Anne with an E

Bind dem her.

Slutt å tøyse.

-Dette stedet er fantastisk. -Bare begynnelsen, min venn.

-Du ser ikke imponert ut. -Vil du at jeg skal danse?

-Det har gått to år. -Ja, jeg er glad for å være hjemme.

Men du? Du kommer til å gråte når vi drar. Trinidad sniker seg inn i sjelen din.

Vi må bære bort disse tønnene.

Sjøbein og land passer ikke sammen.

-Jeg må bare gjenvinne balansen. -Du må mer enn det, tynn som du er.

-Du kommer jo til å bli tatt av vinden. -Jeg er ikke så tynn.

Jeg skal finne medisin til deg her.

-Da jeg var liten, kom jeg hit hver dag. -Jeg visste ikke at slike steder fantes.

-Hva heter det nå... der du kommer fra? -Avonlea.

Jeg pleide å handle for mamma her. Alt måtte være ferskt.

-Ikke noe gammelt hos oss. -Jeg er sulten.

Har de god mat på Prince Edward?

-Jeg liker poteter. -Poteter?

Hjelp nå litt, da.

Mrs. Kincannon serverte krabbe innimellom.

Nå snakker vi. Hvordan lagde hun den?

Kokte den, tror jeg. Hadde i litt salt.

Var det alt? Krabbe og salt?

-Hva er galt med det? -Krabbe er godt når det tilberedes riktig.

Som mammas krabbe callaloo. Søndagsmat.

Hun kokte inn taro-blader i kokosmelk, sammen med løk,

hvitløk, okra, grisehale, og så krabben.

-Legg til en hel pimiento og la det koke. -Jeg har aldri smakt chilipepper.

Din lille kropp hadde gått til krig mot seg selv.

Jeg tror jeg tåler det.

Mamma sa: "Bash, kom og smak." Jeg la hodet bakover og fikk en skjefull.

Jeg kan nesten smake det.

Renner ned halsen som sterk, grønn medisin.

-Høres nydelig ut. -Det var det.

Men det ble med smakebiten. Så serverte hun familien.

Og jeg ble gitt restene.

-Hvorfor spiste du ikke med dem? -Det var ikke min familie.

-Hvem var det? -De hvite hun jobbet for, Blythe.

Nå føler jeg meg dum.

Nei, nei. Jeg fikk mer smak fra én skje hver søndag

enn du har smakt hele livet.

Krabbe med den hemmelige ingrediensen: salt.

Så fin.

Jeg pleide å ri en slik.

-Kom, Bash. Hun er vennlig. -Jeg liker ikke hester.

Du. Gutt.

Siden du snuser rundt hesten min, hent litt fôr i stallen.

-Ser du etter tips før jobben er gjort? -Jeg er ikke din "gutt", jeg er fri.

Du kan få hjelp på hotellet.

Så sykt. Han bare antok at du var tjener.

Hvis vi hadde grått hver gang det skjedde, ville det vært flom i Trinidad.

Vi må dra til et bedre nabolag. Du trenger medisin.

EN ORIGINALSERIE FRA NETFLIX

en perfekt kirkegård av begravde håp

sverger du å være min venn for alltid?

store ideer må uttrykkes med store ord

å sove i et tre i måneskinnet

God morgen. Så bra du er våken. Jeg fikk ikke sove i natt.

Tenk at vi har gått på gull i Avonlea.

Jeg forstår godt dilemmaet ditt.

Og vi er så takknemlige og glade.

Det er fint å lese om gull, men det hadde vært enda bedre å se det.

Sånt egner seg ikke for barn. Men du er jo ikke en vanlig pike.

Der.

Spektakulært.

Jeg kan ikke... Hva...?

Det er gull... ikke sant?

Gi øynene dine tid. Ikke forhast deg. Det kan være finere enn du trodde.

-Ser du hvordan det glitrer? -Hvorfor ser jeg det ikke?

Det er ikke din skyld, lille deg, men min.

-Du er ingen ekspert. -Jo, jeg kan få det til.

Ja, nå ser jeg det. Du har rett, Nate. Gullet er utsøkt.

Miss Marilla, skal si du skinner i dag.

Å, Mr. Dunlop, brødet lukter særdeles godt i dag.

Kanel, min kjære. For å feire.

Enhver morgen vi ikke er i grava, burde feires.

-Du har så rett, Miss Marilla. -Jeg er enig. Send seiersbrødet.

Matthew, jeg tar gjerne jordprøven for deg.

Som en tjeneste, så det blir gjort riktig.

Vi skal ikke teste for gull.

Ikke ennå. Vi har ikke bestemt oss.

Dere må. Vi kan bli Avonleas rikeste. Da slipper Matthew å drive gården...

Det er dyrt. Vi har jobbet hardt for de pengene.

Matthew, Miss Marilla, det er lurt av dere å være varsomme.

Gullet er garantert, men det er fortsatt en risiko.

Nå, Anne, det er vel på tide at du får ei ny tavle.

Takk, Matthew.

Jeg ville ikke spørre, selv om jeg ødela den i selvforsvar.

-Høres ut som en god historie. -Hun har ikke tid.

Du kan hente den nye på landhandelen etter skolen.

Nå må du spise og gå.

Barn. Så dyrebare, så dyre.

Hvorfor sa du ikke sannheten?

Jeg trodde det ville være lett å se gullet.

"Lille deg."

Du forventer da ikke å være likeverdig? Han er voksen, og forsker.

Alt han har, er tilegnet kunnskap. Og det vet vi jo at du er flink til.

Men du har også noe mer. Husker du da Minnie May var syk,

og du la løk under føttene hennes?

-Det var et kjerringråd. -Det krever fantasi og tro på sånt.

Din fantasi er et talent, noe som ikke kan læres.

Hva skal jeg med fantasi når jeg ikke engang kan se?

Kvisten likner på en skjeletthånd.

Et ondt skjelett som bor i en hjemsøkt skog

og spiser uskyldige mennesker.

Så grusomt, Anne!

Hvorfor tar de etter oss nå? Vil de oss vondt?

Spøkelser i vinden, med advarsler. Se opp!

-De kommer. -Vi må rømme.

Jeg kan invitere Cuthberts på dine vegne.

La oss håpe vi vinner mye i kveld.

-Vi sees. -Takk igjen, Nathaniel.

Er det Cole? Han ser annerledes ut.

Han ser jo moden ut. Veldig annerledes enn før høsten.

Cole! Kast ballen!

Pyse!

Ja, du.

Bra kast, Rembrandt.

-Lyst til å spille? -Nei. Men takk.

...svarte Lancelot, riddernes leder

Og med hvilket ansikt Etter en slik unnskyldning

Kan jeg møte opp, kjære dronning, På Camelot

Foran en konge som holder det han lover

Jeg synes hele diktet er skammelig.

-De burde dyppes i tjære og fjær. -Josie?

Guinevere er gift med kongen, ikke Lancelot.

Mr. Phillips, kan du ikke hoppe til der hvor Elaines kjærlighet blir tragisk?

Nei. Ikke avbryt meg igjen.

"Ja", sa dronningen

"Et dydig barn uten lederkunst Ellers hadde han ikke mistet meg..."

Cole?

Hva har du der?

-Cole! -Unnskyld, Mr. Phillips.

-Jeg skal rydde opp. -Tegner du

mens jeg vier livet mitt til din utdannelse?

Tavla.

Nå!

JEG SKAL IKKE TEGNE I TIMEN

Liker du å tegne?

Tegn det. Gjør det leselig.

Se i leseboka.

"Ja", sa dronningen

"Et dydig barn uten lederkunst

Ellers hadde han ikke mistet meg..."

JEG SKAL IKKE TEGNE I TIMEN

Færre løkker. Du trenger plass til 50 slike.

Det er så mye jeg savner herfra. Andre ting savner jeg ikke.

-Hvor mye? -Hvor mye har du?

Han har ingenting. Jeg sa jo at det bare var en snarvei.

Hvorfor sender du meg gjennom denne fristelsen?

Vær tålmodig, gårdsgutt.

-Hva med dette? Bare en smakebit? -Nei, ikke spis det.

Bash, jeg er sulten, og det ser godt ut.

Så klart. Folk her kan lage mat. Særlig av det ingen andre vil ha.

Men du må smake det vi gjør med ekte mat.

Jeg går og finner et sammenligningsgrunnlag.

Vær tålmodig. Hold denne så lenge.

Det er en mango. Bare vent.

-Godt, ikke sant? Ikke spis skallet. -Hvis ikke det er giftig, hvorfor sløse?

-Du valgte et fyrrom over dette? -Jeg hadde ikke noe valg.

-Hei, mamma. -Sebastian.

Prøver du å ta livet av meg? Har noen sett deg?

Kom!

Hvem er den blaute fuglen?

Hva er du døpt?

Gilbert Blythe, ma'am.

Jøss.

Du er den første som kaller meg "ma'am".

-Hvor er du fra? -Prince Edward Island i Canada.

Får du ikke mat på båten, Gilbert Blythe?

Sebastian har lovet meg ypperlig trinidadisk naturmedisin.

Sånn å forstå.

-Sebastian er mer elegant enn Bash. -Hysj på deg.

Det er helt ferskt.

Jeg må ha visst at jeg skulle få treffe sønnen min.

Hazel.

-Stjeler han? -Nei, Doux-Doux.

Husk at Jesus sier at vi må hjelpe andre.

De er bare sultne. Ok, nå har dere fått mat.

-Vi kan komme tilbake? -Nei, dere har fått nok.

Kommer du tilbake, blir det trøbbel.

Å, Doux-Doux.

Hva er dette?

Timian. Krydder.

Og... dette?

Maisbolle.

Fantastisk.

Hvis dette er medisin, skulle jeg ønske at jeg alltid var syk.

Godt å se at du nyter godene av slavearbeid.

-Jeg trodde slaveriet var over her? -Familien min dro aldri fra plantasjen.

Ikke besta, ikke mamma.

Hun oppdro barna. Jeg kjenner henne så vidt.

Merci.

Mr. Cuthbert.

Er gullgruvene stygge?

Muligens.

-Hvor skal du ha den? -Vi har ikke bestemt oss.

Du burde ha stoppet ham. Hvis Gilbert drukner, er det din skyld.

Han kommer hjem hvis han hører om gullet.

Anne skriver brev til ham, ikke sant?

Han ser så ensom ut.