Our Time is Now (Vår tid är nu)

-Stig på, du, Erik. -Takk.

-Hei. -Hei.

-Fint at du kunne komme så fort. -Selvsagt.

-Kom. Gikk reisen bra? -Veldig bra.

Det var synd dere ikke kunne komme opp til oss over midtsommer.

Jeg tror Christina hadde syntes det var veldig spennende.

Med båtreisen og øyen og alt sammen.

Vi tenkte å komme andre uken i juli, da,

men nå ble det ikke sånn.

Dere har kanskje sommerrestauranten neste år. Vi kan komme og hilse på.

-Ja visst. -Hvor var det den lå?

Var det på Utö?

-Restauranten? -Gällnö.

Det er Gällnö vertshus.

Gällnö?

Men den ligger veldig langt fra landstedet vårt.

På andre siden av øyen.

Du har ikke sagt at den ligger på Gällnö.

Jeg tenkte å fortelle det da vi snakket før midtsommer.

Men så skulle ikke du og Christina komme lenger, så da glemte jeg det.

Jeg har jobbet et par kvelder også. På restauranten.

Unnskyld. Jeg burde ha fortalt det.

-Du lovte å ta det rolig. -Ja, men det går bra, altså.

-Unnskyld. -Jeg forstår at du er opprørt.

Jeg prøvde å hindre det, men om man vil se noe positivt i det...

så er det at Nina har orket å jobbe noen kvelder, og at det gikk bra.

Det må bety at hun har det mye bedre nå.

Hvem andre jobber der ute?

Det er det vanlige personalet. De har jo stengt i byen.

De renoverer jo hele restauranten.

-Jobber Calle Svensson der? -Erik, vær så snill.

VÅR TID ER NÅ - 1951

EPISODE 3 HØYSOMMER

Fortell nå, Ethel. Var de det?

-Hva da? -Calle og fru Rehnskiöld.

-Var de et par før hun giftet seg? -At du orker!

Jeg vet, men jeg så dem danse på midtsommer.

Vær så snill. Nå slutter du å sladre om dette. Forstår du det?

Ja.

-Det var noen andre som sa at hun... -God morgen.

Hei på deg, du.

Her skal du få smake på noe.

-Gud, så surt. -Den er jo søtere enn noensinne.

Jaha. Da skal vi se...

Ja. Dagen har kommet.

-Dagen? -Deres dag.

Vi tar tre abborer og én torsk.

De er blitt utvalgt.

-De kjenner til... -Vent. Ta en gjørs også.

De kjenner til Kaperordenen?

Ja, jeg tror jeg har en formening om hva det er for noe.

Det er jo sprøtt at De ikke er blitt valgt ennå.

Jaha. Skal man ikke ha noen relasjon til skjærgården for sånt?

Jo visst. Og De er kjøkkensjef på den beste restauranten i skjærgården.

-Kan jeg få en signatur? -Ja.

Først tenkte jeg at skulle velge herr Löwander, kjellermesteren.

Men så kom jeg på at det er jo De, herr Backe, som egentlig styrer her.

Kapteinen på skuten.

Jeg får se om jeg kan komme. Jeg har litt å stå i her.

-Det er ytterst få som blir kalt. -Jaså?

-Ytterst få. -Jaha.

-Nesten ingen, faktisk. -Så leit.

Jeg forstår at du ikke ville snakke med meg hos mamma,

men nå kan vi vel snakke sammen?

Du...

Erik, vær så snill.

Si noe. Hva tenker du på?

At det er mye jeg lurer på.

Jaha.

-Spør om de tingene, da. -Det er ikke noe poeng.

-Hvorfor ikke det? -Jeg vet ikke om du vil være ærlig.

Jeg trodde det ville være annerledes nå.

-Det er det. Jeg er annerledes. -Nei, du er helt likedan.

Jeg er ikke som før. Det er urettferdig å si det.

Jeg burde ha fortalt deg at jeg jobbet på restauranten. Jeg vet det.

Og jeg skammer meg.

Det er ikke det samme som at...

At jeg jobber, er ikke det samme som at jeg pleide å misbruke.

Ja, det der skal du takke ja til.

Jeg har ikke lyst til å bli dus og bror med Hilding Rundström.

Nei, men det er masse andre folk med

som er gode å kjenne når man har restaurant i skjærgården.

-Johan var med. -Ja, jeg vet det.

Hva var det du ville?

Jeg lurer på hvem som ble igjen i Enevik på midtsommeraften

etter at du dro hjem, foruten Nina og Calle.

-Det var forferdelig masse mennesker. -Ja, men av personalet.

Kjøkkenhjelpen, Frank.

-Maltebo. -Maltebo, ja.

Serveringspersonale og Ethels kjøkkenpike. Hva heter hun?

-Annika. -Annika, ja.

Leker du fortsatt Sherlock Holmes?

Hei!

Hei!

Som jeg har savnet deg.

-Du ser trøtt ut. -Ingen fare.

-God kveld. -Velkommen.

-God kveld. Velkommen. -Trivelig å være her.

Nei, det trenger du ikke. De tar hånd om det.

Nå er det jo ikke helt ferdig, men...

Vi...

Det er kjempefint.

-Ja. -Virkelig.

Neimen! Min gamle platespiller kom også med.

-Du. Her vil jeg trives. -Bra.

Vil du komme til mamma?

Ja.

Har du noensinne sett noe finere?

Se på utsikten. Der kan vi kanskje bade.

Eller hva?

Er det sengen min? Det er din seng.

Nå var det jo sånn at jeg ikke ble igjen til slutten.

Nei. Jeg forstår.

Hvem ble igjen da De gikk?

Jeg kan ikke si sikkert hvem som var igjen, fru Löwander.

Det forstår jeg. Men noen så De nok?

Jo.

Og var noen av dem fru Rehnskiöld?

Ved bryggen. Ja, det var hun.

-Hun var igjen? -Ja, fru Löwander.

Så De assisterende kjøkkensjef Svensson?

Ja. De danset jo.

Det var midtsommeraften, og det var det mange som gjorde.

Det var derfor vi hadde gått dit. Eller, de danset normalt.

-Ikke på noen rar måte. -Nei?

Jeg mener bare at det ikke var noe rart at de danset.

Det var alt jeg så.

Men da kan Annika gå tilbake til arbeidet.

Takk.

-God morgen. -God morgen.

-Får jeg lov å ta en kopp kaffe? -Ja, selvfølgelig.

Går det bra å servere Dem selv, eller skal jeg ringe på Karen?

Jeg kan servere meg selv, takk.

-Har Erik reist allerede? -Ja, han er i København i dag.

Ja.

Det ser ut som at det klarner opp. Kanskje det blir fint vær i dag.

Det har blitt fint, forresten, i sovedelen. Takk for det.

Søte Nina, vi må ikke småprate hele tiden.

Beklager.

Jeg er sikker på at De aldri har drømt om å bo her på Graveholm,

og gudene skal vite at jeg aldri har drømt om å få Dem hit.

Men nå er situasjonen som den er. Da får vi gjøre det beste ut av den.

Ja.

Har dere fanget noe?

Ja.

-Hei. -Hei.

Neimen! Se! Så fine fisker!

-Hun fanget en liten frosk også. -Jaha? Fanget du en frosk?

Den var kjempefin.

Så fint.

Se, en båt.

Kan jeg sette den i?

-Møtte du pappa i morges? -Ja.

Vi stikker alltid opp tidlig så vi rekker å spise frokost sammen

før Erik drar på jobb.

-Herr Rehnskiöld, mener jeg. -Så klart.

Så, Christina. Nå er det på tide for oss å spise lunsj.

Oi, så våt du ble.

Vi får gå inn og skifte også.

Stensson, om det verste skulle skje, og det brenner i restauranten...

Hva slags undersøkelser er det forsikringsselskapet gjør da?

Ja, det kommer helt an på hva det er man lurer på.

Jeg vet at da det brant ute i Stavsnäs hos Westlunds,

da snakket folk om at han hadde tent på selv.

-Jaså? -Ja.

-Det er jo forferdelig. -Ja, det er kriminelt.

Der jeg kommer fra, om man hører sånt, da går man heller ned i elven.

-Ja, naturligvis. -Ja.

Det er derfor jeg lurer litt på hva man gjør når man undersøker sånt.

-Det blir jo en politigranskning. -Det vil jeg ikke ha.

"66-årige Gustaf Håkansson, kjent som 'Stålfarfar',

ble nektet å være med i Sverigeloppet på grunn av sin høye alder.

Håkansson bestemte seg for å sykle utenom konkurransen.

Arrangørene ble overrasket

da Håkansson kom før konkurrentene til etappemålet i Söderhamn."

Hvordan kan han være raskere enn dem som konkurrerer?

Han sykler om natten også.

Han sover aldri. Han bare sykler.

-Det kan ikke være bra. -Han klarer det.

-Han er skåning. -Det kan vel ikke han noe for.

Roos? Kaperordenen har kommet. De venter i paviljongen.

Utmerket.

Jeg bør vel gå og skifte.

-Du klarer deg selv nå? -Ja, kjøkkensjef.

Egentlig burde jeg beordre deg til å delta i dette istedenfor meg.

Lykke til.

-Rundström. -Ja.

Ceder.

-Kaperbroder. -Takk, kjære bror.

Stensson.

Ceder. Vi setter i gang.

Svensson. Fru Löwander vil snakke med Dem på sitt kontor.

-Nå? -Ja.

Jeg kan ikke nå. Backe er borte, og vi har en full paviljong der ute.

Jeg tror det er bra om De går opp. Hun sa at det var viktig.

Ålreit. Ta over dette.

Kan Svensson stenge døren etter seg også?

Har Svensson hatt et forhold til min datter?

Et enkelt spørsmål. Har De hatt et forhold til min datter?

Med all respekt, fru Löwander...