Dave Chappelle: Deep in the Heart of Texas

Han har falt i transe.

Men han tenker ikke på vitser.

Han komponerer teksten til fortellerstemmen dere hører nå.

Å få meg med på dette var mer enn han kunne drømt om.

Han vil ikke sløse bort muligheten på noe fjollete.

Dette er talepostkassen til komigeniet Dave Chappelle.

Dessverre kan han ikke, eller vil ikke, prate nå,

så legg igjen en detaljert beskjed.

EN ORIGINAL COMEDY-SPECIAL FRA NETFLIX

Ja.

Takk.

Tusen takk.

Takk.

Hva skjer?

Godt å se dere her i kveld.

Takk.

Jeg ser dere der.

Sett dere ned. Ta dere til rette, slapp av.

Milde himmel. Godt å være tilbake i Austin, Texas.

Godt å vite at skotskruter er in igjen.

De fleste gutta jeg møter her går kledd som lesber i New York.

Dæven! Texas, for faen. Dette stedet er...

Det er ikke så verst.

Ikke så aller verst.

Jeg var i Santa Fe her om dagen, og en jævel kastet et bananskall på meg.

Det føltes ikke så bra.

Naturlig nok var han hvit.

Ikke for å bebreide hvite. Jeg bare sier det. Ikke for å profilere.

Ikke bare kastet han et bananskall på meg.

Det var med overlegg. Det så man.

Skallet var for brunt.

Du spiste ikke den bananen nylig, din kødd. Du sparte skallet til meg.

Alle i publikum var hvite, så det ble bare ubehagelig,

og alle så ut som de så på 12 Years A Slave.

Alle bare...

Hvem faen gjør sånt?

Og så pågrep de fyren.

Jeg sa: "Noen knuller deg i rumpa i varetekten. Du vet det?

Kaster ikke bare bananskall på Dave Chappelle.

De lar deg ikke slippe unna."

Pressen ringte meg. "Kan du uttale deg?"

"Uttale meg? Om et jævla bananskall? Nei!

Jeg har ingenting å si."

Fyren ble faen meg berømt for å ha kastet bananskall på meg.

Om tyve år vil han legge barna,

og barna sier: "Fortell om dagen

du kastet bananskall på den niggeren i Santa Fe."

"Den svarte drittsekken fortjente det.

Så navnet hans på baldakinen uka før.

Jeg sa: 'Om jeg bare kunne komme nær nok til å møte ham,

skulle jeg kastet en banan på niggeren og vist ham...'"

Jævla "Bananagate".

Jeg ville ikke anmelde ham engang. Det har hendt meg før.

Ikke med en banan. Jeg bor i Ohio, sant? Det skjedde for noen vintre siden.

Ante ikke at det var noe å klappe for. Greit nok. Første gang det har skjedd.

"Ohio?!"

Uansett...

Jeg bor blant de hvite.

Liten by i Ohio. Det var vinter, og det hadde snødd nylig,

så det var svære snøfonner ute. Jeg gikk tur med søstera mi.

Søstera mi var kledd i full muslimhabitt, barna hennes også,

og jeg var kledd som Dave Chappelle. Vi gikk og pratet om ett eller annet,

og så kom det en bil i full fres, og de tar ned vinduet,

og så kaster noen snøball på meg og treffer skuldra mi.

Ante ikke hva som foregikk. Hvorfor skjedde det?

Fordi jeg er svart? Hun er muslim? Jeg er Dave Chappelle?

Umulig å si. Men, igjen, så visste jeg det var gjort med overlegg.

For hvem faen har en snøball i en varm bil?

Men det var ikke gjennomtenkt.

Han kjørte rundt hjørnet og måtte stoppe på rødt lys.

Satt fast i trafikken.

Jeg løp ut i gata og banket på vinduet.

"Kan jeg prate med dere litt? Kom ut, jeg vil prate med dere."

Fire unge, hvite menn i bilen: "Slapp av, bror."

Jeg sa: "Slapp av. Jeg vil bare prate."

Det er et gammelt triks svarte har.

Jeg ville faktisk ikke prate. Jeg skulle gi dem bank.

Så om du sitter fast i trafikken

og en svart fyr sier han vil prate, ikke åpne døra.

Ikke engang om det er jeg som smiler.

Og de bare: "Slapp av da, mann."

Og en fyr i baksetet...

Han var litt mer bråkjekk.

Han bare: "Faen heller! Jeg kommer ut!"

Jeg dro i døra hans.

"Jeg skal hjelpe deg, din jævel."

Jeg så ikke at vinduet hans var nede.

Han kastet en snøball og traff meg midt i brystet. Pang!

Han sa: "Faen ta deg, din jævla nigger!" Så ble det grønt, og de raste avgårde.

Jeg smilte fra øre til øre.

Jeg så på søstera mi, og hun sa: "Jeg har bilnummeret."

Og jeg var dritglad, for å kaste snøball på folk

er en forseelse.

Men kaller du ham nigger også, er det grov hatkriminalitet.

Jeg og søstera mi danset. "Vi skal sende den dritten i fengsel!"

Jeg så det ikke, men mens jeg kjefta på ham,

samlet en gjeng hvite folk seg, for det bodde bare hvite der.

Jeg trodde jeg skulle bli overfalt.

Så kom en av de hvite karene frem og sa: "Det likte jeg aldeles ikke.

Det er ikke det denne byen står for. Jeg vil ikke ha sånn møkk rundt meg."

En annen hvit fyr skrek: "Ja! Jeg likte det heller ikke!"

En gammel, hvit fyr sa: "Unge mann, om du skal anmelde det,

vil jeg bli med deg og gjøre det samme." Jeg sa: "Gjør dere det for meg?"

Og alle ropte: "Hurra!" Jeg sa: "Kom igjen!"

Så ut som Malcolm X på vei til Brother Johnson,

med hvite folk på slep.

Utrolig. En time senere satt vi der på politistasjonen,

og politimannen kom inn og sa: "Vel, mr. Chappelle...

Seksten identiske politianmeldelser.

Vi søkte opp bilnummeret. To unge menn hadde sin mors bil.

Vi har alle fire mistenkte i varetekt, og moren er her.

Det er opp til deg. Du bestemmer.

Vil du anmelde, går vi videre med det.

Mr. Chappelle, går det bra?"

"Beklager, jeg er litt forfjamset. Jeg har aldri vært i en situasjon

der jeg kan avgjøre skjebnen til hvite barn før, men...

Det gjør meg bedrøvet, sir.

Jeg kan ikke bestemme meg."

Jeg så en dame gå att og frem i gangen. "Er det...?"

"Ja, det er moren deres." "Kan jeg prate med henne først?"

Og da mora kom inn og så det var meg,

begynte hun å hylgråte.

"Gud, jeg vil ikke at han havner i fengsel.

Beklager. Jeg oppdro ham ikke sånn.

Vi elsker komedien din."

Jeg sa: "Miss, vær så snill... Hør her.

Jeg vil ikke nødvendigvis sende ham i fengsel.

Men det han gjorde var ganske bedritent.

Er det noe vi kan gjøre, utenom å fengsle ham,

for å vise at det han gjorde var galt?" "Jeg vet ikke. Hva tenkte du på?"

"Miss, jeg har aldri vært i en sånn situasjon.

Vet du hva vi kunne gjort? Det kan være jeg ber om for mye.

Men kanskje om du... Kanskje du bare kunne...

sugd meg littegrann. Bare litt. Jeg skal ikke komme.

Bare gjør det nok til at jeg kan fortelle ham om det."

Jeg kødder.

Jeg hadde ikke gjort det mot mora til noen.

Kanskje mora til mine barn, men det er alt.

Ebola var i Texas. Ebola kom på besøk.

Drepte den mannen i Dallas. I fem dager smeltet han til døde.

Hva skjedde med vår kamerat i Dallas?

"Hvor er det hemmelige serumet?" sa vi alle.

Jeg husker at i starten av ebola...

var det to leger fra USA som ble syke i Afrika.

De ble fløyet i privatfly til sykdomsforebyggingsetaten i Atlanta.

Jeg visste ikke at de tok imot pasienter.

Der sies det at de ga dem

det The New York Times kalte et "hemmelig serum".

Jeg vet ikke hva det inneholder. Det er som KFC-oppskriften.

Men begge disse jævlene overlevde.

Disse legene er friske.

De er ute et sted på et økologisk marked.

De tar på grønnsaker og vandrer rundt.

Alt i sin skjønneste orden.

"Hei, Frank. Alt vel?"

"Hørte du det ikke? Jeg hadde ebola sist uke. Men det går bra nå.

Jeg blødde ut av øynene og anus, så jeg ble urolig, men jeg har det bra."

Hva skjedde med fyren i Dallas?

De smurte negeren inn med salve. "Lykke til, lille venn."

Jeg visste han ikke ville overleve.

Jeg husker det. Trist.

Jeg så i The New York Times...

De sa at ebola var det nye AIDS.

Er ikke det heftig?

Her sitter jeg og tror at gamle AIDS gikk på skinner...

og så har den nye AIDS kommet ut. Er det ikke utrolig?

Er det ikke rart at en sykdom som dukket opp i 1980

bare dreper negere, homser og narkiser?

Er ikke det en fantastisk tilfeldighet

at denne sykdommen hater alle som gamle, hvite folk hater?

Enten er Gud hvit,

eller så gjemte staten den dritten i discoballer.

Bare kule folk får AIDS.

I forrige måned i The New York Times var meslinger forsidestoff.

Jeg måtte sjekke datoen. "Meslinger? Er vi i 1850?

Hva faen skal det bety? Hvorfor er meslinger en nyhetssak?"

Det viser seg at de prøvde å avgjøre om obligatoriske vaksiner for barn

er det alle ønsker.

Noen tanker?

Du sier ja? Beklager, damer og herrer. Jeg bare...

Jeg vet ikke helt.

Først og fremst stoler ikke svarte folk på leger.

Etter Tuskegee-eksperimentene og det der.

Og dere må ikke glemme at Michael Jackson ble drept av en lege.

Greit nok, han tok dop. Men om jeg var heroinavhengig

og fikk injisert heroin av en autorisert lege,

så burde jeg overleve.

"Det går bra, ikke sant?

Det er vel ikke for mye?"

Dr. Kløne drepte Michael Jackson.

Da tenkte jeg: "Ikke faen om jeg går til legen."

Hvorfor vaksinere barna mot en gammel sykdom som meslinger?

Kan like greit gi dem en sprøyte mot diaré, om du er så urolig.

Diaré dreper flere enn meslinger gjør.

Diaré er festlig i dag, men...

Om du hadde diaré for hundre år siden så var du død. Null sjanse for å overleve.

Du får den første spruten.

"Best å få orden i sysakene.

Jeg har ikke god tid. Det er diaré. Det er svært alvorlig."

Du ser på din venn dø sakte i en pytt av egen bæsj.