The Blacklist

Hei. Hei. Jeg vet det, jeg vet det.

Har dere en L14-20-kontakt? Jeg så en her sist uke.

Til venstre for deg, ved registerremmen.

- Er Genny kaputt igjen? - Jeg ville kjedet meg om noe funket.

- Det blir storm. Så du værmeldingen? - Ja, det skal bli is.

Det er tidlig. Det er løv på trærne enda, men det skal bli en del.

- Har du fått reparert radioen? - Det står på listen min.

- Hold deg varm. - Hold deg varm, Grace.

Ha fokus. Press deg selv.

Det er som om jeg har glass under huden.

Skulderen din lå ti måneder i koma uten trening, som du.

Smerte er bra. Det viser at kroppen enda fungerer.

- Jeg vil ut av stolen. - Det får vi til, men det tar tid.

Overraskelseslevering. Den ble forlatt på posten.

Den hadde ligget der i en uke. Kanskje du hadde glemt den.

Du trengte ikke å kjøre hit.

Nei, det er kaldere enn en utedass i Alaska.

- Unnskyld, Colin! Kom inn. - Takk.

- Skal du på stasjonen? - Sjefen vil ha noen der. Hei, Kate!

Det skal bli is i kveld. Jeg var ikke her i 03.

- Men da var de strømløse i ni dager. - Du får med deg kaffe.

Om du vil bli med en gang, gir jeg deg gjerne en omvisning.

Det høres hyggelig ut.

- Kanskje når været bedrer seg. - Ja, det var det jeg mente.

- Når skal du pakke ut? - Jeg gjør det nok etter hvert.

- Jeg hjelper deg gjerne. - Jeg sier fra.

Vær forsiktig.

Ha det bra, Kate.

Hei.

Jeg har det ikke så bra.

Jeg skulle ikke si det til deg.

Det er vel det siste du trenger å høre.

Jeg tenker på å reise vekk.

Kom inn! Det er sju kuldegrader ute.

Vinden gjør det kaldere. Inngangen... park... veien.

Dette er sendt ut i blinde. Hallo?

Kan noen høre meg? Er det noen som hører dette? Hallo?

Kom igjen!

Karakurt kom ut av bagasjerommet. Tom hadde tatt ham med.

Jeg burde vært rasende, men han var... Dette vil jeg nekte for.

Han var veldig sjarmerende.

- Husker du hytta? - Den hytta, ja.

Matthias Solomon. Etter masse ammunisjon fikk jeg hørselen tilbake.

- Keen var dyktig i felten. - Skål for Tom.

For Tom.

Få alle oppdateringer her.

Dette er KAKF Alaska med advarsler for følgende områder:

- Colin? - Denali, Matanuska-Susitna.

Det er 10-20 cm med isansamlinger.

Det rapporteres om full strømstans i sørøstre del av Fairbanks.

- Du må love meg noe. - Selvsagt.

Du må fortsette å jobbe med innsatsgruppen om listen.

- Det fungerer ikke uten deg. - Det må det.

- Jeg synes vi har gjort nok. - Det du har gjort...

Det du har gjort det mulig for innsatsgruppen å gjøre...

Jeg har aldri takket deg for det.

Årsaken bak eller hva du får ut av det, betyr ikke noe.

Men du må love meg at du fortsetter.

- Jeg lover. - Takk.

Jeg skal be deg om en tjeneste til.

Og det er ikke lett for deg.

Men det er viktig for meg.

Jeg vil ikke at du skal følge etter meg. Du må gi slipp.

Kan du det?

Hva med Agnes?

Hva i svarte skjer her?

Hei, hei! Ta det rolig, damen.

Hvem i huleste er dere?

Beklager å skremme deg. Vi hadde ikke klart oss mye lenger.

- Flyet ditt styrtet? - Ikke mitt. Det var chartret.

Ellis leste om fisketurer ved Lake Hood.

Det virket bra der og da. Det gjør det jo alltid.

Du vet, sjøfly, leirbål, åpen himmel.

- Vi kom ut for vær. - Vi kom ut for is.

Jeg så det frøs på på vingene. Rundt 5 cm.

Brått begynte den å brekke av.

Det hørtes ut som en hammer mot flyet.

Det må ha ødelagt noe, for piloten sa at han hadde mistet en motor.

- Hvor styrtet dere? - 2-3 kilometer unna.

- Jeg hørte ikke noe. - Det var mer.

Kanskje 10-15 kilometer. Vi ble forvirret i været.

- Og alle kom uskadet fra det? - Vi hadde flaks.

- Piloten... - Er det han andre?

Nei, piloten klarte seg ikke. Vi måtte gå fra ham.

Mike, han på soverommet, fikk store kuttskader på vei ned.

Han visste at han blødde, men begynte bare å gå.

- Vi fikk ikke snakket ham til vett. - Temperaturen sank.

- Vi trodde vi skulle dø. - Så vi begynte bare å gå.

Vi fant ikke Mike, men vi så røken i pipen.

Ingen lys, ingen låser. Vi trodde det var tomt.

Han var besvimt da jeg fant ham. Han fant faktisk meg.

- Går det bra med ham? - Han må på sykehus.

Han har indre blødninger.

Det merkes på pusten. Han har blod i luftveiene. Han har noen timer.

- Hva med veien? - Lykke til. Det er en skøytebane.

Bilen min er frosset, og telefonlinjene er nede.

Vi må få ut kameraten deres raskt. Jeg aner ikke hvordan.

Disse skulle hjelpe oss å holde kontakten.

- Kanskje vi kan... - De er kortdistanse.

De er ubrukelige å tilkalle hjelp med.

- Jeg spurte aldri om navnet ditt. - Grace.

- Jeg heter Grace. - Grace. Det er pent.

Du blør.

Hva er historien din? Du er her oppe helt alene?

Du har vel hørt historien om en jente i en hytte med en skyter og en hund?

Den har jeg ikke hørt.

Jeg forteller den når du ikke har en nål i armen.

- Den er ikke så interessant. - Det tviler jeg på.

Jeg kjenner ikke mange... mennesker-

- som kan gjenkjenne indre blødninger gjennom pusten.

- Er du lege eller noe? - Snu deg hitover.

Kom igjen. Det må være en halvveis brukbar historie der.

Ingen Herr Mystisk?

Som er der ute? På vei hjem akkurat nå?

Det var det en gang. Det fungerte ikke.

Jeg vet ikke hvem som drepte Tom eller hvorfor.

Men jeg så dem.

De kan gå etter meg. Gjør de det, og noe skjer med Agnes...

- Liz, du må ikke forklare meg det. - Dette er så vanskelig.

Jeg er så sint, og det vet hun.

- Jeg kan ikke få det til å forsvinne. - Agnes vil klare seg.

Og hva med deg?

Kan du beskytte henne mot smerten og sinnet du føler?

Jeg brukte 30 år /på å sørge over tapet av Tom.

Der du er nå, var jeg da han forsvant fra stranden som liten.

Ja, lei meg og sint.

Men at Tom kom tilbake etter så mange år, var en gave.

Han var veldig glad i deg.

Det kunne ikke ha vært lett for ham.

Å vitne for meg mot faren sin. Men han nølte ikke.

Gutten jeg trodde var død, kom tilbake for å redde meg.

Og han ga meg den vakre datteren sin, som jeg skal skjemme bort.

Hun elsker Cheerios og Lokomotivet Thomas om morgenen.

Hun blir grinete om hun er varm om kvelden, så bare et lett teppe.

Liz.

Hun kommer til å klare seg fint.

Jeg skal ta godt vare på henne. Hun vil bli sunn og lykkelig.

Og når du er det, og det vil skje, tar du henne tilbake.

- Grace? - Hva?

- Jeg spurte: "Hva er diagnosen?" - Jeg tror du overlever.

- Jeg må sjekke radioen. - Er det radio her?

En gammel en på låven. Brukt for å sende værmeldinger.

Om jeg kan få den til å virke...

- Vil du ha hjelp? - Jeg er stor jente.

Kan noen høre meg, så si fra om denne meldingen. Mottatt?

Er det noen? Hallo?

Hva tror du om disse folkene?

Jeg kjøper det heller ikke.

Jeg fikk beskjeden din og kom.

- Kavaleriet dukket opp. - Som de sa, var det en ulykke.

- Hvor fløy dere fra? - Lake Hood. Charter-fisketur.

- Vi er heldige som lever. - Mike, på soverommet, må til lege.

Veiene er umulige. Radioen er på stasjonen. Jeg måtte gå.

- Det er en radio på flyet. - Den fungerte ikke.

Kan vi få den eller peileren til å virke, -

kan noen få hentet vennen deres.

Jeg kan hjelpe til. Jeg har god stedsans.

Jeg vet hvor vraket er.

- Går det bra med deg her? - Nei.

En fremmed dør i sengen min, du trenger meg ute.