SEAL Team

- I tidligere episoder: - Nevropatien blir ikke bedre.

- Og om venting og håp ikke hjelper? - Da er du ikke spesialsoldat.

For min del reddet du oss. Det glemmer jeg aldri.

Jeg tok avgjørelsen om å redde en spesialsoldat.

Du brøt reglene. Jeg tar deg ut av felten.

Resten av karrieren må du se ut av det usleste kontorvinduet jeg finner.

San Diego. De vil ha meg dit om seks uker.

La oss utnytte tiden, Sonny.

Hvordan det går? Jobben min er å beskytte folk.

Dårlige valg, dårlige mennesker, ting skjer, man blir såret.

Det er ikke fornuftig. Den frykten bryter ned en innenfra.

Det uthuler meg, og jeg vil ikke at frykten skal ødelegge framtiden.

- Skjer'a? Hvordan går det med deg? - Hvordan det går med meg?

Det går bra.

- Du drikker ikke ølen din. - Jeg kjører rolig takt.

Hva syns du om Beograd? Liker du den?

Jeg liker den. Veldig godt. Det er en stund siden jeg var på ferie.

- Hva har du gjort, da? - Gått rundt i Steri Gred.

- "Stari Grad". - Stari Grad. Og sett på mennesker.

- Liker du mennesker? - Noen mennesker.

Ja vel, da.

Hva sier du til at jeg viser deg rundt? Alle de beste stedene.

Jeg ville virkelig likt en omvisning, men...

- Ikke nå. - En annen gang.

Ja. Jeg har et sted jeg må være.

- Sentralen, 1 her. Forbi Coosa. - Mottatt, 1. Du er forbi Coosa.

Opp trappa. Han gikk østover.

Grå Mercedes sedan, østover på Kong Aleksander-gata.

- Ringte du etter en drosje? - Noe sånt.

- Vet du hva som plager meg? - Du skal nok fortelle det.

For det første misliker jeg "På tur med Miss Daisy" -dritten.

Og jeg må kjøre rundt baren mens du snakker med ei pen dame.

- Hvem har sagt at hun var pen? - Alt jeg vet om deg, sier det.

Jeg beskytter deg, Ray. Etter Guam lar jeg deg ikke gå på bar alene.

- Det er for tidlig, bror. - Jeg vet nå ikke det.

Jeg savner Amarillos søte morgen

Jeg savner blåklokkenes dans i vinden

Jeg savner min kjæreste som rømte

Jeg håper jeg kan få den tilbake

Jeg savner Texas

Jeg savner hjertet i den ene stjernen

- Bravo 3, status? - Bravo 3 i stilling.

Rundt 20 meter bak dere.

Vi har dratt helt til Serbia, og jeg tror vi skal ta terrorister.

Men vi skygger bare en sjåfør.

- Er du litt utålmodig, kompis? - Ingen har skutt på meg på måneder.

Vi jobber oss oppover i næringskjeden og når snart toppen.

Sporet kom fra vår nye etterretnings- offiser. Stol aldri på ferskinger.

Er etterretningene gode, fenrik?

Sjåføren henter en våpenhandler som er koblet til en bombe i Italia.

Jeg ville bare høre deg si det.

- Nok leking, gutter. Konsentrasjon. - Ja, frue.

- J? - Jeg ser ham.

- Bravo 3. Målet vårt kommer ut nå. - Mottatt. Jeg ser ham.

Hvorfor ser våpenhandlere alltid ut som fotomodeller? En egen greie?

Kjør.

- Sentralen, 1 her. Forbi Wetumpka. - Bravo 1, Wetumpka mottatt.

Utkikk til alle kanter, gutter.

- Hvorfor kan vi ikke ta målet nå? - Vi må ut av sentrum.

Bravo 1, sentralen her. Dere må ta målet før de er på motorveien.

Mottatt, sentralen.

Vi nærmer oss et kryss. Er stedet godt? Har våre venner en mening?

Det er bak Republikktorget, der det pågår byggearbeider. Saktere fart.

Bravo 1, de liker det krysset. Et godt sted for å slå til.

Mottatt, sentralen. Bravo 4, hørte du det?

Mottatt. Jeg følger målet ditover.

Kjører inn i krysset nå.

Ikke ta til venstre. Ikke ta til venstre.

- Vi er avslørt. - Stå på, Ray.

Bravo 1, vi ble presset bort og må snu.

Sentralen. Vi trenger å bli styrt til målet.

Bravo 1 kjører østover mot Limska-gata.

- Vi mister ham, J. - Nei, det gjør vi ikke.

Bravo 1, dette er 6. Vi dekker dere ovenfra.

- Sentralen. Vi er ved Elmore. - Mottatt. Situasjonsrapport?

Alle er uskadde. Vi drar tilbake.

Vi er tilbake.

Kom igjen.

Sett på maken! Godt skutt, "Gullhår".

- Særlig for en som var handikappet. - Beinet er i orden, Sonny.

Hvorfor fanken har helikoptret handikappmerke, da?

Svar meg på noe, Clay. Er det sant at etter en sånn skade -

- blir den av peanøttene dine mindre enn den andre?

Du vet hva det er å ha dem små.

- Giv akt! - På stedet hvil, gutter.

- Hvor lenge skal dette foregå? - Andre og tredje år blir enklere.

Hør her, mine herrer. Etterretningene viste seg å stemme.

Tre drept i kamp. Alle var rene skudd.

Flaggkvart... har du noe mer å si om det lille billøpet deres?

Det var mer "Mad Max", men det ble som det pleier.

Som det pleier? Til køya nå. Jeg vet ikke når dere må ut igjen.

Skal den rakkeren føre oss til Vadim?

Alt tyder på at han solgte CL-20 til bombene til Vadim Tarasov.

Forbindelsen er svak. Målet må snakke før vi har noe.

Da får vi håpe at avhørslederen deres holder mål.

- God ettermiddag, Viktor. - Hvorfor er jeg her?

Du vet hvorfor du er her, hva vi vil ha og hvem vi er.

Idiot. Hva gjør du?

- Ikke noe roting når vi jobber. - Nei, jeg kom bare for å...

Jeg ville gratulere med det første målet. Du er rå i den nye jobben din.

Det hjelper da ikke oss at jeg blir Blackburns etterretningsoffiser.

- Var det ikke med i utdannelsen? - Det er ikke morsomt.

Vi klarer å navigere i dette farvannet. Vi er jo i Marinen.

Ha det.

Hei.

- Hvordan har Mikey og Emma det? - Bra. De har det bra begge to.

- Vi går og trener. - Ikke fanken!

- Hvorfor ikke? - Du har presset laget hardt.

- Og så? - Vi trenger hvile. Jeg skal hvile.

Har du hatt vondt for å få sove i det siste?

Jeg har alltid hatt vondt for å få sove.

Du kunne sove som en stein i et helikopter da jeg begynte i Bravo.

Husker du det vi snakket om i Guam?

- Du skulle snakke med noen. - Hva er det å si?

Snakk om det som plager deg, vel.

Clay og du holdt på å dø. Bravo-laget holdt på å bli oppløst.

Jeg kunne ikke slutte å tenke på det. Det var det som plaget meg, Ray.

- Plaget eller plager? - Plaget. Jeg har det bra.

- Hei, vennen min. - Hei. Hvordan går det?

- Hvordan har du det? - Bra. Vent, karene sover.

Uavbrutt kamp i 18 år.

Jeg har lært å være rolig i kaoset, så kampene plager meg ikke.

Det er når det er stille jeg hører Fader Tid kommer for å ta meg.

En ny kamp nærmer seg. Og for første gangen i mitt liv...

...møter jeg en fiende som jeg ikke vet hvordan jeg skal bekjempe.

LAGMEDLEMMER FALNE

- Stanga løfter ikke seg selv. - Jeg er mellom sett. Det er alt.

- Du er tidlig oppe. - Jeg prøver å trene beinet litt.

Det første oppdraget ditt på flere måneder. Føles det bra?

Ja, beinet er bedre. Det er litt rart, for jeg kan ikke føle det.

Legen sier at det skyldes hvordan de satte det sammen. Nerver og sånt.

Jeg klager ikke. Det fungerer.

Rart at vi jakter på en bombemann etter det som skjedde med deg.

Det er vel passende. Jeg har ikke tenkt på det.

Det er iallfall godt å ha deg tilbake.

- Det er alt som betyr noe. - Jeg ante ikke hvordan det var før.

- Hva mener du? - Tiden og minnene som plaget meg.

Jeg ville bare dra i tjeneste igjen.

Jeg vet ikke hva det sier om oss at krig er tilfluktsstedet vårt.

Viktor. Du er våpenhandler. Ulovlige våpen. CIA kan bevise det.

- Det kan de ikke. - Hvorfor tror du at vi er her?

- Jeg har jo sagt at jeg er bankmann. - Og jeg sa at du må være ærlig nå.

Du smuglet et avansert sprengstoff ut av Belgia -

- via en mann på en våpenfabrikk. En endret versjon av CL-20.

Du solgte det til terroristlederen Vadim Tarasov, -

- som bombet en kafé i Italia der amerikanske soldater gikk.

Fem av dem døde. Og 22 italienere. Det er nok til livstid.

Det er slutt. Så hjelp deg selv.

Vadim Tarasov har drept hundrevis.

Han vil ha Balkan som utgangspunkt for en rekke terrorangrep i Europa.

Hundrevis vil dø.

Du har ingen anelse om hvem Vadim er. Hvor ond han virkelig er.

Nei. Du har ingen anelse om hvem Vadim er.

For to år siden ble han nesten fanget av franske spesialstyrker.

De gikk på et skjulested, og han slapp så vidt unna.

Vadim visste at det fantes en tyster.

Han var ikke sikkert på hvem det var, men kom fram til én av fire venner.

Vadim bortførte familiene deres og torturerte dem.

Han lot de tre andre mennene leve.

Familien min...

- De vil bli drept. - Nei. Vi har dem allerede.

- Hvor da? - På et trygt sted.

Vi kan ta hånd om dem. Et nytt liv et annet sted. Nye navn.