame un beso

Gi meg et kyss

Straks tilbake, se nå.

Hei

Lo le lo lai, lo le lo lai, lo le lo lei

Lai le lo lei

Du og jeg, vi har vår egen klang

Holder takten hver eneste gang

Du tenker kanskje: Hvorfor spiller en kinkaju musikk i Cuba?

Bor ikke du i regnskogen? Kanskje jeg falt i en fraktkasse som barn

Havna på et nytt sted Sang ikke samme refreng

Jeg var veldig sulten Og løp fra noen sultnere

Å bli jaget var ikke noe tess Hvem reddet meg med sin tres?

Andrés, yes Han ga meg en melodi

Hvor kom du fra, chiquito?

Du elsker musikk, du.

Kom deg ned fra treet

Du kan bli hos meg

Men hva skal vi kalle deg?

Du er så full av musikk og liv, og jeg har det perfekte navnet til deg.

Vivo!

Likte du det Så send videre hatten

Se den skatten Gi videre hatten

Likte du det Så send videre hatten

Det er Vivo Jeg er raskere enn katten

Likte du det Så send videre hatten

Se den skatten Gi videre hatten

Likte du det Så send videre hatten

Jeg føler meg hjemme Dag og natt

Du og jeg, vi har vår egen klang

-Holder takten -Holder takten

-Hver eneste gang -Hver eneste gang

-Hei! -Lo le lo lai, lo le lo lai, lo le lo lei

Vi liker det, så vi sender videre hatten Se den skatten, send videre hatten

Du og jeg, vi har vår egen klang

Holder takten hver eneste gang

Hver eneste gang

Lai lo lei lo lai lo lei lo le lo le lai

-Lo lai -Rytmetid!

Og sånn, mine venner, gjør man det i Havanna.

Presisjon, timing, ikke en note på avveier.

Selv om Andrés og jeg ikke snakket samme språk,

så var vi så samstemt når det kom til musikk

at vi avsluttet hverandres musikalske fraser.

Bra show som vanlig, Vivo. Er du sulten?

Vil du ha en croqueta?

Mango, kanskje?

Noen liker mango.

Du ser oss og tenker: "De to lever det perfekte liv."

Og du hadde hatt rett. Altså…

Helt til brevet kom.

Ok.

Du…

…har fått et brev.

Marta?

Men hvordan?

Marta? Hvem er Marta?

Hvem er Marta?

"Hvilke ord kan jeg skrive etter å ha vært adskilt fra deg i så mange år?"

"Der jeg forbereder meg på pensjonisttilværelsen, minnes jeg

den vakre musikken vi en gang lagde sammen.

Jeg vet ikke om du kan tilgi min taushet siden vi skiltes ad den gangen.

Men ingenting hadde betydd mer for meg enn at vi kunne synge sammen igjen."

"Farvelkonserten min er 16. juni på Mambo Cabana i Miami.

Om du er der med din tres, så vet jeg at du føler det samme.

Jeg håper det ikke er for sent. Amor, Marta."

Jeg kan ikke tro det. Marta Sandoval!

-Sa du Marta Sandoval? -Martas siste konsert?

-Vent. Hvem er Marta? -Skal du til Miami?

Nei. Vi går fra leiligheten til torget. Så langt pendler vi. To kvartaler.

Du må dra, Andrés.

Dere kan endelig opptre i Miami sammen.

Hva? Nei! Det er her publikummet vårt er.

-Jeg kan ikke dra. Jeg er gammel. -Godt poeng. Kjenn grensene dine.

Pung ut. ¡Suelta el billete!

Andrés y Marta. Qué romántico.

La oss ikke ta helt av.

Hvem er Marta?

Hallo?

Hei! Hvem er Marta?

Vent.

Er det deg?

Jeg antok at du alltid var gammel.

Var dere en duo, eller?

Marta.

Hun var Havannas beste.

Hun hadde den vakreste stemmen i Cuba.

Og hun var mitt livs kjærlighet.

Men jeg sa aldri hva jeg følte.

Alle visste at hun ville bli en stor stjerne en dag.

Mi canción

En kveld, etter enda en utsolgt konsert, visste jeg at min sjanse var kommet.

Jeg hadde endelig funnet motet til å si hva jeg følte.

Men akkurat da ble vi avbrutt av en promotør fra USA.

Han tilbød Marta en mulighet til å opptre på Mambo Cabana i Miami.

Marta var overlykkelig.

Drømmen hadde endelig blitt sann.

Og i det øyeblikket

skjønte jeg at om jeg sa det jeg følte,

så ville hun ikke følge hjertet.

Så jeg holdt følelsene mine for meg selv

og sa ingenting.

Uten henne var Havanna tom.

Det var jeg også.

All min kjærlighet, all min sorg, det la jeg i en sang.

Det var en sang som var for smertefull å spille.

En sang…

…som Marta aldri ville høre.

Her er den, Vivo.

Den siste sangen jeg skrev.

Wow. Hun fikk aldri høre den.

Det er så trist.

Men nå, min venn, har jeg den beste gaven i verden.

En ny sjanse!

En ny hva for noe?

-Vi skal til Mambo Cabana! -Mambo hva for noe?

Det fins et sted

Veldig langt borte Der rytmen rumler dypt

Den slipper ikke taket Du hører det sprake

Du har kommet til Mambo Cabana

Hjertet banker

Hornene tuter Og tar fra deg søvnen

Det er min sjans til å ta enda en dans

På Mambo Cabana

Mambo Cabana…

Jøss!

Ro ned, nå går det altfor fort

Vi forlater hjembyen Med brevet i hånden drar vi bort

Nei!

Bli i dette livet som gjorde at vi smilte Med sangene vi spilte

Vivo, ikke vær redd!

Det er ikke for sent

Det er ikke for sent

Det er ikke for sent

Hva skjer?

Jeg ser og hører alt, mi amigo

-Underholder i den hallen, contigo -Hva? Vent!

Sangen til Marta er fin

Men melodien hun synger er min

Det er ikke for sent

Andrés!

Det er ikke for sent

Det er ikke for sent

Det er ikke for sent

¡Vamos mañana!

Mambo Cabana

Jeg kan ikke tro du vurderer dette.

Du gleder deg også, hva?

Nei! Vi er ikke Miami-karer. Vi er småbykarer.

-Vi er torgkarer. -Slapp av. Alt ordner seg.

Ta imot!

Hei!

Hør her, Vivo.

Jeg må levere denne sangen til Marta.

Hun må vite at jeg elsker henne.

Det er bare én sang.

Jeg trenger deg, gutt!

Hvor skal du, Vivo?

Ay, Vivo.

Hva tenker han? En flytur til Miami.

Det har gått 60 år, og nå skal du dra dit for én konsert?

For én låt?

Hva kan én låt forandre på?

Hva driver jeg med?

Kom igjen, Vivo.

Kofferten pakker ikke seg selv.

Ok.

Vakker dag å reise på.