The Mother of Tears (La terza madre)

Viterbo kirkegård

Rolig nå.

- Gikk det bra med deg? -Det er noe her nede!

Oscar de la Valeé, 1815.

Kutt lenken.

Vi begraver ham på nytt på andre siden av kirkegården senere i kveld.

Og urnen?

- Legg den i bilen min. -Et øyeblikk, monsignore.

Kjære Michael.

Vi fant noe illevarslende i dag -

like utenfor kirkegården.

Jeg sender denne urnen til deg, -

så du kan undersøke innholdet.

Du vet mer om magiens historie og de esoteriske kunster -

enn jeg gjør, og jeg håper -

- at du kan avkrefte det jeg frykter.

Roma Historisk kunstmuseum

Hei, Sarah. Har du sett Michael?

Ikke på noen timer. Han måtte til lege med Paul.

Det stemmer. Jeg lurte på hvorfor han ikke svarte på mobilen.

- Kom og se på noe. -Hva?

Jeg skal vise deg. Bli med meg.

- Hva er det? -Kom, så skal jeg vise deg.

Jeg vet det er sent, men du må virkelig se på dette.

- Si hva det er, da. -Det er en urne.

- Er det? -Ja.

- Hvor kommer den fra? -Viterbo. En viss Brusca sendte den.

De fant den i en kiste som ble begravd i 1815.

- Er den ikke forbløffende? -Jeg har aldri sett på maken.

Telefonen til Michael er avslått ennå.

- Skal vi våge å åpne den uten ham? -Ikke spør meg.

Vi åpner den bare. Jeg skal ikke røre brevet.

Vi gjør det.

- Trenger du hjelp? -Nei, jeg tror det går bra.

- Fillern! -Hva er det?

Jeg skar meg. Det går bra.

- Er du klar? -Ja.

- Vi prøver. -Sånn?

Den er litt trang. Sånn.

Forsiktig.

Jøss.

Se nøye på skaftet og fortell meg hva du ser.

De innfelte edelsteinene er en middelalderteknikk, vel?

Meget bra. Fra 13. århundre, antakelig.

- Se, tre statuer. -Han er litt nifs.

Her, ta den.

Det er mer. Se på dette!

De er så godt bevart.

Se på denne skriften.

Der er mer.

Dette er en slags talisman.

- Kan du lese skriften? -Nei, ikke på sparket.

Det er på et oldtidsspråk.

Kan du hente de arameiske og mykenske ordbøkene?

Han vil nok at vi skal gå løs på dette med én gang. Takk.

"Seera.

Leraji.

Sabnack."

Nei!

Mater...

Ahrb!

Ahrb!

Gå nå!

Gå nå!

Hjelp!

Du så fire mennesker som du sier var deformert?

Jeg så ikke ansiktene deres.

Men de beveget seg på en merkelig måte.

- Hvordan da? -Det var som om...

Herregud, de rev henne i filler.

Blodet...

Hvordan beveget de seg?

De var liksom krumrygget. Men jeg så dem bare et øyeblikk.

- Altså tre vanskapte personer... -Ja, og en apekatt.

- En apekatt? -Ja. Den fulgte etter meg.

Sarah.

Hva gjør du egentlig for instituttet?

Jeg studerer kunstrestaurering og arkeologi.

Fikk du katalogisert disse kunst- gjenstandene før de ble stjålet?

Nei. Vi hadde så vidt begynt å undersøke dem.

Jeg har fortalt dere alt jeg vet. Kan jeg få gå hjem nå?

- Det er greit, slipp ham inn. -Herregud. Sarah!

- Michael, det var fælt! Giselle... -Så så.

Jeg er her nå.

- Michael Pierce, museumsdirektør. -Enzo Marchi, etterforskningsleder.

- Jeg tar henne med hjem nå. -Helt i orden.

Takk.

Helt utrolig. Hørte du hva hun sa?

Hun er sprø.

- Du er litt av en politimann, hva? -Ja visst.

Hold øye med henne.

Kan jeg få overnatte hos deg? Har ikke lyst til å være alene.

Klart du kan.

Det er iskaldt ute.

- Kan jeg tenne i peisen? -Ja da. Jeg skal bare se til Paul.

Han sover fremdeles.

Beklager. Jeg var ute for noe fryktelig rart i kveld.

Det er nesten flaut å fortelle deg om det.

- Lov at du ikke syns jeg er gal. -Jeg lover.

Jeg var fanget der inne og kunne ikke komme meg ut i live.

'°9 så.” -Hm

- Nei, glem det. -Jo, fortell.

Men så -

- hørte jeg en stemme inni hodet mitt.

Den sa jeg skulle gå. Og så...

Dørene åpnet seg! De var låst, og så åpnet de seg!

Og der var en kvinne også...

Pappa?

Barsken, hva gjør du oppe? Jeg trodde du sov. Kom her.

- Hei, Paul. -Hei, Sarah.

- Vil du ha varm sjokolade? -Ja. Kan jeg få være sent oppe?

Ja, du kan få være sent oppe.

Vi finner en av bøkene dine og så legger vi deg.

Hvilken vil du ha - denne?

Jeg kommer med sjokoladen. Gå og legg deg igjen.

Jeg skjønner det ikke.

Hvorfor måtte de drepe Giselle? Hva var så viktig med den urnen?

Ut fra hva du har fortalt meg, kan de ha vært talismaner.

Jeg oppsøker Brusca i morgen. Kanskje han vet noe mer.

- Hvordan kjenner du ham? -Han kom til London en gang -

-for å forelese om spiritualisme. Han er en autoritet på mystisisme -

- og de okkulte kunster. -Du tror da ikke på det våset!

Okkultisme?

Kanskje, kanskje ikke.

Hva er det?

Tror du ikke det fins krefter der ute som vi ikke forstår?

Nei. Du og jeg er forskere. Vi skal tro -

- på det vi kan se og ta og føle på.

- Sjokoladenl -Der ser du. Krefter...

Jeg hører stadig den stemmen som et ekko i hodet mitt.

Jeg tror jeg blir gal.

Du blir ikke gal.

Du blir ikke gal, du bare...

Du trenger bare søvn.

Bare prøv å sove.

Kaos!

Blod!

Tårer!

Mater!

Maghdat Roma!

- God morgen, pater. -God morgen.

Jeg er her for å treffe monsignore Brusca.

Så du vet det ikke...

Han fikk slag dagen etter at vi fant kista.

Han var bare bevisst i noen minutter før han gikk inn i koma.

Så trist.

Jeg skjønner at det passer dårlig nå, -

- men jeg må få vite mest mulig om urnen.

Jeg skjønner ikke hvorfor noen ville ta den urnen.

Jeg vet bare at det sto et navn på kista: Oscar de la Valeé.

- Oscar de la Valeé? -Ja.

Vet du hvem han var?

Monsignoren mente det var samme mann som er omtalt i et sagn -

- som har vært populært i Aosta i århundrer.

De fleste, blant dem jeg, anser det som en ren legende.

Men ikke Brusca. Derfor sendte han gjenstandene til undersøkelse hos deg

Kan du fortelle meg sagnet?

I 1814 pusset noen arbeidere opp kirken i Aosta.

De fant en urne med flere gjenstander i, -

- blant dem en kjortel som kan ha vært fra hedensk tid.

Det skal ha kommet ulveflokker ut av skogen natta etter urnefunnet.

De gravde opp nylig begravde lik på kirkegården og rev dem ifiller.

Den lokale presten besluttet å sende urnen til Vatikanet.

Oscar de la Valeé skulle levere den dit.

Han var ridder av adelsslekt, og kun han fikk snakke med paven.

Men hvor han enn kom på sin reise, fulgte det død og ødeleggelse med.

Barn døde, avlinger brant opp. Hele landsbyer ble lagt øde.

Mange byer nektet å ta imot de la Valeé. Folk fikk panikk.

Da han kom til Viterbo, var han syk og blind. Kirken tok imot ham.

Han døde seks dager etter og ble begravd på et hemmelig sted.

Urnen ble lenket til kista hans og forseglet med krusifikser.

Etter at urnen ble funnet, ble monsignoren helt forandret.

Han begynte å snakke i villelse.

Vent.

Vent...

Han skrev dette da han fikk slag. En liste over hva som var i urnen.

- Mater Lacrimarum. -Mater Lacrimarum, ja.

Monsignoren mente at urnen og dens innhold var magisk.

At den tilhørte en ond heks som het Mater Lacrimarum, -

Tårenes mor.

Det er synd og skam. Han var fremragende. Snill.

Og en fantastisk lærer.

At han skulle ende sine dager med å tro på dette sludderet.

Han fortalte nok deg det samme som han så ofte fortalte meg:

At Guds planer med oss er et mysterium for alle andre enn Ham.

Det var en grunn til at Brusca skrev dette. En vi kanskje ikke forstår, -

men uansett en grunn.

Adjø, pater.

Nei! Hjelp!

- Skrev ut! -Hjelp meg!

Stans!

Michael?

Hallo? Er det noen hjemme?

Michael?

Paul?

Michael?

Michael? Hva skjedde?

- De tok ham. -Hvem tok ham?

Barnevakten -

gikk ut i to minutter, sa hun.