The first 200 lines.
Private Eyes, ep 301 20712179 NOR
Dette har hendt:
Det er ett år siden vi hadde vår første sak.
Det er på tide at du får navnet ditt på firmaet.
-Italia vil endre livet ditt. -Takk, pappa. Elsker det.
Ms. Everett tiltales for spionasje. Hun stjal hemmelige opplysninger.
-Hva skjedde? -Hun lurte oss begge.
Jeg heter Dana Hudson. Han kan ha flere bilder av meg.
-Hvor er bildene? -På en harddisk på datalaben.
Han som utga seg for å være min venns bror, var med på det.
Seksuell trakassering, brudd på privatlivets fred, farens sykdom...
Løgn. Hun visste at du ville reagere og utnyttet det.
Det betyr så mye.
Det er lureri! De prøver å splitte fokuset vårt.
Si at du ikke har gitt henne harddisken.
Slipp telefonen! Nå!
-Klar? -Veldig klar.
-Hva skal vi gjøre? -Jeg skal få deg ut.
-Hvor tar dere meg med? -Loretta vil treffe deg.
Sett deg.
-Hvis jeg har brutt en regel... -Sett deg, sa jeg.
Du er litt av en kjendis. Spionasje, millionkausjon,
daglige møter kjekk hockeyspiller...
-Partneren min. Privatetterforsker. -Så fint.
Du er også fange i min celleblokk. Det er jeg som bestemmer her.
-Jeg har fått inntrykk av det. -Det skal være rolig.
Når noen kommer inn og begynner å lage oppstyr,
hevder at de er uskyldige, etterforsker nye spor...
Det opprører alle, og gir falskt håp. Håp er veldig farlig her.
-Men jeg er uskyldig. -Jeg også.
Ingen bryr seg. Politiet sa jeg drepte noen.
De sa at de ikke kunne finne alibivitnet mitt.
Advokaten min sa at jeg ville være ute i løpet av én uke.
Det er fem år siden. Jeg har mistet jobben min, huset mitt...
...og til slutt, datteren min også.
-Jeg vet ikke hvordan hun ser ut nå. -Jeg er lei for det.
Som jeg sa... Ingen bryr seg. Ikke dem og ikke meg.
-Det gjør det enklere for alle. -Jeg velger ikke enkle løsninger.
Vel...
Da har vi to et problem.
I går bannet noen til meg på italiensk.
-De trodde at jeg var lokal. -Flott, kjære.
-Hva er galt? Stemmen din er rar. -Ingenting. Jeg er bare trett.
Angie og jeg var ute på spaning i natt.
Ok. Be Angie ringe meg.
-Hun svarer ikke på meldingene mine. -Ja visst.
-Vi snakkes snart. Glad i dag. -Glad i deg også, pappa.
-Når skal du si det? -Hun trenger ikke å vite det, pappa.
-Er det det jeg tror det er? -Jeg vet ikke annen råd.
Kausjonen for Angie er én million dollar.
Jeg kan ikke besvare det spørsmålet, gutten min.
Men fra mitt ståsted, er Angie mer enn verd det.
Everett, dagens hovedperson.
-Hva skjer? -Du har trukket vinnerloddet.
-Shade, hvordan... -Spiller det noen rolle? Du er ute!
Hvor har du fått én million fra?
Tilbakeleverte litt øl og sjekket under noen sofaputer.
Vet du at du hadde 200 dollar i pesos i skrivebordet din?
Herregud. Du gjorde vel ikke det?
-Det er bare et hus. -Det er mye mer.
Jeg trengte partneren min. Og det ordner seg,
så lenge du følger reglene om å melde deg daglig, portforbud fra kl. 21.00
og å ikke forlate huset ditt med mindre jeg er med deg.
-Jeg går inn igjen. -Det ville jeg også ha gjort.
Gi meg en oppdatering. Hva har skjedd?
Zoe og jeg har jobbet bredt.
Dana og Dominic er proffe. De gjør dette over hele verden.
Ja visst, men det må vel være noe? Overvåkningsbilder, for eksempel?
-Eksisterer ikke. -Bilen hun kjørte?
Leiebil. Falskt navn.
Hva med mobiltelefonen hennes? Astmainhalatoren? Kanskje en resept?
Tre dager har gått. De kan være hvor som helst.
Hvis ikke vi finner dem og disken, så...
Vi finner dem.
-Hvordan vet du det? -Det er jobben vår.
Du spøker! Er det Ellis?
Alvorlig talt, agent Ellis? Holdt det ikke forrige gang?
Det er ikke over før jeg får disken.
-Vi har den ikke. Dana har den. -Eller partneren hennes.
Kutt ut Dana og Dominic-tullet. Aner du hva som var på disken?
Topphemmelige opplysninger om militær etterretning i hele verden.
-Du har satt mange liv i fare. -Hvorfor ikke lete etter forbryterne?
Forbryterne, ja... Vet dere hva de sa om dem på Summit Path?
Ingenting. Ingen har noensinne sett dem.
Samme på banen. Ingen bilder, e-poster og ingen ekte navn.
Vi er ferdige der inne, sir.
-Bra. Pakk sammen. -Pakk sammen!
Vil dere kaste bort tiden min? Greit nok.
Etter rettssaken skal du tilbringe 20 år i fengsel.
Nei, nei! Ikke kom inn enda!
-De andre bokstavene er her. -Det går bra, Zoe.
Ikke hør på Ellis. Han vet ikke hva han snakker om.
Han har rett.
Dere har sjekket alle spor, og Dana og Dominic er ikke å finne.
Hvis ikke vi finner disken og overtaler Dana til å innrømme...
Det går fint. Ett spor er alt som trengs.
Maz!
-Se hvem som er her! -Ja, velkommen tilbake.
Jøss! Prøv å tøyle deg, kompis.
Kunne ikke møtes på stasjonen. FBI er overalt der.
-Har du noe? -Kanskje.
Neppe. Ikke bli for optimistiske.
-Ikke nå lenger. -Hva er det?
Opptak av en kvinne som stjeler en PC fra en bil.
-Er det Dana? -Beth. Hun jobber på et kvinnemottak.
-Hva er sammenhengen? -Hun er på Red Bird.
Hør på historien hennes.
-Ikke bli for optimistisk. -Nettopp.
Da hun kom inn på mottaket, fikk jeg henne ikke til å slutte å gråte.
Hun kalte seg Tina. Jeg tok henne inn, som andre også ville ha gjort.
Jeg syntes at hun lignet på lillesøsteren min.
Blond, blå øyne og begge har astma.
-Hadde hun inhalator? -Ja.
Da hun roet seg, snakket vi litt.
Hun sa at kjæresten hadde stjålet PC-en hennes.
Hun ville at du skulle hente den tilbake?
Ja. Hun sa at hun var for redd til å gjøre det selv.
Hun sa at han var på treningssenteret hver tirsdag.
-Vet du hvor Tina er? -Jeg ga henne PC-en
da jeg kom tilbake til mottaket. Hun dro samme kveld.
Hun sa at hun skulle til moren. Jeg stusset ikke på det før politiet kom.
Jeg føler meg så dum. Jeg ville bare hjelpe.
Unnskylder du oss litt?
Det må være Dana.
-Optimismen... -Svindelen er helt lik. Og astmaen?
-Hvem sin PC stjal hun? -Fyren heter Dalton Yi.
Sikkerhetssjef for Centro-Guard. Jeg fikk ikke stort ut av ham.
Sikkerhetssjefen lot PC-en ligge i bilen?
Du skjønner det hvis du møter ham.
Jeg vil ikke skryte, men man blir ikke Torontos hovedleverandør
av sikkerhetsløsninger uten å være smartere enn de fleste.
-Hvor smarte er "de fleste"? -Ser du? Han skjønner det.
Takk.
Er dere lokalt politi, eller...
-FBI. -Ja.
Vi er FBI-agenter på oppdrag for den lokale politiavdelingen.
Det er et stort nasjonalt krafttak mot tyveri på treningsstudioer.
-Kult. -Hva er det du gjør her?
Designer og bygger banebrytende sikkerhetssystemer.
Dører, låser, sensorer, biometri og spesiallagde løsninger.
Hvem er kundene dine?
Jeg kan ikke kalle meg sikkerhetsekspert og avsløre det.
Det er vel ikke så farlig? Du kan stole på FBI.
Greit.
Vi utførte full sikkerhetsoverhaling på Landon museum.
Landon?
Var det noe sensitivt på PC-en din, som tyver kan være interessert i?
Informasjon om museets sikkerhetsrutiner?
Teknisk sett kan PC-en gi tilgang til nettverket, men det trengs
hackingkunnskaper på stormesternivå for å knekke passordet mitt.
Hei, Mr. Shade! Beklager at du måtte vente.
Jeg har visst aldri fulgt med på hockey,
-men mannen min er en stor fan. -Takk.
Najma Hammoud. Kurator på Landon museum.
La meg vise dere utstillingen som settes opp nå.
Jeg er så glad for at dere vil donere til museet.
Tidspunktet er perfekt.
Vi forbereder en stor galla for alle velynderne våre.
En privat visning av vår nye utstilling:
En samling av sjeldne gjenstander fra Hermitage museum.
I bytte, får de låne kunstverk fra vår permanente samling.
Dette er utrolig.
Et katanasverd fra Muromachi-perioden. Uvurderlig.
Hvor mye er det verd?
Jeg nøyer meg med å si at vi brukte
20 millioner på forsikring bare for å kunne holde utstillingen.
-Jøss! -Unnskyld meg.
-Et sverd til 20 millioner dollar? -Historie ble straks mer interessant.
Elskling, husker du navnet på den kvinnen som forhandlet
japanske kunstgjenstander? Slank, blondt hår, blå øyne?
Med astmainhalator. Det ville vært fint å møte henne igjen.
-Høres det kjent ut? -Nei, dessverre.
Hun hadde en kollega, ikke sant?
Høy, blå øyne, sandfarget hår. Kjører muligens en blå sportsbil?
Du mener nok Mr. Rudolph.
-Mr. Rudolph. -Vær så god.
Octavio... Nettopp! Det var det han het!
-Når kommer han tilbake? -På gallaen i morgen.
-Skal jeg hilse ham fra deg? -Nei, det går bra.
Vi vil helst overraske ham selv.
Hva er så spesielt med en blå sportsbil?
Dagen etter arrestasjonen, snakket Zoe og jeg med vitner.
Flere så en mann og en kvinne forsvinne i en blå sportsbil.
Den gangen førte det ikke til noe.
Nå er det en snarvei til spøkelsene våre.
Ikke kom hit, Angie.
Mener du det? Livet mitt står på spill, Maz.
Husker du ikke hva jeg sa? FBI er overalt her.
Vi sjekket Octavios opplysninger, og han er en bløff. Det må være Dominic.
Du må sjekke kjøretøyet. Det tar to minutter.
Vent litt.
Har dere hørt om smultringleveransen? Det er 20 nye bokser på kjøkkenet.
Dere bør være raske!
-Hva trenger du? -Jeg har sendt opplysningene.
Jeg får opp 97 eiere av blå sportsbiler.
Hvor mange menn?
-68. -Kan det snevres inn?
-Ikke uten mer informasjon. -Takk, Maz.
Bare hyggelig. Fint å bli takket av og til.
-Vi kan ikke sjekke 68 eiere. -Kanskje vi ikke behøver det.
No comments yet. Be the first to leave one.