Halfworlds

Ikke rør radioen min.

-Jeg håper at det var underholdende. -Jeg likte ikke låta.

Det spiller ingen rolle om du blir sittende i dette fengselet.

Jeg planlegger ikke å bli lenge.

Planlegger? Planer endres hele tiden.

Hva heter du, fremmede?

Vel, fremmede... Velkommen til Citadellet.

Da menneskenes verden nærmet seg, trengte peesajene et gjemmested.

Så peesajene bygde Soi P som beskyttelse mot verden utenfor.

En menneskelig familie passet på og holdt deres eksistens hemmelig.

Men med beskyttelsen kom kontroll. Peesajene måtte underkaste seg.

De fikk bare drepe ifølge reglene fastsatt av menneskene.

Men fremmede fra andre steder ble ikke sluppet inn i Soi P.

De fremmede måtte søke tilflukt et annet sted.

Citadellet var et brutalt og uforsonlig sted.

En giftig ødemark så skremmende at ingen dødelige våget å komme nær.

Der hersket hunndemonen Yao, som hadde en hær med soldater-

kledd i masker fra det øde stedet.

Brutalt. Uforsonlig.

Fryktinngytende.

Hvordan gikk det?

Jeg har det bra, tror jeg.

-Tingene mine! -Ingen fare. Alt er her.

-Takk. -Er du sikker?

Jeg klarer meg. Takk.

La meg gjøre det godt igjen.

Hvor skal du?

-Til templet. -Jeg skal samme vei. Følg med.

Kom!

Jeg heter Fyter, forresten.

-Fighter? -F-Y-T-E-R.

Jeg heter Juliet.

Da drar vi.

-Hva er det? -Kan vi dra dit?

Til festningen? Ja visst.

-Hva er dette for et sted? -Det er Phra Sumen-festningen.

Bygget som forsvar mot inntrengere.

Så vakkert. Sørgelig at det ble bygd for å holde folk unna.

Folk glemmer at det ble bygd under krigstider.

Nå er det bare en turistattraksjon.

Jeg husker da kanalene ble gravd i 1782.

Kanonene kom året etterpå.

Jaså? Husker du det?

Jeg husker at jeg har lest om det. Uansett...

Fortiden er overvurdert. Det er bare en haug med steiner.

Overhodet ikke.

Stedene kommer til live på grunn av minnene som er der.

Alt har en historie å fortelle.

Det er bare en mur som holder folk unna.

Iblant ender det med at folk holdes innestengt.

Tenk om de ikke har noe valg.

Kanskje det er den eneste måten de kan leve på.

Folk har alltid valgmuligheter. Det er ikke alle som tar noen valg.

-Hva gjør du her? -Undersøkelser.

-Av hva da? -Antikke sivilisasjoner.

Hva ville du si om disse antikke sivilisasjonene-

besto av overnaturlige vesener?

Faren min forsket på dem, og jeg fortsetter der han sluttet.

Det får meg til å føle meg nærmere ham.

Han er sikkert stolt av deg.

Jeg håper at han ville vært det, om han var i live.

-Unnskyld, jeg ville ikke... -Ingen fare. Det var lenge siden.

Hva har du oppdaget? Skinnende vampyrer?

Nei, ikke noe så skummelt.

Tenk om det finnes en skyggeverden som eksisterer inntil vår.

En stamme av udødelige som ser akkurat ut som oss...

...men som ikke er helt menneskelige.

-Mener du her og nå? -Kanskje. Virker det sprøtt?

Nei. Det er fascinerende. Jeg har alltid likt det ukjente.

-Mener du det? -Ja.

-Vil du ha skyss? -Ja, for helvete!

-Hvor kommer du fra? -Jakarta.

-Hva gjør du her? -Jeg kom for damene. Hva ellers?

Denne appen skal vise hvor de fine damene er,-

-men GPS-en hang seg opp, så jeg er bortkommen.

-Så du er ute etter jenter? -Hva ellers? Ikke pad thai.

Jeg vil ha litt action og gjerne noen frekke saker.

Forstår du hva jeg mener?

-Jeg vet om et sted. -Jaså? Hvor da?

Ikke langt unna. Jentene der er...

...uvanlige.

Jaså? På hvilken måte?

De lar deg gjøre praktisk talt hva som helst.

Jeg liker å være hardhendt.

Hvor hardhendt?

Jeg liker å se dem blø.

Det er fint.

-De elsker blod. -Da drar vi dit.

Jeg skal bare ta en telefon. De vil kaste seg over deg.

Det får de gjerne gjøre.

Er dette partiet ferskt?

Veldig bra. Det er mange ulike størrelser.

Ingen så noe. Det var et eksemplarisk drap.

Bra. Hold dere innenfor grensen. Vi må ikke få noen problemer.

-Har du snakket med Fyter om Pym? -Han sier at han ikke vet noe.

Men hun er her et sted. Du må finne henne.

-Hva med Fyter? -Søsteren er et følsomt tema.

Du vil ikke forråde ham. Du kommer til å hjelpe ham.

-Han vil treffe deg. - Charlie!

-Si at jeg er opptatt. -Ja, sjef.

Han er opptatt.

Stans!

Hva vil du, Tony?

Alvorlig talt? Hva jeg vil?

Ikke kødd med meg, Charlie.

Ingen kødder med meg når det handler om Ros.

Hvordan føles udødelighet? Det må forandre måten man lever på.

Hva mener du?

Tenk deg å leve et liv som man vet aldri tar slutt.

Tiden som går. Å få se epoker komme og gå.

I et evig kretsløp.

Med så mye tid burde man finne ut av ting.

-Hva da? -Livet.

Man kan sikkert leve fire livstider uten å finne noen svar.

-Du overvurderer udødeligheten. -Det tror jeg ikke.

Hvis man er sammen med dem man elsker, så er man aldri alene.

Tenk om ingen elsker en. Med tiden vokser alle fra hverandre.