Modern Family

Hei.

Jeg fikk et glimt av piloten, og han er prikk lik Sully.

Jeg tror det er Sully.

Jeg tror det er en kvinne.

- Nei, det er en... - Jo.

Jeg vet hva du gjør. Du tester hvor feministisk jeg er.

Du skal vite at jeg

ikke har noe i mot å legge livet mitt i hendene til en kvinnelig pilot.

Dette er kapteinen deres.

Takk Gud.

Flytiden til Turks-og Caicosøyene er på seks timer og 24 minutter.

- Gjør klar for avgang. - Greit.

På tide å ta den spesielle flymedisinen vi fikk av Ronaldo.

Hva betyr "cuidado"?

Jeg tror det betyr "sov godt".

Ja vel.

- Skål. - Cuidado.

Greit.

Hva skjedde? Har vi landet?

Jøss, det var sterke saker.

Dårlige nyheter, folkens. Vi har mekaniske problemer.

Vennligst gå tilbake til gaten.

Når du må tilbake til gaten, betyr det at flyet ikke tar av.

Ta tingene dine. Vi løper og prøver å finne et annet.

Mye kan skje på fem minutter...

Mr. Pritchett, det går et fly

til Dallas om fem minutter.

- Skynd dere, så rekker dere det. - Jeg vil ikke til Dallas.

Vi skal til Turks-og Caicosøyene.

Dere skal ta et fly videre fra Dallas.

Unnskyld. Det er vanskelig å prosessere informasjon akkurat nå.

Vi har tatt sovemedisin.

- Bare kom dere til gate 32. - Ja vel.

Ja vel.

- Vent. Hvorfor står det "Dallas"? - Jeg aner ikke.

Unnskyld, det har skjedd en misforståelse.

Vi vil ikke til Dallas.

Hør nøye etter.

Dere skal ta et fly fra Dallas videre til Turks-og Caicosøyene.

Dere må være på gate 32 om fire minutter.

- Forstår dere? - Ja.

Jeg er ikke dum.

Vi må være på gate fire om 32 minutter.

- Nei! Gate 32. Skriv det ned. - Ja vel.

Hvorfor er hun så sint?

Hun liker meg åpenbart.

Hun ga meg en mocha.

- Jeg følger etter deg. - Ja vel.

- Feil vei! - Jeg visste det. Instinkt.

- Ja. - Vent.

- Nei, vesken min er borte. - Greit.

Passet mitt er i den.

Vent. Den karen der.

Han har vesken min.

Unnskyld meg. Du har stjålet vesken min.

- Jeg ser at du allerede har malt den. - Cam, den er tilbake på skulderen din!

Herregud.

- Du er flink. - Cam, hør på meg.

Hvis vi skal greie å komme oss til Dallas

og overleve der,

trenger vi hatter.

Hatter.

Unnskyld meg, sir. Eier du denne klesbutikken?

Kan du vise meg dine fineste sportscapper?

- Hvilket lag? - Homo.

Hva har det med noe å gjøre?

Ja vel. Jeg skal bare...

Jeg har et spørsmål til deg.

Når du er utenfor arbeidsplassen, bruker du hatter,

eller får det deg til å føle at du alltid er på jobb?

Vet du hva? Jeg vil ha disse her.

Nei, vi kan ikke...

Se der, små jentehatter. Vi burde kjøpe en til Linda.

- Hvem? - Datteren vår.

- Nei, hun heter Lily. - Jeg elsker det navnet.

Mitchell, hvorfor står det 32 på armen din?

Jeg aner ikke. Kanskje det er en slags kode.

Eller kanskje alderen min.

Ser jeg ut som jeg er 32? Si sannheten.

Eller, ikke gjør det.

Hvis vi skrev det ned, må det være noe viktig.

Kanskje vi skulle skrive ned andre ting som virker viktige,

- så vi ikke glemmer dem. - Ja vel.

- Hatter. - Hatter, ja. Greit.

- Hva annet? Jeg tror det var noe... - Et tall.

- Det var 32. - 32.

Passasjerene Mitchell Pritchett og Cameron Tucker...

- Hørte du det? - Ja.

...vennligst kom til gate 32 med en gang.

- Har vi havnet i trøbbel? - Jeg vet ikke.

- Han høres sint ut. - Det gjør han.

- Hei. - Nei. Ikke gjør det, Cam.

Ikke våg.

Den ser så myk og inviterende ut.

Jeg tror ikke jeg kan fortsette.

- Si til Linda at jeg elsker henne. - Du skal si det selv.

Jeg kan ikke dra til Dallas uten deg.

De har altfor store porsjoner.

Jeg er så trøtt. Så veldig trøtt.

Jeg må bare lukke øynene.

Gi deg!

Du skal manne deg opp,

trekke deg sammen, og komme med meg.

Til gate 32-32. Det kan ikke stemme.

- Vi kommer aldri til å greie det. - Herregud, du har rett.

Vi kommer til å dø på denne flyplassen.

Siste tilkalling til flygning 224 til Dallas.

Vent. Vi har ennå tid.

Stopp!

Kan du ta oss med til gate 32?

- Ja, hvorfor ikke? - Greit.

- Takk. Du har reddet oss. - Skynd deg, er du snill.

Greit.

Her er vi.

- Takk så mye. - Tusen takk.

Vi er Mitch og Cam.

Jeg er Mitch, han er Cam.

Mr. Tucker og Mr. Pritchett. Dere rakk det akkurat.

Takk.

- Lucy. Hun heter Lucy. - Vi kommer hjem, Lucy.

Hei, alle sammen!

Vi skrur på hologrammet av Starship Enterprise om fem minutter.

Vær der, eller vær kjedelig.

Jeg tror ikke han trengte å beordre den.

Nå som vi er her,

er jeg ikke sikker på om det er en god idé å overraske Alex.

Jeg er bekymret. Hun svarer ikke på tekstmeldinger,

hun går aldri ut.

Dette er første akt i alle Lifetime-filmer

om jenter som får sammenbrudd.

Ja, men vi burde ha sagt ifra.

Det var det Judith White trodde

i Fra gode karakterer til tvangstrøyen.

Stol på meg. Dette er beste måte

å forsikre oss om at hun ikke er alene og deprimert hver kveld.

IKKE FORSTYRR

Alex? Det er mamma og pappa.

Kanskje dette er et godt tegn.

Kanskje hun allerede er ute med venner.

Hei!

Hva gjør dere her?

Vi ville besøke deg, kanskje ta deg med ut å spise.

Med mindre du allerede har gøyale middagsplaner.

Burritoen min er klar.

Drikker du?

Vin hjelper meg å sove.

Jeg skulle ønske dere hadde ringt. Jeg er travel med skolen,

og det er så rotete her.

- Der er du. - Har du fått deg katt?

- Den er ikke min. - Stjal du en katt?

Hun er som Neve Campbell i Fra Yale til fengsel.

Herregud. Er du sikker på at det går bra?

Det er lørdag kveld, og du drikker vin i badekåpen

med en ukjent katt.

Hva er galt med det? Bortsett fra katten, er jeg helt lik deg.

Kjære.

Jeg vet hvordan det er å være en taper på universitetet.

Jeg og de kule gutta pleide å trøste dem

ved å legge bananbrød utenfor dørene deres.

Vi banket på, løp av gårde og gjemte oss i en busk

bare for å se ansiktene deres da...

Phil.

Faren din og jeg er bare bekymret. Du har virket så fjern i det siste.

Jeg sa jo at jeg er travel.

Ingen sier at du ikke lever et rikt liv. Du studerer,

du lager burrito...

Kanskje du bare er litt ensom.

- Eller deprimert. - Jeg har det bra, mamma!

Vi kan alltids få deg tilbake i terapi.

- Ja. - Eller du kan flytte hjem igjen

- til oss. - Herregud, gi dere!

Hvorfor antar dere alltid at jeg er en deprimert taper?

Slo det dere aldri at jeg kanskje har vært så fjern

fordi jeg har vært travel med mitt eget liv?

Kanskje jeg har det flott, og er med en person som er viktig for meg.

Ja!

- Akkurat. - Ben, hva driver du med?

Jeg sa at du skulle bli der.

Unnskyld, jeg trodde du bygget opp til en stor avsløring.

- Det gjorde jeg ikke! - Du og Ben?

- Er ikke han 50? - Han er 26.

Det går i familien. Jeg kommer til å se sånn ut til jeg dør.

Er det derfor du ikke har kommet hjem?

Du er sammen med din mors assistent?

Jeg er faktisk markedsføringsleder.

Det er nok best om

- du tar på deg et håndkle. - Ja, det gir mening.

Claire, kan du la være å sparke meg?

Hvor lenge har dere to vært sammen?

I et par måneder.

- Vi tok en pause da jeg var i San Diego. - Hva? Gjorde vi det?

- Bare... - Er det der greit?

Ja, vi laget den til henne. Det er en katte-burrito.

Jeg visste at jeg hadde sett den før.

Du skal vite at han tar med seg den katten på jobben, og tydeligvis på dater.

Han syntes det var på tide å bringe sammen de to viktigste kvinnene i livet hans.

Jeg kan ikke dra på jobb hver dag

og lure på hvorfor han smiler så teit.

Hvorfor får du dette til å handle om deg?

Dette er det første voksne forholdet jeg har hatt siden... noensinne.