Dawson's Creek

-Tidligere: -Jeg tar jobben i Philadelphia.

-Jeg vil ikke være alene. -Ikke jeg heller.

Det er en annen som heller ikke vil være det.

Bli frisk, McPhee, og kom snart tilbake til meg.

-Han er faren min. Hold deg unna! -Jeg kan ikke.

Brannen er hans skyld. Jeg lar deg ikke risikere livet ditt.

-Forholdet vårt tåler ikke dette. -Jeg tar sjanse.

-Hva sa du? -Du sikler...på haka.

Det er spytt fra da du sov.

Du puster veldig tungt. Visste du det?

Nei.

En sprudlende konversasjon... Typisk. Hva har du i fanget?

-Ikke den. Hvilken film er det? -"Frekke forretninger".

-Tom Cruise? -Og Rebecca De Mornay.

De gjør det på et tog, og det er virkelig bra.

Selv om han er jomfru, og hun hore som har ligget med flere hundre.

Joseph Campell møter Sigmund Freud som møter Holden Caulfield...

Den vakre kvinnen gjør tenåringsgutten til mann.

Hun er egentlig en fantasifigur som han har skapt selv.

Du er jo kjempesøt. Hva heter du?

Dawson. Dawson Leery.

Alt i orden?

Pappa lærte meg å la den andre slippe taket først.

Det gir en subtil, men viktig fordel i all omgang mellom mennesker.

Jeg mente at huden din var så varm. Har du feber?

Jeg er bare sånn. Jeg er varmere enn de fleste.

Så... Når har du tenkt å fortelle om kjæresten din?

-Jeg skal overta. -Du skulle vært her klokka åtte.

Den lille jenta er redd for å komme for sent på skolen.

"I min grønne ungdom..." Jeg husker det godt.

Kutt ut Shakespeare-praten. Jeg er tilbake klokka tre.

Ikke kom for sent.

-Hva er det? -Hvor lenge har dere vært gift?

-Hva skjedde da du våknet? -Hun var forvandlet til ei kjerring.

-Det er fælt når sånt skjer. -Hun var ei drømmejente!

Et øyeblikk satt hun der, så var hun borte.

Jeg må bytte laken etter sånne drømmer.

-Kanskje hun ikke var virkelig. -Hva med hun som er virkelig, da?

-Hva med henne? -Det har gått flere måneder nå.

Nå lurer alle på hva som vil skje.

Dere har kanskje ikke hørt at jeg har sagt at det er over.

-Ja, til hun snakker til deg. -Det gjør hun ikke.

Ikke undervurder tidens legende kraft. Joey har tilgitt og glemt.

Men selv om hun har gjort det, så har ikke jeg.

Jeg kan ikke glemme at det siste året har vært et mareritt.

Jeg må lære meg å bare eksistere. Og stille spørsmål etterpå.

Her er han, ny og forbedret og rett fra Philadelphia - Dawson Leery!

La oss tenke oss at Joey kommer bort og ber om tilgivelse.

Hun gjør sin søte gest med håret og fester sine vakre øyne på deg.

Hva gjør du da?

Jeg sier at det er over, og at det er best for oss begge to.

Jeg drar til trenersamlingen. Jeg skriver ned nummeret til hotellet.

Trenersamling?

-Han er skolens nye fotballtrener. -Gratulerer, mr Leery.

Hvordan går det for laget? Hva står det nå? 0-38? 0-39?

Jeg kan forsikre deg om at i år kommer vi til å vinne.

Vi ses på søndag, pappa.

Går du bare uten videre? Ingen advarsler eller regler?

Ingen trusler om hva som skjer hvis din sønn gjør noe galt?

Hold Pacey borte herfra.

Ikke vekk meg hvis jeg sovner.

Jen Lindley, hvordan har sommeren vært? Noen orgier?

Jeg kunne ha sagt noe drepende,-

-men jeg viser medlidenhet siden fettsugingen mislyktes.

Hun kommer når som helst. Det er obligatorisk oppmøte.

Jeg er rektor Green. Akkurat som dere fikk jeg ny rektor tredje året.

Han sto foran oss og sa noen velvalgte ord.

Ord som skulle føre oss fram til "et av de beste årene av våre liv".

Men vi lever i en annen tid.

Dere lever og tenker som folk dobbelt så gamle som dere.

Den tidligere overgangen til voksenlivet fins ikke lenger.

Hun kom nå. Hun sitter lenger bak.

Jeg ligger foran dere. Som den unge mannen på femte rad som prater.

-Meg? -Reis deg opp.

Det gikk fort.

-Hva heter du? -Du godtar vel ikke Che Guevara?

-Pacey Witter. -Jeg beundrer deg.

Du er den første eleven som oppfører seg som elev.

Jeg håper at dere alle tar etter.

Ta ungdomstiden deres tilbake. Lev, lær, begå feil.

Fortsett sånn, mr Witter.

Og...

Vi ses på lørdag til gjensitting.

Slutt å slafse i deg, Sally, ellers vil folk ta deg for en gris.

Hun kom bare bort fordi noen har lagt for mye på seg i sommer.

Nå forstår jeg antropologene når de oppdager en folkestamme-

hvis ritualer aldri er blitt endret.

Jeg fatter ikke hvorfor noen vil bli heiagjengledere i det hele tatt.

Det kan vi finne ut.

-Hva gjør du, Jen? -Melder meg på til opptaksprøvene.

Jeg tror ikke det.

Tror du ikke jeg har det som skal til for å holde pompongene?

Ok, du får forsøke. I morgen klokka tre. Kom i tide.

Mr Green virket ganske kul. Humor. Gjensittingen var vel en spøk?

-Nei, han virket... -Dawson?

Kommer det mer i den setningen, eller?

Du har rett, jeg kommer til å bli svak. Joey Potter er der borte.

Få meg vekk. Hvor som helst. Et sted der hun ikke kan finne meg.

Jeg vet akkurat hvor vi skal gå.

-Hei, Jo! -Det er ikke Joey.

Det er restene av henne. Hvis jeg må jobbe mer for den typen...

Når forsikringspengene kommer, skal jeg få meg jobb.

Jeg husker avtalen vår. Hvis man kan kalle det det...

-Fortell alt sammen nå. -Vi har ny rektor.

Ikke om skolen - om Dawson. Hvordan var det å treffe ham igjen?

-Det var fint. -Hva var det han sa?

Mitt eneste selskap er ungen. Jeg trenger spenning i tilværelsen.

Han... Han så på meg og...

Jeg så på ham.

I det øyeblikket var det som om vi tilga hverandre alt.

-Så snakket vi selvfølgelig om det. -Fint! Dere er ment for hverandre.

Hvis det er noe jeg er sikker på, så er det det.

Jeg har en religiøs opplevelse.

Hun heter Wendy og studerer marinbiologi i Wood's Hole.

-Hvordan vet du det? -Det står her.

Hun liker små barn, store menn, snowboard og fargen grønn.

-Hva skal det være? -To øl, min venn tar et glass melk.

Å sitte her får meg til å tenke på noe.

-Meningen med livet, særlig ditt. -Ikke utfall om min manndom igjen.

Jeg fikk en visjon om hensikten med neste skoleår.

Foruten den enorme, ødeleggende college-angsten?

En gang i løpet av dette året, kommer du til å ha sex.

Det henger sammen med din nye stil. Du traff jo ei jente på bussen.

Jeg fikk henne til å sovne ved å prate om Joey.

Mange takk!

-Det er vørterøl! -Kjenner du meg ikke igjen?

-Burde jeg det? -Kjenn her.

Det stemmer.

Det er meg.

På dag to i vår rolige, lille by har Dawson Leery igjen-

klart å unngå ms Joey Potter.

Jeg begynner likevel å lure. Hvorfor satset du ikke på bussjenta?

Hun fikk telefonnummeret mitt. Det er opp til henne å ringe.

-Og hvis hun gjør det? -Det gjør hun ikke.

Hvor trolig er det at ei så erfaren og seksuelt frigjort jente-

-skulle være interessert i meg som er så ung?

Omtrent like trolig som at hun sitter her i stua di.

-Hei, Dawson. -Hei...

Hva...? Hvordan kom du...?

Han prøver å spørre hvordan du kom deg inn.

Jeg ville overraske deg. Det var varmt ute, og døra sto åpen.

Vi låser ikke i Capeside.

Interessant... Er det noe mer dere ikke gjør?

Får jeg snakke litt med deg?

Normalt vil bestevennen forlate den nye Dawson Leery-

-alene med den mystiske kvinnen i det foreldrefrie hjemmet.

Dette er litt for høyt på skalaen "for godt til å være sant."

Jeg snakker av erfaring - alt du trenger nå er litt avstand.

Litt tid til å roe deg ned, samle deg og innse at du har full kontroll.

-Jeg har slett ikke full kontroll. -Du kommer til å få det.

-Båten... -Hva med den?

-Jeg foreslår at dere tar en tur. -Det er pappas båt.

Med tanke på omstendighetene...

...tror jeg at han ville forstå.

Vi vil ikke vente på at spillet er over

-Vi skal nå heie på... -Takk. Neste.

Jeg var ikke ferdig.

Stacey, prøv å fatte poenget.

Det er tredje året på rad. Du er tjukkere, og frisyren enda verre.

Vi lot deg bare prøve for å høre hvilken teit sang du ville velge.

Neste deltager er Jen Lindley.

-Vil du fortsatt gjøre det? -Fleiper du? Mer enn noensinne.

Lykke til.

Du blender oss sikkert. Vi vet jo alle hvor fleksibel du er.

Når man ser Belindas gjeng i korridoren,-

ønsker man at man var en av dem.

Kanskje hvis man hadde riktige sko, den siste frisyren-

-og den rette lipgloss-nyansen, ville de se i ens retning.

Tenker dere på hvorfor de tvinger trangsynet sitt på oss?

Kanskje det skyldes det som venter dem etter skolen?

Om 25 år våkner Belinda en morgen og føler seg tom.

Kanskje fordi hennes mann, advokaten Tad,-

-har reist til Tijuana med datterens venninne.

Eller fordi tvillingguttene kaller husholdersken for "mamma".

Eller fordi hun må ta beroligende piller fire ganger om dagen.

Hennes liv er blitt en ørken. Unngå denne skjebnen.

Bli ikke en stereotyp, blond heiagjengtype i størrelse 34.

Ei idiotisk, sjelløs og ryggradsløs jente

Til helvete med opptaksprøver, heiagjenger og Belinda McGovern.

Jeg skifter faktisk.

Jeg visste ikke at du var her. Jeg skulle bare hente en cola.

Du ble tilfeldigvis tørst da jeg sto her halvnaken?

Jeg tenkte ikke på sammentreffet.

Jeg tror at jeg tar en 7-Up i stedet.

Jeg skal banke på neste gang.

Jeg låser neste gang.

-Hva stirrer du på? -Du burde ta av deg skjorta.

Hva er det? Er jeg for frekk?

Nei da... Nei.

-Jeg er vel bare litt nervøs. -Hvorfor det?

Av samme grunn som du ikke er det.

Men det er jeg.

-Er du det? -Selvfølgelig. Hør her...

Alt som er verdt noe, er skremmende.

Eller farlig. På en eller annen måte.

-Det er et ganske ekstremt syn. -Uten frykt vinner man ingenting.

Ingen testing av begrensningene.

Ikke noe gøy.

-Det er en del jeg lurer på. -Spør i vei.

Hva heter du? Hvor bor du? Hvorfor vil du treffe meg?