The Missouri Breaks

Første gang jeg så dette landet, vokste det gress opp til stigbøylene.

Innen to år hadde vi 8000 kveg

og over 3500 bind med engelsk litteratur i biblioteket mitt.

Vi delte den umerkede buskapen mellom lagene.

Det var ingen krangling om omstreiferne som i dag.

I dag er det gode tider.

Det var to prosent i årlige tap. Nå er det syv i bare kvegtyverier,

og kveg som dør om vinteren, tap av kalver som dør på våren...

Hvor mange er dere?

Mr Braxton, så du at de syr støvler på salen for å holde på ammunisjonen?

Pete, ikke plag ham hvis han ikke vil.

Det ville bare vært fint å kjent hele historien.

Det er et vakkert land.

Ja, sir. Det skal være sikkert.

Føler du det spesielt nå?

Jeg håper ikke de gledespikene blir solbrente.

Jeg liker dem kritthvite.

Mine damer.

Er alt klart her?

Alt er klart, Pete.

Skal vi sette hesten i gang, eller gjør du det?

Jeg gjør det, sir.

Det var en.

Han het Sandy Chase.

Han kom fra Rhode Island med Hæren.

Han var 24 år gammel.

Vi mistet syv prosent av buskapen mellom vår og høst i fjor til kvegtyver.

Du nevner alltid prosenten. Jeg lurer på hvorfor.

Dette er min fjerde grensepost. Jeg vet hvordan de er.

Jeg var gullgraver i California.

Jeg var ved Alder Gulch. Jeg dro til Sør-Amerika.

Lassokasterne i Missouri-strykene er blanda drops.

Barberere fra Minneapolis,

mislykka bønder, skandinaviske halvblodser, ulvejegere, tømrere,

uærlige lærlinger, giftmordere...

Gir du dem sjansen, sløser de bort alt.

Det sjokkerer deg at jeg ikke har en rettssak, hva?

Så hvorfor ikke legge det bak deg?

Situasjonen har blitt nesten så ille som den kan bli.

Kan du ta ned Tristram Shandy til meg igjen?

Pappa.

Unnskyld meg.

STRYKENE I MISSOURI-ELVEN

Hvordan gikk det, Tom?

Alle andre har vært tilbake en dag alt.

Hadde med 14 hoder av første klasse.

Hei.

Hvordan var det i Wyoming?

Greit nok.

Var i Kansas City, der jeg prøvde å ikke assosiere meg med kriminelle.

De har ranet jernbanen der nede så mange ganger

at stedet ser ut som en politikongress.

De har to Pinkerton-etterforskere der.

Jeg tror en av dem er den legendariske Charlie Siringo.

Sa han at han var en villmarkscowboy?

Jeg husker ikke. Han sa han snakket meksikansk.

Det er ham.

Hvordan visste du at det var en etterforsker?

Rancheierens kone ville ligge med ham. Han sa bare "nei".

Jeg kan ikke skjønne det.

- Jeg tok meg av henne, Cal. - Gjorde du?

Det skal være sikkert. Hadde det gøy også, takk.

- Hadde du? - Jeg sov i Martinsdale.

Fikk ikke kreditt på horehuset,

så jeg tok med en lubben liten bondejente.

Hvordan var hun?

Som et sveitserur. Samme bevegelsen om og om igjen.

Var det Sandy, eller?

Sandy er borte. Han er død.

David Braxtons formann... Hva heter han, Cary?

Pete Marker.

De tok ham og hang ham.

Faen steike.

Jeg visste at noe manglet i innhegningen.

Lille Tod var i byen. Alle var der ved hengningen.

- Hvordan døde Sandy? - Ganske bra.

De hengte ham i en osp, og han var litt...

Han var litt hva?

Han ble kvalt en stund.

Braxton var der i dress, så ut som Gud.

Faen steike.

Første gang jeg traff Sandy... Hør på dette.

Han stjal kveg på egenhånd.

Han hadde en stjålet hest og en hund.

Når han drepte en stut, skjærte han bort merket og matet bikkja med det.

Han sa at for å få beviser for å dømme ham,

måtte de gå gjennom bikkjedritten en uke for å finne merket.

Tanta mi drev vaskeri i St Paul.

Ble kvalt av en kineser da hun vasket hunden sin.

Det er lett å dø.

De drepte Sandy.

Han var den eneste komikeren på laget. Alle lag trenger en.

Man kan ikke få så mange stjålne hester over en åpen slette.

Hva skal vi gjøre, Tom? Åpne en bod og selge stjålne hester over disk?

Vi må ha en ranch på halvveien, så vi har et sted for forsyninger.

- Det stemmer. - Det er bare supert.

Men vi har ingen ranch.

Vi har ingen penger. Våre eneste hester er der ute.

Vi kan ikke flytte dem over strykene uten at alle vet det.

La oss rane jernbanen og kjøpe en ranch.

La oss rane en bank.

Hvis vi blir hengt for kvegtyveri, kan vi rane banker isteden.

Bli med de lovløse, så vanker dere med mennesker som tenker sånn.

For et par år siden ville de satt Sandy i fengselet for å veve seletøy.

Virker som det er noe nytt i lufta.

Marker lar sikkert kråkene spise på Sandy i en uke før de skjærer ham ned.

Jeg jobbet for den drittsekken en gang.

Han vil la Sandy henge i trærne.

Da vi var i Kansas, hadde vi folk overalt.

Vi sendte fetteren min fra Medicine Tree til varmekildene i New Mexico.

Han ankom før telegrammet.

Det tok etterforskerne to år å dekke det området han klarte på én uke.

Da de kom frem, lå han i graven sin i Chama.

Hvorfor måtte fetteren din flytte rundt så mye?

Han drev med korttriks.

Jeg skjønner.

Han snøt en nigger i Chama. Niggeren kvalte ham.

Jeg skjønner.

Cal, kan vi ikke ha forsyningene i Braxtons bakhage?

Da slipper vi å sende tre eller fire hester til Kansas av gangen.

Loven blir håndhevet der nå.

Lille Tod er festlig. Han sier alltid at vi skal rane et tog.

Nei...

Jeg er trøtt, Cal.

Jeg legger meg. I morgen får vi en fin dag.

Trist med Sandy.

Flytt deg over dit.

Koble av den vognen. Fort deg.

Jeg kan ikke gjøre det. Jeg vet ikke om jeg klarer det.

Bare trekk ut bolten.

- Jeg er kontorist, ikke mekaniker. - Fort deg.

- Ta ut pengene. Hva heter du? - Nelson.

Gjør det du skal, så vil du leve lenge nok til å fortelle at du traff Jesse James.

Du er ikke Jesse James.

Du er ikke Charlie Siringo. Bare gi meg pengene.

- Jeg har ikke lov å røre dette. - Gi meg de jævla pengene.

- Ikke skyld på meg. - Jeg skylder på deg.

Ikke flere tog nå

I jøss og krøss.

Nok er nok. Ikke flere tog, Tod.

Jeg vil bare ikke få skylden.

De er overalt.

Vi har dem.

- Trenger du hjelp? - Bare samle inn pengene, for faen.

Men det er bare éndollarsedler.

- Hvor skal jeg gjøre av dem? - Jeg vil ikke høre det nå.

Er det ikke grusomt?

Neste gang du nevner tog, blir det verre.

Er dere nybegynnere?

Takk for interessen, Nelson.

La oss få samlet dem.

Se. Det er tiere i vannet. Hopp i vannet. Få tak i tierne.

Lille Tod...

Av veien.

La oss stikke med det vi har.

- God morgen, skatt. - Hei, Si. Vi ser dem i kirken.

Alle dere arbeidsmenn og kvinner har hatt tid til å tenke gjennom saken.

Der er Braxton.

Jeg har gått gjennom saken, og er klar til å avsi dommen.

Avhengig av deres støtte, selvsagt.

Først må han tilstå.

Det snilleste vi kan gjøre for ham, er å sende ham i statsfengselet.

Han har vært en veldig samarbeidsvillig fange.

- Jeg ser ingen direkte grunn for henging. - Ligner han ikke på Gud?

Hvem har en mening om hvor lenge han skal sitte inne?

- Kanskje på livstid. - Han tar den dommen han får.

Hva sier du til mellom 10 og 20 år?

Det høres riktig ut. Hvor snart kan jeg prøveløslates?

Om rundt to uker.

Er det noe du vil si før du får som fortjent?

Vi foretrekker at det er noe spennende,

siden livet ved grenseposten er som det er.

Det virker som en slitsom måte å komme i avisen på.

Men jeg skammer meg ikke over å rane det toget,

sprenge broer, rane banker,

eller min skjødesløse omgang med våpen.

Jeg skammer meg ikke over å sløse bort pengene på et hardt liv,

for det er sånn jeg er.

Men som takk for mitt samarbeid,

vil jeg be dere tiltale meg som "Den ensomme" heretter.

Spesielt foran outsidere her i Vesten.

Det holder.

La oss gå i baren og oppføre oss som fjols.

Jeg har ikke danset slik siden i Chicago.

Jeg heter Tom Logan.

Jeg vil gratulere deg, sir, for behandlingen av den svindleren.

- Min datter, Jane. - Hallo.

Folk har sagt jeg burde snakke med deg.

Jeg har solgt forretningen min med landbruksredskaper i Shonkin.

Jeg vurderer å kjøpe en liten ranch.

Du har gjort det så bra at jeg gjerne skulle hatt et stykke land ved siden av deg.

Cannon Ranch er til salgs.

Ikke stort. 10 km2 og en hytte. Med gjerde rundt.

Men den er drenert og godt skjermet.

Eieren har flyttet til byen. Har bøkkerverksted.

Jeg hører du har problemer med kvegtyveri.

Syv prosent tap i året.

Det bør du vite. Det kan knekke deg det første året.

Jeg hører du måtte henge noen.

Det gjorde jeg.