The Magic Flute

Han er våken.

Og klar for å treffe deg.

Pappa.

Jeg tok med musikken din.

Ja.

Mamma sa det.

Pappa, takk for at du skrev det brevet til rektoren.

Men jeg kan ikke forlate mamma...

...med alt som skjer nå.

Du har alltid drømt om å gå på den skolen.

Jeg har snakket med mamma.

Og når jeg er borte...

...skal du dra.

Lov meg det.

Du må love noe annet også.

Til gjengjeld for at jeg skrev til Longbow.

Det er en pose under sengen.

Det er en bok inni den.

TRYLLEFLØYTEN WOLFGANG AMADEUS MOZART

Den er fantastisk. Hvor fant du den?

Jeg beholdt den som en suvenir fra min tid på Mozarts.

Du stjal den.

Du må legge den tilbake

der den hører hjemme.

Unnskyld meg. Han må hvile nå.

Lov meg at du drar.

Det vil forandre livet ditt.

SEKS UKER SENERE

SLANGEN

Her.

Billett, takk.

Jeg må ha lagt den i smokingjakken.

Det går bra. Da må du bare betale igjen.

Takk. Jeg heter Sophie, forresten.

Ja visst. Hyggelig å møte deg.

Jeg heter Tim.

Jeg antar at du skal til Auer? Mozarts-menn er lett gjenkjennelige.

Går du der også?

På andre siden av veien, i jentebygningen, men ja.

Det er min første dag i morgen.

Det er sent i semesteret.

De pleier ikke å slippe noen inn så sent.

Grunnen til at du er spesiell...

...er en lang historie for en annen gang.

Ja.

-Hvilket instrument spiller du? -Jeg spiller piano.

-Jaha. -Men jeg er sanger.

Jaha. Sanger.

Hva? Det er en god skole for sangere.

Kjenner du Enrico Milanesi? Han fikk sin start der.

Bare se på ham nå.

Han er ikke helt min smak.

Han er litt for prangende.

Han mangler sjel.

Tja...

Så hva hører du på?

La meg gjette. Er det noe avantgardistisk?

-Eller mongolske strupesangere? -Eller Jackson Five.

-Seriøst? -Ja.

Jeg er stor i kjeften, men jeg er svak for kjærlighetssanger.

Hør etter, alle reisende.

Toget har nådd endestasjonen.

Vennligst gå av toget og ta med dere all bagasje.

Beklager.

MOZARTS INTERNASJONALE SKOLE MUSIKKAKADEMI

Dr. Longbow.

"Vi kan se på universets nåværende tilstand

som effekten av dets fortid og årsaken til dets fremtid."

Pierre-Simon, Marquis de Laplace. Determinismens far.

Han mente at hvis vi visste

posisjonen og bevegelsesmengden til alle atomer i universet i dag,

så kunne vi forutsi hvor de ville være i morgen.

Og det som er sant for atomet, er sant for mennesket.

Kjeder jeg deg, Mr. Walker? Sett deg.

Her på Mozarts

gir vi ikke særskilte privilegier til noen av våre elever.

Vi aksepterer som regel ikke elever så sent i semesteret,

men omstendighetene tatt i betraktning

besluttet vi at det i ditt tilfelle var mulig å gjøre et unntak.

Jeg kondolerer, Mr. Walker.

Takk. Takk, sir.

Jeg hørte faktisk faren din synge flere ganger,

her i disse hellige hallene, hvor vi begge fikk vår start.

Han var noen år bak meg,

men jeg husker hans kraftige, men nyanserte Figaro.

Faren din var litt av en sanger.

Men for å oppnå storhet, må man ha disiplin.

Og man må ha regler.

Uansett, vår juleforestilling nærmer seg med stormskritt.

Tryllefløyten.

-Den var min fars favoritt. -Jaså?

Han sa han følte et bånd til prinsen, prins Tamino.

Jaha.

Kom inn.

Mr. Baumgartner.

Kan du vennligst vise vårt sene tilskudd til rommet hans?

Ja visst. Jeg er din nye lærer.

Du valgte rett tidspunkt, min unge venn.

Sent nok til å skape oppstyr, men i tide for rolleprøvene.

-Så rollene... -Er ikke besatt ennå.

Merk mine ord.

For en ung mann som brenner for musikk,

finnes det ikke noe bedre sted enn Mozarts.

Det finnes ekte magi her.

Kom igjen.

Hei sann.

Paolo.

La meg få presentere din nye romkamerat.

Tim Walker.

-Hva for noe? -Jeg skal la dere være.

Legg bøker der,

og du kan henge klærne dine der.

Ikke ta på den.

Oppfattet. Så...

Hvilken er min?

Ta den i hjørnet, hvis du må.

Hvorfor var du heldig nok til å ikke ha en romkamerat før nå?

Han forlot skolen.

Hvorfor dukker du opp så sent?

Faren min var syk.

Så nå er det bare meg og mamma.

Først ville jeg ikke forlate London.

Jeg ville ikke engang forlate sengen.

Men hun insisterte.

Hun sa det ikke var bra for oss hvis jeg gikk glipp av et helt år.

Spesielt med tanke på stipendet mitt, så...

...her er jeg.

Leit å høre.

Jeg antar at du spiller xylofon?

Her er "ungdommens guide til orkesteret".

Det finnes sosser.

Den kule gjengen.

Og nerdene.

Jeg trodde du var en frik.

Mange gjør den feilen.

-Så hva er du? -En hardbarka nerd.

Paolo. Hvem er dette?

En venn? Prøv å holde på ham denne gangen.

-La oss være, Anton. -Du er åpenbart ny.

Jeg heter Anton. La meg gi deg et godt råd.

Ikke heng med ham. Han vil bare dra deg ned.

Kos deg på samlingen.

For en dust.

Ja, han er en dust som har Enrico Milanesi til far.

-Mener du...? -Sønnen til Enrico Milanesi.

Den berømte operasangeren.

-Jøss. Går det bra med deg? -Ja.

Selv om vi har hatt hele semesteret til å bli kjent med hverandre,

så ankom Mr. Walker først i morges.

Kan du gi oss gleden?

Lykke til.

-Presenter stemmen din, gutt. -Jeg...

Beklager, jeg...

-Jeg er ikke... -Forberedt?

Ja.

Når man krysser terskelen til denne skolen,

kunngjør man at man er forberedt.

Spørsmålet er,

har man vært tro mot seg selv med den kunngjøringen?

Nok.

Hva var det der?

"Con te partirò". En klassiker.

Vi kjenner alle til den sangen, Mr. Walker.

Jeg er ingen tilhenger av sentimentalt vås.

Jeg siktet til attityden din.

-Hva? -Holdningen din, gutt! Hva var dette?

-Jeg... Jeg vet ikke. -Nemlig. Du vet ikke.

Og det overrasker meg

at noen som sikter mot rollen som prins Tamino,

ikke har en bedre forståelse

av hvilket nivå vi legger oss på her.

Hvis man ønsker å bli en sanger i verdensklasse,

så kan man ikke kopiere.

Man må legemliggjøre.

SLANGEN

Kom.

Hvor er han?

Ut.

-Hva pokker, Paolo? Advarte du ham? -Gjør dere dette ennå?

-Ja, det gjør vi. -Han var her da jeg sovnet.

Hva er dere?

Vi skal hjelpe deg med å få nøyaktig det du trenger.

Det jeg trenger?

Skal dere hjelpe meg med å få rollen?

Hva må jeg gjøre?

Det er tre ting du må huske.

Én: Du kan ikke fortelle noen om reisen du begir deg ut på.

To: Du må bli en del av historien.

Historien? Hvilken historie?

Viktigst av alt: nummer tre.

Du bør helst huske det og følge det til punkt og prikke.

Fullfør oppdraget som prins Tamino før den evige natt senker seg.

Den evige natt?

Hvis du mislykkes, blir ditt største ønske nektet deg,

og du vil ta del i denne verdenens skjebne.

-Forstår du? -Forstår du?

Forstår du?

Nei. Ikke egentlig. Beklager.

Kan dere være litt mer...

Nok!