The NeverEnding Story (Die unendliche Geschichte)

DEN UENDELIGE HISTORIEN

God morgen, Bastian.

Jeg hadde en drøm igjen, far... om mor.

Jeg skjønner. Men vi må leve videre.

Vi har begge forpliktelser.

Vi kan ikke bruke mors død som unnskyldning for å sluntre unna.

Det er på tide vi tar en prat.

Jeg fikk telefon fra matematikklæreren din.

Hun sier du tegner hester i boken din.

Det var enhjørninger.

Glem det.

Hun sier også at du ikke gjør lekser.

Jeg er skuffet over at du ikke prøvde å komme med på svømmelaget.

Og når det gjelder ridetimene...

Du sier du er glad i hester, men du er redd for å ri.

Du er gammel nok til å slutte å dagdrømme og få beina på jorden.

Slutt å dagdrømme. Se problemene i øynene.

Det var en fin prat. Det må vi ha oftere.

Ikke kom for sent på skolen igjen.

I går kom jeg ikke for sent.

Der er tufsen.

Har du noen penger til oss i dag?

- Hvor er pengene? - Jeg har ingen.

Mammagutten vil ikke gi oss penger.

Da skal du i søppelkassen!

Hvem sa du fikk komme opp av kassen?

Ikke en gang til!

Hvor skal du, feiging?

Han løp den veien!

Kom deg ut! Jeg liker ikke unger.

Er du her ennå? Hørte du ikke hva jeg sa?

Du gjemmer deg?

Spillebula er nede i gaten. Her selger vi små, firkantete gjenstander: Bøker.

De setter krav til deg og sier ikke bip-bip!

Jeg vet hva bøker er! Jeg har 186 hjemme.

Tegneserier!

Jeg har lest Den hemmelighets- fulle øya, Den siste mohikaner...

... Trollmannen fra Oz og En verdensomseiling under havet.

Hvem forfølger deg?

Noen gutter fra skolen.

- De puttet meg i en søppelkasse. - Hvorfor tar du ikke igjen?

Jeg vet ikke.

Hva handler den boken om?

Den er... helt spesiell.

Hva er det med den, da?

Hør her... Dine bøker er trygge.

Når du leser dem, tror du at du er Tarzan eller Robinson Crusoe.

Det er det jeg liker med dem!

Men etterpå er du en liten gutt igjen.

- Hva mener du? - Hør nå...

Har du noen gang vært... kaptein Nemo...

...innesperret i ubåten mens kjempeblekkspruten angriper?

Ja.

Var du ikke redd for å bli tatt?

- Men det er bare en fortelling? - Akkurat.

De du leser, er trygge.

Og det er ikke den?

- Ikke tenk på det. - Men du sa nettopp...

Glem det. Denne boken er ikke for deg.

DEN UENDELIGE HISTORIEN

Ikke vær redd. Jeg leverer boken tilbake.

Matteprøve. Å, nei!

"Det var midnatt i Hauleskogen.

Vinden pep i de eldgamle trekronene.

Plutselig buldret noe kjempesvært gjennom den nifse skogen. "

Unnskyld, men kan jeg slå meg ned her i natt?

Jeg har vært på reisefot i hele dag.

Nå skjønner jeg hvorfor dere valgte dette stedet.

En nydelig kalkstein!

Herlig duft! Må være en utsøkt årgang.

Ja, du har rett.

De deilige steinene er grunnen til at vi valgte stedet.

- Er han gal? - Nei, han er en steinbiter.

- Unnskyld. - Stakkars.

Det var kalkstein med en anelse kvarts.

Deilig.

Der jeg kommer fra i nord, hadde vi førsteklasses steiner.

Men nå... er de borte.

- Jeg vet hvordan det skjedde. - Det var ikke meg!

Jeg tror jeg vet hva det var. Fortell mer!

Der jeg bodde, var det en nydelig sjø.

Men så... forsvant den.

- Tørket den ut? - Nei, den bare ble borte.

Ingenting fantes lenger. Selv ikke en uttørket sjø.

- Et hull? - Et hull ville vært noe.

Nei, det var... ingenting. Og det ble større og større.

Først var sjøen borte. Og til slutt... ingen steiner.

Fortsetter han å ete, blir det tomt for steiner her også.

Dette kan være alvorlig, Nattalv!

Steinbiter, det skjer der jeg bor i vest også.

En rar form for tilintetgjørelse ødelegger alt!

Vi nattalver bor i sør, og der er det på samme måte.

Så det er ikke bare på vår kant av Fantasia?

Kanskje det allerede er overalt.

Kanskje hele riket er i fare!

Hva skal vi gjøre?

Mitt folk sender meg til Elfenbens- tårnet, til Keiserinnen, etter hjelp.

Vi er ute i samme ærend!

Hvem skal redde oss hvis ikke Keiserinnen kan det?

Hvorfor sitter vi her istedenfor å dra til Elfenbenstårnet?

- Hva venter vi på? - Ja, la oss dra.

Du må våkne! Vi kan ikke bli her.

Dumme flaggermus!

Vi kan ikke vente på en snegle. Skal jeg bære deg?

Det er en veddeløpssnegle.

Vi kan ikke vente på en veddeløpssnegle heller.

Det er virkelig en veddeløpssnegle.

Ingen bryr seg om meg og den dumme flaggermusen!

Hvorfor ikke ta med noen deilige steiner som niste?

Tilintetgjørelsen!

Se! Der er det!

Fantasias hjerte!

Jeg visste ikke at det var så vakkert!

Hold deg våken!

Jeg sa du skulle holde deg våken!

Keiserinnens hjem! Hun er vårt eneste håp.

Venner, jeg vet hvorfor dere er her.

Tilintetgjørelsen...

...ødelegger vår verden.

Jeg vet også at dere er kommet for å trygle...

...Keiserinnen om hjelp.

Men jeg har grusomme nyheter.

Keiserinnen er dødssyk.

Det ser ut til å være en mystisk forbindelse-

- mellom sykdommen og Tilintetgjørelsen.

Hun er døende.

Så hun kan ikke redde oss.

Men det finnes kanskje et håp!

Præriefolket, som jakter på purpurbøflene...

...har en stor kriger.

Han alene kan bekjempe Tilintetgjørelsen og redde oss.

Han er vårt eneste håp.

Hans navn er Atreju.

Atreju!

"Keiserinnen hadde alt sendt bud etter den store krigeren.

Da han omsider kom fram til Elfenbenstårnets terrasse-

- bar han med seg hele Fantasias håp. "

En liten gutt!

Beklager, men dette er ikke tid og sted for barn.

Da skulle dere ikke ha sendt bud etter meg.

Det var ikke deg vi sendte bud etter, men Atreju.

Jeg er Atreju!

Ikke barnet Atreju. Krigeren Atreju.

Jeg er præriefolkets eneste Atreju.

Men jeg drar gjerne tilbake og jakter på purpurbøflene.

Vent!

Kom tilbake.

Hvis du virkelig er den Atreju vi sendte bud etter...

...er du villig til å påta deg et oppdrag?

Ja, selvfølgelig.

- Hva går oppdraget ut på? - Å finne botemidlet for Keiserinnen.

Og å redde vår verden.

Vi kan ikke gi deg annet råd enn dette:

Du må dra alene, og uten våpen.

Det blir meget farlig.

Har jeg noen sjanse til å lykkes?

Jeg vet ikke. Men hvis du feiler-

- vil Keiserinnen dø, og vår verden ødelegges.

Når begynner jeg?

Nå, og du må skynde deg. Tilintet- gjørelsen blir stadig sterkere.

Ta dette.

Auryn!

Den som bærer Auryn, er Keiserinnens talsmann.

Det vil lede og beskytte deg.

Vær forsiktig.

"På samme tid, et annet sted i Fantasia-

- la en mørkets skapning også ut på leting.

De hadde flakket rundt på lykke og fromme i nesten en uke-

- men kunne ikke finne botemidlet for Keiserinnen.

Verken Atreju eller hesten hans, Artax, ante-

- at mørkets skapning, Gmork, alt var på sporet av dem. "

Hva er det, Artax?

Må vi dra videre allerede?

Jeg vet hva du vil. Du er sulten.

God idé.

Nei, en super idé.

Nei, ikke for mye. Det er ennå langt igjen.

"Atreju og Artax hadde gjennomtrålet Sølvfjellene...

... De knuste håps ørken og Glasstårnet uten hell.

Bare én mulighet gjenstod: Å finne Morla, den eldgamle.

Den viseste i hele Fantasia, som bodde i Skallberget...

... et sted i de farlige Tungsinnets sumper. "

Kom igjen.

Sånn, ja.

Fint.

"Alle visste at den som gav seg over til tungsinnet...

... ville synke i sumpen. "

Kom nå, Artax.

Hva er det? Hva er galt?

Kom igjen!

Hva er i veien?

Jeg skjønner.

Det er for vanskelig for deg.

Artax, du synker! Snu! Du må!

Kjemp mot tungsinnet!

Artax, vær så snill! Du lar tungsinnet få overtaket.

Du må prøve for min skyld!

Du er min venn. Jeg er så glad i deg!

Opp med deg, ellers dør du!

Skallberget!