Born a Champion

Lyd, takk!

Ålreit. Tenk på hva du vil ta med mens vi forbereder.

- Vi begynner straks. - Ok.

- Vet du noe om foreldrene hans? - Noen få ting.

Bra, for vi kunne ikke finne noe i det hele tatt.

Vi fant heller ikke noe om noen militærtjeneste for Mickey Kelley.

Ja, det fins en grunn til det.

- Som er... - Hvor lang tid har vi på oss?

Så lang tid som trengs. Ruller kameraet?

Begynn med å fortelle hvordan dere to møttes.

Jeg traff Mickey Kelley litt senere i livet, i 1991.

Vi var akkurat tilbake fra Desert Storm. Pensjonert fra marinekorpset.

Jeg jobbet på restauranten El Patio, og parkerte biler.

Mick var bare en kunde.

En drittsekk trengte seg på og ville ha bilen sin først.

Da jeg sa nei, begynte han å kalle meg ting.

Ting som 'bønnespiser' og 'taco'.

Det ble slagsmål.

Før jeg visste ordet av det, blandet seg Mick inn.

Men typen hadde venner med seg. Jeg prøvde å hjelpe til...

Helvete. Mick hadde alt under kontroll.

Han feide gulvet med dem alle sammen.

Det som var sprøtt, var at han aldri slo et slag.

Og det var alt. Så var det over.

Jeg takket ham og siden hentet jeg hans møkkabil.

Så så han meg rett i øynene og sa:

'Mange takk, Taco.'

Jeg så hva han var i stand til, men jeg var likevel nødt til å spørre.

'Hva kalte du meg akkurat?' Han ble nok overrasket over tonen min.

Jeg er lei for det, jeg trodde at de var vennene dine.

Og de kalte deg Taco.

Etter det brøt han ut i verdens største smil.

Og så ble han den beste vennen jeg noensinne har hatt.

Var Mickey Kelley virkelig en sånn imponerende kjempe?

Folk tror at MMA-videoers hellige gral er Hickson Gracie vs Yoji Anjo.

Men det er det ikke.

Det er Kelley vs Blaine.

Og at det ikke skulle ha hendt, får meg til å le.

Jeg var nemlig der.

Alt skjedde på tidlig 1990-tall før sporten engang hadde fått et navn.

- Ja. - Vann?

- Takk. - Det var så lite.

Jeg tenker på rosa eller blå...

Her er vannet ditt.

Da vi kom til lufthavnen sa de at flyet vårt var overbooket.

Det eneste som var igjen var en plass på første klasse.

Jeg ville at mannen min skulle få den, han trenger god støtte for ryggen.

Jeg måtte spørre. Jeg trodde at han syntes jeg var dårlig selskap.

Nei da. Det kan virke veldig tåpelig, men jeg savner ham.

Vi er på vei til Dubai for å feire vår 50. Bryllupsdag.

- Det var der vi møttes. - Oi, 50 år... Gratulerer.

Siden sistemann begynte på college har vi ikke vært fra hverandre mer enn 5 timer.

Oi. Personen som sitter ved siden av ham vil kanskje bytte plass med deg?

Unnskyld meg.

Unnskyld meg, du vet ikke hvem som har setet ved siden av deg?

En veldig hyggelig ung dame og hun gikk den veien.

Stemmer det? Det var snilt, sir. Takk.

- Hei. - Hei.

Jeg... Faen...

- Du sitter vel på 5F? - Ja.

Jeg vet det er vanskelig, men fins det en mulighet for at...

Ta det rolig. Jeg har alt sagt til fru Miller at hun får ta min plass.

Kjære reisende. Middagen blir servert...

Så... Skal dere jenter delta i en skjønnhetskonkurranse?

Nei, vi skal ta bilder for et nytt pelsfirma i Dubai.

- Er du modell? - Nei, det er første gang.

Advokatfirmaet jeg jobber i representerer et byrå og de ga meg muligheten.

Ok... Så du er advokat?

Nei, advokatassistent. Men dette er mer som en plan B.

En plan B... Hva er plan A da?

Å være hjemmeværende. Når jeg har møtt mannen min selvsagt.

- Hva er det? Hvorfor ser du så? - Nei. Det er bare...

Sånt hører man ikke hver dag. Det høres bra ut.

Hva med deg? Hva fører deg til Dubai?

- Jeg skal undervise. - I hva?

Kampsport. Og mer spesifikt en kampsport som heter jiu-jitsu.

- Det er en brasiliansk variant. - Er det som karate?

Nei, ikke i det hele tatt. For en legmann kan det se ut som bryting.

Eneste forskjellen er at man får motstanderen sin til å gi seg

ved å ta strupetak eller låse leddene eller beina.

- Gud, det lyder fælt. - Nei da.

Det er ikke fælt, det er enkelt. Går noe galt, klapper man og kampen avbrytes.

- Det er ganske trygt egentlig. - Er det? Trygt?

- Hva har hendt med øyet ditt da? - Ok... Det var en ulykke.

- Normalt sett hender ikke sånt. - Så du lærer ut hvordan man slåss?

- Det stemmer. - Jeg liker virkelig ikke slagsmål.

Jeg vil ikke se sånt. Da jeg var liten, slåss fetteren min med en gutt.

Det endte med at begge ble blodige. Det var fælt.

Jeg glemmer det aldri.

Hvis det føles bedre så lærer jeg ikke ut hvordan man starter slagsmål.

Bare hvordan man avslutter dem om nødvendig.

Ja, nå føles det litt bedre.

Så fint.

- Jeg heter forresten Mickey. - Layla.

- Layla? Veldig hyggelig å treffe deg. - I like måte.

Herregud. Siklet jeg på deg? Jeg er lei for det.

Det er ingen fare. Jeg ville ikke vekke deg.

- Herregud, har vi alt landet? - Ja, det har vi.

Jeg må rekke gruppen.

Jeg bor på Scorpione Hotel. Layla Boudreau. Kontakt meg der.

Jeg lover! Faen også.

Skriv det ned. Ikke ødelegg dette, gutt.

Velkommen. Først vil jeg takke dere for at dere har kommet hit i dag.

Og stor takk til Amins far som har ordnet med dette kurset.

Han har flydd hit meg fra USA for å prate om noe som er en stor lidenskap.

Lidenskapen smitter kanskje av på dere så den blir en del av deres liv også.

Jeg hadde muligheten til å få lære brasiliansk jiu-jitsu rett fra kilden.

Så jeg skal gjøre mitt beste for å hylle min sensei, Enzo Gracie.

Da setter vi i gang. Jeg trenger en frivillig.

- Hvem vil stille opp? - Amin, kom opp her.

Jeg setter virkelig pris på denne muligheten, så takk.

Takk sønnen min. Det er han som har presentert brasiliansk jiu-jitsu for meg.

Han er en flink elev og lærer raskt.

Han vil gjerne lære å forsvare seg mot fetteren.

- Ok... - Herr Kelley, fortell nå.

Hvis du er så god som han sier, hvorfor går du ingen kamper da?

Man må slå seg fram nok i livet likevel.

Jeg gjør mitt beste for ikke å øke antallet sånne anledninger.

- Hvorfor engang holde på da? - Det har hjulpet meg.

Og til og med forandret meg. Det har vært som en medisin.

- Jeg forstår. - Alle trenger meritokrati i livet.

Og jiu-jitsu står for det. Når kampen har begynt, kommer man ikke unna.

Matten avslører alle løgner og bekrefter alle sannheter i hver eneste kamp.

Det blir som å ha et speil i ansiktet, hver eneste dag.

Og det elsker jeg.

Unnskyld, jeg kjente akkurat igjen en venn.

- Får jeg gå dit og si hei til henne? - Selvsagt.

Jeg er straks tilbake, sir.

- Layla! - Mickey! Hei.

Hei, det er godt å se et vennlig ansikt.

Ja, jeg søkte deg på hotellet. Men de hadde ikke navnet ditt.

Ja, alle rom er bestilt under vertens navn.

Han er en slags gresk pelsmagnat. Jeg kan ikke engang uttale navnet hans.

- Er alt bra? Du virker oppbrakt. - Layla.

- Du må straks be om unnskyldning. - Han fortjente det.

Layla, i Dubai får en kvinne ikke røre en mann.

- Men han får ta på meg? - Du har misforstått skikken her.

- Du har gjort ham til latter. - Det blåser jeg i!

Vil herr Kostopoulos diskutere modelljobb over en drink, må du adlyde.

Gå og sett deg ved bordet nå, ellers er det et kontraktbrudd.

Du, vi kan vel løse dette...

Hvem er du, sir?

- En venn av henne. Hvorfor det? - Hva gjør du i Dubai?

- Jeg jobber for sjeik Bin Khalid. - Så du er ansatt?

Hva jobber du med? Er du kjøkkenansvarlig eller hundelufter?

- Eller sekretær? - Nei, sir.

Jeg underviser i jiu-jitsu.

Ja. Alvah her liker ikke jiu-jitsu. Hvorfor gjør du ikke det nå igjen?

Det er for... Hva sier man? Homser.

Hei, Mickey. Jeg fikser dette. Jeg vil ikke at du får problemer.

Ja, herr Mickey. Bare gå.

La meg få ha en konversasjon med min ansatte.

Vil du prate med denne fyren?

Jeg klarer meg.

Jeg sitter der borte.

Layla, bli med til bordet. Vi har ting å diskutere.

Jeg ser at du har møtt Dimitris Kostopoulis.

Fetteren min hjalp ham å starte et lite pelsmarked.

Nå er han ledende i bransjen og er en av de rikeste utlendingene i byen.

- Kjenner du jenta? - Ja. Vi møttes på flyet hit.

- Hun er prostituert. - Nei, sir.

Det er sannheten. Dimitris liker å ansette vakre, vestlige kvinner.

Han betaler dem 50000 dollar for å være modeller for hans pelsfirma.

Når de kommer hit oppfordres de til å gjøre flere ting og de sier alltid ja.

Ser du hans livvakt Alvah? Han er en tidligere Spetsnaz.

Han er også israelsk kampsportekspert, i krav mago.

- Krav maga. - Unnskyld?

Det heter krav maga.

Ifølge Dimitris har han drept åtte personer med sine bare hender.

Sir, du får unnskylde meg en gang til.

Sånn blir det: Hvis du ikke ber herr Konsopoulis om unnskyldning

og tilbringer tid med ham så tar vi tilbake flybilletten din hjem.

Vet du hva? Det føles som om du prøvde å fornærme meg tidligere.

Med det du sa om hundelufter og kjøkkenansvarlig.

Eller tok jeg feil? Vil du fornærme meg, så gjør det ordentlig.

- Gjem deg ikke bak tvetydige ord. - Jeg vet ikke hvem faen du tror du er...

- Vet du hvem jeg er? - Nei, sir. Det gjør jeg ikke.

Jeg vet bare at jeg ikke liker deg noe særlig.

Layla, vil du gå?

Du gjør meg veldig opprørt. Og når jeg blir opprørt, blir Alvah veldig sint.

- Og han kommer når som helst. - Nei, sir.

Jeg tror ikke at han kommer tilbake.

Ring en lege! Fort!

Salaam aleikum, herr Kostopoulis.

- Er min venn vanskelig? - Nei.

Mickey, det er nok på tide at vi går nå. Møt meg i hallen om en stund.

Ja, sir.

Jeg hørte ikke hva du sa.

Men det uttrykket kjenner jeg igjen. Jeg skal si noe:

Herr Kelley er min venn. Og jeg vet at du er venn med min fetter.

Men han har mange. Det har ikke jeg.

Du er en gjest her. Ikke glem det.

Deres nåde, du må tro meg. Jeg mente ikke å være respektløs.

Slutt. Jeg insisterer på at du blir en uke til og lærer meg jiu-jitsu.

Det gjør jeg gjerne. Jeg er faktisk smigret.

Kan du muligens gjøre meg en stor tjeneste?

- Kan du sende henne hjem med første fly? - Ordnet.

SAN PEDRO, CALIFORNIA

- Hallo. - God ettermiddag.

- Er du venn med Mickey Kelley? - Kanskje.