Dodge City

Borgerkrigen er over. Hærene oppløses...

og nasjonen fokuserer nå på oppbyggingen av Vesten.

Der er den 23. merkestolpen, sir.

37 kilometer på én time og 14 minutter.

-Mine herrer, vi flyr av gårde. -Lokføreren prøver å sette ny rekord.

Tvilsomt at vi kan holde denne farten på den vanlige ruta.

Hvorfor ikke? Hvis dette toget klarer det, klarer de andre det.

Gitt at Oberst Dodges nye by er verdt å skynde seg til.

Bare vent. Akkurat nå er den på enden av linja,-

-men om et par år er den en større inntektskilde...

-...enn noen annen by vest for Chicago. -Jeg håper du har rett.

Det har du påstått de siste fem årene.

Ja, hvorfor ikke? Jeg har bygget opp byen fra to grisebinger og ett bisonhull.

Hvor stor er den nå, oberst?

Vel, ved siste folketelling hadde de tre bisonhull.

Se. Der er diligencen fra Wichita.

Vi kommer til å frakte posten fra nå av.

Hør på den der snøftende tekanna. Hun er allerede andpusten.

-Jommen tror jeg vi er raskere! -Er nok best om du bruker pisken på ham.

-Willie. -Ja, sir, sjef?

Fortell lokføreren vår at om den diligencen slår oss, så har han sparken.

Ja, sir. Og hvis dette toget går raskere nå,-

-så hopper jeg av og spaserer, for jeg liker ikke dette Herrens under.

Han gir oss valuta for pengene her!

-Vi skal nok slå ham. -Da bør vi nok øke farten.

-Der går han. -Vi har slått ham nå.

Ha det. Ser deg i byen.

Mine herrer, det er et symbol for Amerikas fremtid. Fremgang.

Jernmenn og jernhester. Du kan ikke slå dem.

Heldiggriser. Ikke noe annet å gjøre enn å spise og sove.

Ja. Den eneste forskjellen mellom deg og dem er et par horn.

Å, ti stille.

Wade. Hva sier du til at vi tar oss et par av dem.

Nei. Vi har drept vår siste bison, gutter.

Jernbanearbeidet er avsluttet og kontrakten vår også.

Uansett, vi har en liten avtale å holde, ikke sant? Kom igjen.

Her kommer arbeidsgiveren vår.

Så det er slik en dampmaskin ser ut, som en kaffekanne på hjul.

La oss gå å hilse på obersten.

-Hei, oberst. Hvordan står det til? -Bare bra.

-Ser deg snart. -Vi kommer til å være der.

Dodge, du kjenner alle i Kansas.

De har jobbet for oss, jaktet bison for å fôre byggemannskapet vårt.

Den unge iren er Wade Hatton. Traff ham under krigen.

Han kjempet for Sørstatene i Jeb Stuarts kavaleri.

Vært overalt, gjort alt du kan tenke deg. En omstreifer.

Alle slags menn må til for å bygge en jernbane, eller hva?

Nei, sir. Bare et par av oss irer.

-Kom igjen, vi setter i gang. -Pass på de skinnfellene, så de ikke sklir .

-Vi setter i gang. -Hold dere tett sammen.

-Klar for å sette i gang når du er, Jeff. -Greit. La oss være raske.

-Hvem av mennene dine er Jeff Surrett? -Det er meg.

Jeg er John Barlow, kommisjonær for indianeraffærer i Kansas.

-Dere er under arrest. Alle tre. -For hva da?

For ulovlig jakt på bison.

Vi skjøt bisonoksene på fritt område, akkurat som han gjorde.

Han har tillatelse til å skaffe kjøtt til jernbaneansatte.

Har du en slik tillatelse?

-Angår denne saken deg? -Den gjør det nå.

Da jeg fant ut at du skjøt bisonokser på indianerområdet,-

tok skinnet og lot kjøttet råtne i sola.

Når indianerne protesterte, skjøt du dem i kaldt blod.

-Dette har pågått hele vinteren. -Og du innså det først nå?

Vi hadde ikke lyst til å ta deg. Vi bare telte antall dyr du drepte.

Du hadde fått dem til å stoppe oss lenge før dette, hadde du visst.

Hvorfor? Det virket som en bedre idé å la deg og kameratene dine slite-

-med å pakke og behandle de skinnfellene helt til de fakket dere.

Så det er derfor du ventet så lenge?

Indianerne kunne vel like så godt få salgklare skinnfeller.

Greit, Hatton.

Men jeg håper du holder deg i Kansas en stund.

Vi skal hente betaling for hver en skinnfell, ned til siste øre.

Hvis du noen gang ender opp på våre trakter, finn oss.

Greit, gutter.

-Takk, Tex. -Gratulerer.

Takk. Du har vært til stor hjelp med byggingen av jernbanen.

Nå begynner selve arbeidet. Vi må få det til å lønne seg.

-Det er opp til deg. -Nei.

Jeg har annet arbeid å gjøre. Vi vil dra vestover.

Jeg vil at du skal ta lederansvar her, hjelpe til med å bygge opp denne byen.

Nei takk. Vi er på vei tilbake til Texas. Vi skal frakte storfe opp til jernbanen.

Dessuten, hvis vi holder oss rundt her, så blir disse to siviliserte.

Vi bør komme oss bort herfra før han begynner å spise med kniv og gaffel.

En kniv i det minste.

Du kunne ikke holde Wade her. Han er den mest rastløse mannen noensinne.

Han var i den engelske hæren i India, og så ble han innblandet i en revolusjon på Cuba.

Så begynte han med storfe i Texas, før han vervet seg for borgerkrigen.

Så han er enten den mest bereiste mann gjennom tidene, eller den største løgneren.

Det gir meg stor glede å introdusere-

-mannen som gjorde denne fremgangen mulig.

Oberst Dodge.

Mine damer og herrer,-

-i dag har et viktig historisk kapittel blitt skrevet,-

og vi tar fortjent stolthet-

-i det å bringe denne jernbanen til den vestligste stasjonen i landet.

En dag, og jeg tror det vil være i nærmeste fremtid,-

-kommer en stor by til å vokse frem på nøyaktig det stedet vi står nå.

En by som representerer alt det som Vesten står for.

Ærlighet, mot, moral og kultur.

For alle sivilisasjonens hederlige dyder-

-kan jeg se et stor metropol av hjem, kirker og skoler.

En fin, anstendig by som vil bli en blomst på prærien.

En by, med navn...

-Med navn... -Ja, oberst...

...hva skal du kalle denne perfekte metropol?

Hva skal vi kalle den?

Oppkall den etter mannen som gjorde det mulig. Dodge City.

Det er riktig. Dodge City skal den hete.

Dodge City, Kansas. 1872. Verdenssenter for langhornet kveg,-

-et vid åpent Babylon i Amerikas vestlige villmark-

-fylt til randen av nybyggere, tyver og revolvermenn.

Dodge City: Veltende i rikdom fra storfe som ble drevet til byen fra Texas,-

-byen som var fri for moral, opptatt av kun penger og drap.

UNDERHOLDERE

ELITE FORNØYELSESHALL

SHERIFFENS KONTOR STENGT

Hei, pass på å gi storfeet massevis av salt.

Jo mer vann, dess mer veier de.

Storfe er sannelig bra forretning!

De kommer til Dodge City fra hele verden, gjør de ikke?

Nesten, sønn. Hold hesten min.

Surrett, du kan ikke sende dem med toget. Hvor er pengene mine?

Du skal få dem. Slutt å bekymre deg.

Du har ingen rett til å sende av gårde storfeet før jeg har 15 000 kontant i hånda.

Det var avtalen.

Jeg kan ikke løpe i banken hver gang et tog drar fra byen.

Det finnes andre storfeselgere som stoler på meg.

Kanskje de pleide det.

Men ikke etter det som skjedde med Sam Chapin og Kit Sproull.

De stolte også på deg, gjorde de ikke? Men ikke jeg.

Jeg kommer til deg i kveld for å hente pengene.

Ha pengene klare, ellers tar jeg ut en arrestordre på deg.

Sørg for å få det som er ditt når du har med slike menn å gjøre.

-De er kjeltringer. -Ja, pappa, men vi kan takle dem.

Hold hesten min. Jeg er straks tilbake.

Ta den tida du trenger, pappa, men få alt de skylder oss.

Kom igjen, gutter, dette er stedet.

-Du ser flott ut, Ruby. Jeg liker den kjolen. -Takk.

-For hell og lykke? -Du trenger du ikke.

Det er sant, jeg gjør ikke det, så lenge jeg har deg.

Det er min tur.

-Surrett, jeg så nettopp etter deg. -Hallo.

-Klar for å se meg? -Jeg var på vei opp for å hente penger.

-Jeg blir med deg. -Har du noe imot å vente? Jeg har et ærend.

Jeg kan vente. Men ikke prøv å snike deg ut.

-Dette er din siste sjanse. -Ikke vær redd.

Du skal få ditt om et øyeblikk. Kom og ta deg en drink.

-Hei, Jack. -Ja, sir?

Gi Mr. Cole hva enn han vil ha, på huset.

-Hva vil du ha? -Et glass øl, takk.

Ja, sir.

Fin flokk med ungokser vi sendte av gårde i dag?

De hadde sett bedre ut om jeg hadde fått betalt.

Hva mener du? Har vi ikke alltid betalt deg?

-Ikke utifra det jeg hører. -Du har lyttet til for mye snakk.

Kanskje. Kanskje ikke.

Kaller du meg en løgner?

Jeg kaller deg ikke noe som helst, Yancey.

-Faktisk så vil jeg helst ikke snakke med deg. -Ikke rør den pistolen!

...i sikkert og bestemt håp om oppstandelsen av de døde.

Fader vår, du som er i himmelen. La ditt navn holdes hellig.

La ditt rike komme. La din vilje skje på jorden som i himmelen.

Gi oss i dag vårt daglige brød.

Forlat oss vår skyld, som vi òg forlater våre skyldnere.

Led oss ikke inn i fristelse, men frels oss fra det onde. Amen.

At vi mister ham på dette viset,-

-det er så... Så ondskapsfullt, så nyttesløst.

Du lovte at du ikke skulle gråte, mamma.

-John, vil du se etter Mrs. Cole? -Det trenger du ikke, Mr. Orth.

-Jeg kan ta meg av henne. -Det er riktig, Harry.

Du er mannen i familien nå.

Begravelsen er over. Her er mannen som gjorde det, marshal. Vis arrestordren din.

Det er på høy tid at de gorillaene ble tatt hånd om.

-Hva er det du venter på? Kom igjen. -Ikke press meg. Jeg kjenner min plikt.

-Hallo, marshal. -Yancey...

...jeg har en arrestordre her på deg for mordet på Matt Cole.

Hvorfor tar du ikke bare og leser den opp da. Hva er det du venter på?

-Har du noe imot å ri til byen med meg? -Ja.

Det går greit, Yancey. Ri inn til byen med marshalen, du.

Ok, greit, marshal. Kom her.

Kom igjen, gutter. Kom igjen, Al. Loven er loven, tross alt.

Bare vent litt. Dette er vognen din.

-Vent! -Få ham inn der. Fort dere!

Jeg har loven på min side.

Kom igjen, gutter. Vi skal ri ham ut av byen i stil.

Hvorfor gjøre Dodge til en hederlig by?

Surretts gjeng skremmer bort lovlydige nybyggere.

De reiser alle til Wichita og Kansas City.

Jeg sier det bare, Ellen, vi er Amerikas offentlige skam.

Vet du hva avisene i New York sier?

Det finnes ingen lov vest for Chicago. Og vest for Dodge City finnes ingen Gud.

De tar dessverre ikke feil.

Det har blitt utrygt for en kvinne å gå på gatene i byen.

Når det gjelder barn, så ønsker jeg nesten at Lee og Abbie ikke kom for å bo hos oss.

De kommer til å klare seg fint, med mindre de er like sta som faren.

Vi har ikke hørt et ord siden de kom til Texas.

Når tror du at de kommer hit?

Jeg har et kart et eller annet sted.

-Jeg pleide alltid... -Der, på bordet.

Å ja. Takk.