Z

- Josh, kom ned og spis! - Greit.

Spis opp, kamerat.

- Har du gjort leksene? - Ja.

Selvsagt, det gjør han alltid.

Ok, nøklene... Nøklene?

- Hvor er nøklene mine? - Alvorlig talt?

- Du er latterlig. - Akkurat.

Jeg testet deg bare. Det var en test. -Du strøk.

Takk skal du ha.

Nå drar jeg. Knoker, pang på. Pent.

- Takk, elsker dere. - Ha det, pappa!

Skynd deg, de er snart her.

Hei.

- Hei, Daniel. - Hei, Josh.

- Det ser ut som du har gitt opp. - Jo, det holder ham stille under turen.

- Er jentekvelden fremdeles på? - Alt for å unnslippe monsteret.

- Oppfør dere på skolen nå. - Ha det, og jeg elsker deg, mamma.

Lykke til nå. Ha det.

Jeg så at en del av dere svarte med tall. En del glade ansikter.

Jeg liker alle svarene, men hvor mange muffins skal vi spise?

Ja, vær så god.

Hører du?

Vent litt.

Hit du kan flytte din mann. Du først.

Ok. Så setter vi dem på linje.

Og vi setter inn fire, fem eller seks hver.

Hvor mange vil du sette inn først?

Seks? Ok, jeg kjører også med seks. Ja da, jeg tar seks også.

- Jeg tror Josh har en liksomvenn. - Så søtt.

Jeg antar det.

Ok, på tide å legge seg.

God natt, mamma, god natt, pappa og god natt, Motchie.

- Ingen andre? - God natt, Chewie.

- Ok, gi meg et kyss. - God natt, mamma.

Og jeg elsker deg.

- Åpent eller stengt? - Åpent.

- Ha det, mamma! - Ha det, skatt.

- Hei, Daniel! - Beltene.

Takk.

Rekker ikke, beklager

Hei, mamma... Hvordan føler du deg?

- Hvor er søsteren din? - Hun kommer snart.

Vil du ha noe?

Jeg så faren din.

Han var seg selv lik.

Han hadde ikke blitt eldre.

Jeg kjente duften av hans cologne.

- Er det til din nye venn? - Jeg tror ikke vi har truffet hverandre.

Hva heter din nye venn?

Vil du ikke si det?

Han vil ikke det.

- Jaha? - Ok.

De vil vite hva du heter.

Ok. Japp.

Ok, greit.

- Z? - Japp.

- Hyggelig å treffe deg, Z. - Han syns det samme.

Ok, han er veldig høflig.

Mamma, ikke gå på gulvet! Stopp!

Gulvet er heit lava. Bare gå på steinene.

- Ok, bra. Kom an, sengetid. - Nei, nei, nei, du smelter!

Kom, det er på tide å pusse tennene. Kom an!

Kom an nå!

Et trinn... Kom an nå.

Gulvet er hett.

- Fanget, Z! - Ok, kom an, Josh!

God natt, mamma, god natt, pappa, god natt, Motchie, god natt, Chewie.

Vil du virkelig fortsette å si god natt til ham?

Bare for at han døde betyr ikke at han ikke kan høre meg.

Ok, ålreit.

- Og jeg elsker deg. - Jeg elsker deg.

Vent... Lukk den!

- Er du sikker? - Ja, Z liker det mørkt.

Hva skal vi gjøre med dette?

- Gjøre med hva? - Hva tror du?

Hva? Han skumle liksomvenn?

Aner ikke. Han vokser vel fra det.

Ja... antagelig.

Sa Daniel noe? Sa han at de ikke skulle komme i dag?

Josh, sa Daniel noe?

Ha en god dag.

Og jeg elsker deg.

Hallo?

Hvem er det?

Det er aldri lett å ha sånne samtaler.

Jeg forstår ikke. Er han utvist på ubestemt tid?

Josh er en av mine yndlingselever.

- Hva har han gjort? - Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne.

Språket hans er uakseptabelt...

og nå har han begynt å slå klassekameratene.

Slå?

Det står i de røde kortene du har fått med hjem.

Hvilke røde kort?

Her. Er det ikke din manns underskrift?

Beklager, Beth, men så lenge Josh ikke kan oppføre seg i klasserommet

har jeg ikke noe annet valg.

Josh gikk uten tillatelse og nektet å komme tilbake.

Josh trakasserte andre elever både verbalt og fysisk.

Josh har brukt vulgært språk og har fortsett tross at man ba ham slutte.

Jeg er lei for det, men unger havner i bråk iblant, sånn er de.

Ungen vår er utvist, godt jobbet, godt foreldreskap.

Han tar ikke ansvar for noe, men skylder alt på hans nye bestevenn.

Ok, så hva vil du gjøre?

Å ha en liksomvenn kan ha flere årsaker.

Kjedsomhet, ensomhet, et behov for å sette grenser.

Iblant for å kunne utagere.

Trenger han ikke ta noe?

Beth, barnet vårt skal ikke medisineres.

Det er ikke nødvendig. Mange barn utvikler liksomvenner

og ofte kan det være en positiv erfaring.

Er det noe vi kan gjøre for å hjelpe ham å være mindre...

...destruktiv?

Dere kan forsøke å leke mer med ham hjemme.

Dere kan være der for ham som "vennen" hans er.

Få ham til å forstå at det er ok å være seg selv

med virkelige mennesker.

- Er det alt? - Jeg tror det.

Jeg tror at han er en helt normal åtte år gammel gutt.

Ok.

Hyggelig å ses igjen, Beth. Jeg ønsker omstendighetene var annerledes.

- Vi skal gå, Josh. - Kom an, Z!

- Z? - Ja, han kaller ham det.

Takk for alt. Vi følger opp om noen dager.

- Ja, selvsagt. - Tusen takk.

Hei, Josh!

Du må besøke mamma.

Hun... er ikke så frisk.

- Hun spør etter deg hele tiden. - Jeg klarer ikke å se henne sånn.

Det får meg til å synes synd på henne.

Jeg tror ikke det er mulig.

Hva har hun sagt?

Hun prater mye om pappa.

Han har det morsomt. Jeg ønsker jeg hadde en sånn venn.

Det er bare å finne på en. Det gjorde han.

Kevin.

Kevin?

Josh?

Josh?

- Josh. - Z, vil ikke ha skorpe på brødskiven.

- Ok, skatt. Får jeg den... - Nei, han er sulten.

Ok, men gi meg kniven. Vær forsiktig nå.

Vi gjør den ferdig i morgen. Nå går vi og legger oss igjen.

Er denne til meg?

Hva skal dere to gjøre i dag?

- Vi skal til Play Zone! - Pass på at mamma har det gøy, gutt.

Og du husker å være... vennen han trenger.

Ok, jeg må stikke. Elsker dere. Knoker... ok.

Jeg skal ta deg!

Jeg vant, du tapte!

- Kom an, vi tar den store sklien. - Nei, jeg liker ikke den.

- Jo, jo, jo, jo! - Nei, jeg vil ikke. Du får ta den.

Se på meg, mamma!

Kom og lek!

Josh!

Josh!

Josh!

Josh!

Der lurte jeg deg!

Du skulle sett fjeset ditt! Klassisk!

- Mamma! - Ja.

- Kan Z og jeg få litt melk? - Ja da.

- Hei, hvordan var det på Play Zone? - Helt fantastisk.

- Hun var for feig for den store sklien. - Som vanlig.

Vent! Ta lettmelken.

Nå skal du høre. Si at du går til den lille og sniker deg inn på den store.

Hun vil ikke oppdage det.

Tror du Z byr på litt hvitløksbrød? Takk, Z.

Ikke gjør det, vær så snill.

Ikke som om den er virkelig.

Får jeg glasset ditt?

Takk.

Hei!

Hva har du på hjertet? Er det et visst brev? Kanskje det siste?

Det var noe som skjedde.

Hva mener du?

Josh lekte på Play Zone og...

...det var bare et kort øyeblikk.

Jeg så det... jeg så noe.

Jeg så Z.

Herregud, jeg hadde ikke tenkt si noe.

Men for noen kvelder siden da jeg skulle gå og legge meg

kan jeg sverge på at jeg så noe som sto i hjørnet og iakttok meg.

Først ville jeg ikke tro det.

Jeg lukket øynene og overbeviste meg om at det ikke var der.

Men det var det.

Noe var der.

Virkelig?

Nei, det var jakken min.

Z fins ikke. Skjerp deg.

Takk.

Det var vår gutts usynlige venn.

Å, jøss.

Opp med hodet! Jeg liker baseball

- Jeg spiller center field. - Ja visst.

- Der er en gal tiger! - Eller er det en leopard eller gepard?

- Hvordan ser hun ut? - Maken, bedre.

Du burde gå opp.

Lik skremmer livet av meg.

Det er moren vår.

Ja...