Once Upon a Time in Deadwood

UTAH-TERRITORIET 1885

Herregud, vær så snill!

Hvor er sheriffen?

Inn med dere!

Skynd dere!

Pokker!

Vær så snill, vær så snill, slipp meg inn!

-God morgen, frøken Patty. -God morgen, herr Swearengen.

Ser fram til å se deg i kirken.

DEADWOOD DAKOTA-TERRITORIET

Slipp meg!

Hva er galt med deg? Jenta er altfor ung.

-Hun var med denne da vi tok henne. -Vi trenger kanskje en som vasker.

Nei, hun er for søt til å vaske og skrubbe.

-Hva heter du? -Daisy.

-Snakker du engelsk? -Ja, jeg snakker begge språk.

Utmerket.

Og du, min elskling. Du blir en utmerket vertinne.

Jeg er ingen hore, og du har ingen rett til å føre oss hit.

Pass språket foran barnet. Jeg sa ikke "hore". Jeg sa vertinne.

-Hva er forskjellen? -Vi sier "vertinne" i finere selskap.

Men du har rett. Det er det samme.

Gjør henne klar. -Og føl deg som hjemme.

Du skal vite at vi kommer fra en av de fremste familiene i Dakota.

Det er ikke sant, sir.

Dette skal dere få svi for. Noen vil komme og lete etter oss.

Oberst, er det deg?

Jeg har lett etter deg overalt.

Folk i byen sa at du kanskje var her nede ved innsjøen.

Jeg heter Ursula. Jeg har lest om deg i avisen.

En glede å treffe en kjent krigshelt som har blitt profesjonell revolvermann.

Jeg er ikke tilgjengelig i dag.

Jøss, hva tenker jeg på? Unnskyld meg.

En fredsgave, oberst. Da kan du overveie ønsket mitt.

Den er riktig god. Jeg forsikrer deg.

Jeg prater og du spiser.

Vær så god.

Hvem?

Unnskyld, hvem?

Hvem vil du at jeg skal drepe?

Jeg skal være rett på sak. Jeg trenger en militært trent drapsmann.

Jeg krever at du bruker talentene dine

for å ta ut mannen som har kidnappet min elskede søster.

De tok også en av tjenestejentene mine.

Jeg vil ha jentene levende.

Og mannen som tok dem

død.

Må dessverre si nei.

Jeg har hørt at dette er jobben din.

Jeg har andre forretninger å ta meg av.

Kan ikke de forretningene vente?

Nei, spis opp maten.

Jeg insisterer.

Jeg betaler for tjenestene deres. Hvilken pris du sier.

Men jeg kan ikke akseptere et nei til denne hasteforespørselen.

"Nei" er det svaret jeg har.

Jeg bønnfaller deg, oberst.

Takk, maten var veldig god.

Var den?

Interessant.

Hør nøye etter, oberst.

Maten var forgiftet.

Bevisst.

Min tilfangetatte søster har motgiften.

Redd henne...og redde deg selv.

Hva er det for spill du spiller?

Det er ikke noe spill, ikke noe skryt og ingen overdrivelse.

Du har blitt forgiftet.

Giften du inntok vil drepe deg innen tre dager.

Søsteren min er bare én dags ritt herfra.

Vi har god tid til å redde henne...

...og gi deg motgiften.

Og om du ikke tror meg angående giften...

...så burde kjenne litt smerte i magen...

...akkurat nå.

Jeg vet at du kan drepe meg, men om du gjør det...

...vil du aldri finne søsteren min, eller motgiften hennes.

Om du skyter meg, signerer du din egen dødsdom.

Krampene dine vil lette snart, slapp av.

Du klarer det bra, oberst.

Om du gir etter for sinnet ditt, er du død innen fire dager.

-Gi meg motgiften nå! -Jeg har den ikke.

Selv om jeg hadde den. ville du ikke fått den. Jeg dør for søsteren min, oberst.

-Tro på meg. -Og om jeg dreper deg nå?

Jeg er klar, men du må også være klar til å dø. Er du det?

Hvis jeg ikke får motgiften i tide... hva årsakene enn må være...

...er du død.

-Goddagens, har du noe å selge? -Nei, vi trenger all provianten vår.

Mitt navn er Morton og vi betaler godt.

Jeg ser at dere har mye gods og forsyninger. Skal dere langt?

Langt nok.

Jeg forstår at dere ikke har noe å selge, men jeg har et spørsmål til.

Vi har det travelt.

Med all respekt for deg og livvakten din der...

Jeg hadde håpt at jeg kunne kjøpe litt tid med deg

bak de trærne.

Jeg trenger desperat en kvinnes berøring.

Unnskyld meg? Hvordan våger du? Jeg er ikke til salgs.

Jeg vil ikke kjøpe deg.

Jeg vil bare leie deg litt uten å måtte betale en masse.

Å, herregud.

-Hvorfor drepte du ham? -Vesten hans.

Den hadde kulehull i seg.

Du kan ikke drepe folk fordi du antar visse ting.

De var åtseletere, eller enda verre.

Kom de nordfra?

Nåvel...jeg er glad at de er ute av veien nå for...

...vi er på vei nordover.

De kan ha venner.

Og jeg har deg.

Skatt, da jeg kom til denne byen, var den ingenting.

Og jeg hadde heller ikke vært noen under oppveksten.

Jeg spiste restene som var ment for hundene.

Jeg ranet folk når jeg måtte.

Jeg gjorde det som var nødvendig for å overleve.

Og jeg har gjort noe av meg selv.

Jeg har skapt denne byen.

Mennene sa du nektet å betjene cowboyene som kom inn i dag.

De betalte godt for deg.

-Jeg måtte gi dem pengene tilbake. -Jeg sa jo at jeg ikke var noen hore.

Ja, du sa at du ikke var en hore, men det er du nå.

Du er en vertinne. Det er ditt nye liv.

Det kan være ganske bekvemt. Spør noen av de andre jentene.

Jeg er ikke ute etter å ha det bekvemt. Jeg vil hjem.

Det er ikke lenger noe alternativ.

Jeg vet en kineser som betaler godt for en bråkjekk hvit jente som du.

Han setter deg på en båt til Orienten. Du får muligheten til å reise.

Vi kan gjøre det opp på en annen måte.

Den lille jenta som kom hit med deg... Er du glad i henne?

Ikke rør henne!

Jeg har fått svaret mitt.

Bare så du vet det, vil jeg aldri skade et sånt søtt pikebarn.

Hva slags monster tror du jeg er?

Det gjenstår å se.

Daisy, kom hit, skatt.

Jeg har tenkt å beholde din lille venn.

Kona mi er ufruktbar. Hun kan ikke gi meg noe barn.

Jeg skal ta meg godt av Dasiy.

Nei.

Gjør det du ble tatt hit for å gjøre da, skatt.

Jeg har en gruppe skjerpere som kommer om to-tre dager.

Jeg ha så mye av pengene deres som mulig.

Skal du hjelpe meg med det?

Vær så snill, ikke tving meg til dette.

Jeg gir deg et valg.

Enten sendes du til Kinaland og lærer å tjene deres kjødelige behov

bundet til sengen med en opiumpipe i munnen

og en gjeng kinamenn som støter mot underlivet ditt.

Eller så kan du bli og arbeide for meg i den hyggelige byen Deadwood.

Du kan være nær vennen din.

Du får eget rom med badekar og kjøkken.

Valget er ditt.

Jeg skal få tilbake pengene for deg uansett.

Unnskyld, oberst, men jeg trenger hvile. Hestene trenger også det.

Du er kanskje i stand til å marsjere i evighet

eller hva du nå fikk lære i hæren.

Men jeg er ingen soldat. Det er på tide å hvile.

Når vi kommer fram, må du være uthvilt

og ha hodet ditt på skaft. Ikke sliten og kraftløs.

Nå spiser vi og hviler, så vi kan være sterke

for resten av reise vår og den strid som venter oss.

Jeg har fulgt artiklene om deg i avisene.

Du har gjort et interessant karrierevalg siden du forlot hæren.

Fra høy offiser...til revolvermann.

Er alle de tingene jeg har hørt om deg sanne?

Hva har du hørt?

Da du vendte tilbake etter krigen...

...var huset ditt brent ned til grunnen.

De sa at du ble gal og og ble en indianerkriger.

Jeg har lest at du at du utfordret en gjeng banditter i Mexico...

...med bare revolveren din...

Nå...er det noe sannhet i historiene?

Eller er det løgner?

Alt er sant.

Spesielt løgnene.

Å, kom an.

Nei, nei, nei.

Den er ikke forgiftet. Æresord.

Ser du?

Å, her...

Det der kommer fra initialdosen. Jeg ber om unnskyldning.

Det er den mest slitsomme bivirkningen. Men det som er verre er...

...at det kanskje kommer tilbake.

Vi må dra.

Tiden er inne.

Og dø av lungebetennelse?

Det er så kaldt.

Har det snødd?

Fortell mer om giften.

-Det er ikke noe å fortelle. -Fortell likevel.

Det er mer som en oppskrift jeg lærte som ung.