His Dark Materials - Third Season

I begynnelsen fikk mennesket Støv i gave.

Det stimulerte dets sinn og frigjorde dets vilje.

Men den frie viljen har korrumpert menneskene.

Støv skal dras inn i evig mørke igjen.

Det som ble gitt, skal tas tilbake.

Mrs. Coulter? Hva skjedde...?

Fortell meg om datteren min overlevde.

Nå.

Hun er...

...i mørket.

Hva sier det?

Lyra? Lyra! Lyra!

Støvmålingene svinger.

Nei, nei, nei.

Stelmaria, nå skjer det. Alarbus har levert beskjeden vår.

Det er hun.

Du er tilbake. Så bra. Kom og se på dette.

Husker du separatorkammeret-

og dets effekt på vår venn, den innesperra engelen?

Dets evne til å trekke til seg og fange Støv for alltid.

Denne avgrunnen er mye av det samme, men i en helt uventet størrelse.

Vi vil kunne bruke den.

Hun er død, Asriel.

Lyra er død.

Vil du vite hvordan din datter døde, eller helst fikle med lekene dine?

Hvis det du sier, er sant, er det veldig leit.

Men det jeg gjør her, er ytterst viktig. Det vil endre alt.

- Hvordan? Hvordan vil det endre noe? - Jeg kan ikke høre det nå.

Jo! Magisteriet lagde en bombe som ville treffe Lyra ved hjelp av DNA.

I natt prøvde vi å deaktivere den. Lord Roke døde i forsøket.

- Du må ikke klandre deg selv... - Tro meg, jeg klandrer ikke meg selv.

Jeg kjenner den teknologien. Jeg skapte den.

Jeg hindret den i å detonere.

Men en lysstråle traff separator- kammeret og utløserknappen.

Og sendte bomben rett mot Lyra. Engleaktig lys.

Metatrons svar på ditt krigsrop.

Hadde ikke du tirret ham, ville Lyra vært i live.

Forstår du?

Du tok datteren min fra meg. Og jeg vil aldri tilgi deg.

Lyra... Våkne.

Våkne!

Vær så snill å våkne.

Går det bra?

- Jeg tror det. - Hva var det?

Du burde ikke gå ned dit.

- Det er ingenting å bekymre seg for. - Asriel, dette er dumdristig.

Asriel!

Støv.

Vi må stoppe dette for å lokke Sraf tilbake.

Før strømmet det jevnt og sakte, men nå flommer det.

Det strømmer ut av denne verdenen-

og inn i en slags... tomhet.

Trærne strakte seg liksom mot oss. Som for å holde strømmen tilbake.

Uten Sraf vil ingen av oss overleve.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Vi trenger tid.

Noe nytt fra Sergei?

Han undersøker området. Jeg har tilkalt Serafina.

Ok. Vi stabiliserer området nå.

- Ruta? - Det er Sergei. Han har vondt.

Han hører meg ikke.

- Bli hos ham. - Jeg kan ikke stoppe ham.

- Mørket drar ham inn. -Å nei.

- Du kan kjempe imot. - Jeg kan ikke.

Jeg kan ikke.

Yambe-Akka. Yambe-Akka.

Nei...

- Lee? - Lyra!

Alt bra? Det var litt av en eksplosjon.

Tror du det var de skapningene?

Nei, det var noe mye kraftigere. Noe jeg aldri før har sett.

Er det fordi vi er her? Er det vår feil?

Vi kan ikke bli her. Vi må videre. Vi må få folk ut herfra.

Denne veien!

- Lyra! Det går oppover. - Fremover og oppover, folkens!

- Er du uskadd? - Ja, og du?

Ja.

Den eksplosjonen raserte stedet.

Lyra! Hei, Lyra!

- Det er ikke så langt. Vi kan hoppe. - Kan de klare det?

De kan om de må.

Hva skjer om vi faller?

Nei, stopp.

Folk følger oss fordi de tror vi vet hvor vi skal. De tror jeg får oss ut.

Men hva om vi er fanget her fordi jeg ikke kan bruke kniven?

Se på meg. Se på meg. Hei. Hei.

Det går bra. Vi skal komme oss ut.

Det er bare denne kløften. Jeg føler det også. Se på meg.

Se her.

- Min tur. Jeg klarer det. - Jeg òg.

Kommer du? Will?

- Asriel! - Ogunwe, nå skjer det.

Avgrunnen er en krigshandling.

Rutas daimon, Sergei, ble dratt inn i den fordi han er av Støv.

- Det er engler også. - Hør her.

Du har bedt oss ha blind tro på deg mens du avviser all vår tro.

- Og nå er dronning Ruta død. - Jeg kan se forbi tapet. Åpne øynene.

Dette er ikke et tilbakeslag, men en gave.

Holdt! Stopp der! Stopp der!

- Trekk unna! - Hvem er du?

Serafina Pekkala av Enaresjø-klanen. Hva skjedde med min søster?

- Ikke skyt. - Dronning Serafina Pekkala.

Velkommen til republikken. Ruta Skadi var en alliert-

og verdifull ressurs i vårt opprør.

Jeg hørte henne rope på sin død.

Hun følte nærværet av et stort mørke. Så var hun borte. Beklager.

Men jeg... Jeg føler henne fortsatt her.

Jeg beklager å si at det som hendte Ruta, ikke var døden, men noe verre.

Avgrunnen der ute er en rift i multiverset-

som suger alt Støv dypt ned i tomrommet mellom verdenene.

Jeg så at daimonen Sergei falt inni, og jeg tror-

at ingen skapning, kjøtt eller Støv, noensinne kommer ut av dets mørke.

Så hun finner aldri fred?

En del av sjelen hennes faller for alltid. Nei...

For alltid i limbo.

Jeg så kløften da jeg fløy hit.

Den gikk gjennom alle verdener jeg krysset.

- Du gjorde dette. - Nei.

Din arroganse lekte med krefter du ikke begriper!

Senk våpna! Jeg er i din vold. Gjør som du vil med meg. Men vit...

...at tapet av dronning Ruta Skadi gjør like vondt for meg som deg.

Vi tror det er Metatrons verk. Hans svar på vår provokasjon.

Han vet om oss nå. Han vil ta meg.

Om du ønsker hevn for din søster, er det ved min side du finner den.

- Skabbete utøy. - Vi har sett verre.

Da vi befridde barna fra Bolvangar og vi tre og Jorek klemte oss inn i...

- ...Lees ballong og fløy vekk. - Jorek er en panserbjørn.

Jeg har møtt ham. Men jeg kan ikke se ham for meg i en ballong.

Og ikke en hvilken som helst ballong. Det var en sann skjønnhet.

- Det var hun. - Roger, du var livredd for å fly.

Det var jeg ikke. Bare da bergskrømta angrep.

Det var midt på natta. Roger og jeg sov.

- Jeg holdt faktisk vakt. - Plutselig var de vesena overalt.

- Lee skjøt dem, Jorek brølte... - Og du falt ut.

Har jeg fortalt om den sprø sjamanen som lagde baconsmørbrød til meg?

Kommandant Ogunwe, hvor er... Viljeskipet?

Jeg er klar til å dra.

Jeg kan ikke la deg dra uten rådets bifall.

Kom an. La oss ikke late som.

Den eneste stemmen som teller her, er Asriels.

Og han handler kun ut fra egen interesse. Du burde gjøre det samme.

Jeg er ikke som dere to. Jeg er her for noe annet enn min egen interesse.

Hva har skjedd?

Lyra er død.

Så leit. Asriel har ikke fortalt meg det.

Gir du meg fartøyet eller ikke?

Asriel tok det og fløy nordover. Beklager.

Kom.

Kom!

Hvor skal du...

Du ser etter faren din.

- Hvilken sjanse har vi? - Vi fant dem.

Og trodde det var umulig.

Jeg vil være sikker på at han finner veien ut før vi drar til Asriel.

Vi kan sende en beskjed bakover. Spre ordet. Hva heter han?

John Parry.

John Parry? John Parry...

Jopari. En mann med mange navn. Han fortalte meg om deg.

- Du er sjamanens sønn. - Kjenner du ham?

Ja, jeg kjenner ham. Han var vrien å finne.

Jeg fikk igler på ræva i forsøket, men det var verdt det.

Vi kan kanskje tilkalle ham.

Jeg lover ingenting, men det er verdt forsøket. Gå i forveien, dere.

Er du sikker på dette?

Han vil høre på fornuft.

Kong Jorek...

Jeg er ubevæpnet. Å drepe meg vil være dårlig sportsånd.

Det er trist å se skaden arbeidet mitt har påført landet ditt.

Bjørnene mine sulter fordi du blåste et hull i himmelen!

Kong Jorek, det blir verre om krigen min ikke blir vunnet.

Gi meg én grunn til å ikke drepe deg!

- Lyra Sølvtunge! - Hvorfor snakker du til meg om henne?

Du ga henne et nytt navn.

Du elsket henne. Fortell meg om henne.

Hun er alt du ikke er.

Kanskje jeg burde kjent henne bedre.

Men hun er borte. Og dreper du meg nå, blir hun aldri hevnet.

Du forstår ikke. Lyra dro til dødsriket.

- Døds... - Ja.

Men hun gikk inn i live.

- Hvordan kom hun seg inn dit? - Kniven.

- Kniven ble ødelagt. - Jeg fikset den.

- Hun gikk etter sin venn Roger. - Kjøkkengutten.

- Enda en grunn til å drepe deg! - Vent, vent!

Om vi dømmes av Autoriteten og sendes til himmelen eller helvete...

- ...hvor er da Lyra? - Ingen av delene.

Det er et sjelløst sted de døde havner i, men aldri kommer ut av.

Et evig fengsel?

Så da...

Datteren min organiserer en fengselsrømning.

Lyra!

Ogunwe fortalte meg om Lyra.

Det gjør meg vondt.

Jeg torturerte en av heksene dine en gang.

Jeg vet hvem du er.