Vikings

SILKEVEIEN

KIEVRIKET

Hvorfor glor den enøyde idioten på meg hele tiden?

Han har fulgt oss i ukevis. Jeg liker det ikke.

Be en av gutta kvitte seg med ham på et rolig sted.

De er bare leiesoldater. Jeg hadde ikke stolt på dem.

Kanskje du bør gjøre det, da.

Ja visst.

- Bjørn! - Kattegats folk!

Jeg sa at jeg som konge skulle herske annerledes enn Ivar.

Jeg skal holde det løftet.

Ivar bygget en mur rundt byen.

Han avskrekket utlendinger og gjorde fri ytring ulovlig.

Kattegat kan bare overleve og vokse gjennom handel, ikke erobring.

Dette er deres møte, deres ting. Deres sjanse til å komme til meg.

Og jeg skal lytte. Jeg er bare deres ydmyke tjener.

Kong Bjørn!

Hvem er de mennene?

Jeg vet hvem de er.

Alle de mennene samarbeidet villig med Ivars regime.

De tjente ham som livvakter. De lød hans befalinger.

Uansett hvor grusomt og fordervet.

De gjorde det uten anger, uten å tenke på sine egne familier.

De brant dem som var modige nok til å stå imot levende.

Og de brant en ung kvinne... som het Thora, som jeg elsket.

Ikke sant?

- Er disse mennene skyldige? - Ja!

Hva skal jeg gjøre med dem?

Før dem vekk.

Husk, min sønn, ditt fulle ansvar som konge.

Disse mennene begikk forbrytelser mot sitt eget folk, mot dere.

Ja!

- Dere mener at de fortjener å dø. - Ja!

Men det er noe langt verre enn døden.

Jeg skal forvise dem på livstid.

De vil bli fredløse, skoggangsmenn.

For evig dømt til å bo i skogen og andre forlatte steder.

Eiendelene deres konfiskeres.

De merkes som skoggangsmenn og kan drepes ustraffet.

Det er mye verre enn døden.

De vil leve som spøkelser. Utenfor menneskelig samfunn.

Hver dag tvinges de til å huske valgene og forbrytelsene sine.

Men ikke i stand til å sone for dem.

- Det er min beslutning. Er dere for? - Ja!

Da er det besluttet.

Kom igjen! Drep meg! Dere gjør meg en tjeneste!

Du tok den rette beslutningen.

- Jeg håper det. - Ivar hadde aldri sluppet dem fri.

Men jeg er ikke Ivar.

- Hvem er det? - En viking. Han heter Ivar.

En natt ble han full og fortalte alle at han var konge.

Han ligner ikke en konge og reiser ikke som en.

- Hva sier han? - Vi tar ham til Kiev.

Først når du har betalt for informasjonen.

- Hvem er de folkene? - Rusere.

Gjerrige jævler.

De betaler visst dårlig. Hvor tar de meg?

Til hovedstaden sin, et sted som kalles Kiev.

- Hvem er herskeren deres? - Fyrst Oleg, Profeten.

Profeten? Hvorfor Profeten?

Opp på hesten. Du blir med oss.

- Hva er i veien med ham? - Han er krøpling.

Krøpling og konge? Nå har jeg sett alt.

Hva er det?

Min fyrste, vi har gjort en interessant pågripelse.

En konge, hevder han, som reiser på Silkeveien.

En konge?

- Fra hvor? - Fra Norge.

En viking.

Du kan ikke gå.

Er du såret?

Nei, jeg er...

...en krøpling fra fødselen.

Du snakker språket mitt.

Det var en gang mitt folks språk også.

Vi er rus-vikinger.

Hva kalte de deg?

Jeg heter Ivar.

De kaller meg Ivar Beinlause.

Jeg har hørt om deg.

Ivar.

Beinlause.

Ryktet ditt har reist langs Silkeveien.

I likhet med honning, bivoks, pels og slaver.

Men hvorfor reiser du på den nå? Uten å varsle at du kommer?

Som en tyv, hva?

Jeg mistet kongedømmet mitt til brødrene mine.

Jeg er ingenting, og jeg har ingenting å tilby deg, fyrst Oleg.

Jeg hadde ikke til hensikt å bry deg.

- Og hvor var du på vei? - Ingensteds. Jeg har ingen planer.

Jeg flykter bare fra mine brødres gjengjeldelse.

Nå ja...

Nå er du her.

Hvem vet om din tilstedeværelse vil være til bry for meg.

La oss se.

Vi har slått inn på en ny måte å leve på.

Det var alltid mitt løfte som konge.

Å bygge Skandinavias mest suksessrike handelsstasjon.

Men jeg vil trenge deres støtte. Familien min.

Mor?

Jeg ønsker deg alt godt med foretagendet, min kjære sønn.

Og jeg er sikker på at du vil lykkes. Men du må klare deg uten meg.

Jeg forstår ikke. Hvorfor vil du ikke bli her?

Jeg har sett nok krig. Jeg har sett nok død.

Jeg har mistet så mange.

Jeg vil ikke lenger være en offentlig person.

Jeg vil ikke ha ansvaret.

Jeg ønsker å leve et helt annet slags liv.

Hvordan kan du gjøre det?

Jeg skal bygge en gård.

Som den Ragnar og jeg bodde på da vi ble gift.

Der vi var så lykkelige.

Jeg vil bygge den på landet.

Uten å bebyrdes av å skulle lede en stor og blomstrende by.

Få se om jeg forstår. Du vil trekke deg tilbake og forsvinne?

Den mest berømte skjoldmøyen i Skandinavia?

- I verden. - I verden.

Du vil være en enkel bonde, bare en glemt privatperson?

Ja, det ønsker jeg, Ubbe.

Jeg ønsker ikke lenger å være berømt.

Tilgi meg, Bjørn, men jeg har bestemt meg.

Da må jeg akseptere det.

Hvor vi enn drar, måtte gudene elske og beskytte oss.

- Skål. - Skål.

Nå, min venn, er det sannhetens time. Fortell oss om denne kong Ivar.

Hvorfor så stille i kveld? Du har nesten ikke sagt noe.

Du snakket om familie. Men familie er ikke alt.

Når alt kommer til alt, fødes og dør vi alene.

Men vi trenger familien vår. Vi trenger våre kjære.

- Jeg trenger deg, Gunnhild. - Jeg er her.

Jeg elsker deg. Det har jeg ærlig fortalt deg.

Mer ærlig enn deg, tror jeg.

Og i morgen?

I morgen vil jeg fortsatt elske deg. Jeg ville gå gjennom ild for deg.

Men utover det... hvem vet.

Selv gift er jeg fortsatt fri i sjelen min.

Av og til er du vanskelig å elske.

Nei, jeg synes at jeg er veldig enkel.

- Kyss meg. - Nei, du kysser meg.

Ser du? Ingenting er så innviklet.

Bare tenking gjør det sånn.

Stemmer det at krøplingen du reiser med, er den berømte Ivar Beinlause?

Ja, fyrste.

- Han tapte et slag? - Mot brødrene.

Bjørn Jernside, Ubbe og Hvitserk.

De er alle sønner av den berømte Ragnar Lodbrok.

Hvordan kan jeg tro at han er konge?

Hvor er beviset? Du har ingen. Du lyver.

Tror du at jeg er et fjols? En fatal feil.

Han er ikke bare konge!

Hva? Hva sa du?

Jeg sa at Ivar ikke bare er konge.

Jeg forstår ikke...

- Hva er han, da? - Han er en gud.

En gud?

- En gud? - Ja.

En sann gud, åpenbart for verden i Kattegat.

Vi er kristne nå, men husker fortsatt de gamle gudene.