The Personal History of David Copperfield

DAVID COPPERFIELDS PERSONLIGE HISTORIE

Takk.

Uansett om jeg blir helten i min egen historie, -

- eller en annen inntar den rollen, -

skal dette for en dag.

Jeg kom til verden i Kråkereiret.

Peggotty!

Jeg kommer! Jeg kommer! Som lovet. Peggotty-pålitelighet.

- Jeg kommer, kjære. Tre sekunder. - Det er for lenge.

Hvor er håndklærne? Hva skal jeg med den?

Jeg får panikk. Peggotty, ditt avsindige øk.

- Nei! Peggotty! - Jeg kommer om 45 sekunder.

- 45. - Peggotty!

Bare pust, kjære. Tilbake om to strakser.

Peggotty!

KRÅKEREIRET

- Lat som om det ikke gjør vondt. - Det gjør vondt!

Jeg vil begynne mitt liv ...

... med mitt livs begynnelse.

Mrs. David Copperfield, formoder jeg?

Miss Trotwood. Har De hørt om henne?

Ja. Jeg har visst hatt fornøyelsen.

Her har De henne. Hvorfor "Kråkereiret", om jeg tør spørre?

Da min mann kjøpte huset, trodde han det var kråker her.

- Og er det det? - Nei ...!

Min salig bror i et nøtteskall.

Kaller huset sitt Kråkereiret uten å vite om det er kråker der.

Det skulle heller hett Gods Godtro.

- Blir den kvinnen her? - Peggotty ...

Peggotty? Har noen gått inn i en kirke og valgt det navnet?

Måtte Deres mor nyse da De ble døpt?

- Og Deres navn er? - Trotwood.

Jeg syns jeg hørte Fey vor Egen-Døhr.

Her kommer piken.

- Det kan være en gutt også! - Nei, nei, det blir en pike.

Sikkert og visst. Kall henne Betsey Trotwood Copperfield.

Og jeg blir gudmoren hennes.

Og ikke noe skal gå galt i livet til denne Betsey Trotwood.

Ingen beiler skal svikte henne, nei.

Bevare meg vel. De er svært ung.

- Hent en sykepleierske og en lege. - Vi er her.

- Kom igjen, kjære. - Pent og rolig.

- Vi trenger håndklær. - Jeg har mange.

Pent og rolig. Sånn.

Jeg husker jeg ble født på en fredag, ved midnatt.

- Er det over? - Storartet nytt!

- Fortell miss Trotwood nyheten! - Hvordan har hun det?

Så godt som en ung mor kan ha det.

- Nei, henne. Barnet. - Det er en gutt, frue.

Tillat meg å gratulere.

Er det tvillinger? Kommer søsteren nå?

Nei. Det er bare én gutt.

Latterlig.

Lille David. For noen ferskenkinn.

Og jeg elsker fersken. Ja, det gjør jeg.

Jeg husker Peggottys ru fingre. Som små rivjern.

Smiler du?

Alt virket så veldig høyt.

Til angrep!

Ta den, ditt stygge kaninuhyre!

Jeg ser min fars gravsten.

Under skyggefulle trær, bøyd sammen av vinden, -

- lik kjemper som hvisker noe hemmelig.

Krokodillen lever i Afrika, Amerika og Australia.

- For en besynderlig grønnsak. - Det er ikke en grønnsak! Krypdyr!

- Nei, en krokodille er en potet. - Den har litt skjell, og pigger.

Maken til galimatias.

Jeg minnes mang en markant karakter.

- Hva var det Peggotty alltid sa? - Maken til galimatias.

Den er god. Den noterer jeg.

Husker du alt hun sier?

- Det er vanskelig å glemme. - Det er sant.

Jeg vevde minnet om dem inn i det livet jeg kom til å leve.

Jeg husker at jeg dro

- Har du pakket til reisen, Peggotty? - Ja.

Her.

Du skal alltid velge midtruten hvis du vil vinne.

Herren med det svarte håret og den aparte oppførselen, -

- som fulgte Dem hjem fra kirken, er her.

- Er det Deres berømte geranier? - Javisst.

Kom inn. Legg vekk gulroten.

- Du må være mannen i huset. - Jeg er en gutt.

Kjære gutt. Ta meg i hånden.

- Nei, det er jo feil hånd. - Davy.

Kanskje stilen din slår an.

- Du er en veldig modig gutt. - Davy! Min søte potet.

Vi tar en tur til Yarmouth. Broren min kjører oss dit.

Se så mye himmel, Davy. Det er for mye, selv for en fugl.

Hvis jorden er rund, som geografiboken sier, -

hvorfor er det så flatt her da?

Misliker du det? Den muldvarphaugen er ikke flat.

- Fuglen der borte er ikke flat. - Blomsten der er ikke flat.

Flatt her, der og alle vegne.

- Du kan ha rett. Det er litt flatt. - Vi er nesten ved havnen.

Der arbeider Ham og Emily.

- Den er fire. Jeg har sløyet ferdig. - Er den fire alt? Ta med disse.

Sånn.

Man snur ryggen til et øyeblikk, og du er lang som en bønnestake.

Jeg hadde glemt at du klemmer så hardt. Du klemmer margen ut av meg!

Kvinnemennesket er en radbrekker. Unge Davy, Ham.

En fornøyelse å møte deg, Ham. Jeg er unge Davy.

I like måte. Kom og se hvor vi bor.

- Er Emily her? - Nei, den er fire. Hun er ferdig.

Davy, hopp opp. Kom her.

- Forsiktig med ham. - Bare vent til du får se dette.

- Der er det vi bor. - Det er fantastisk!

Det er ingen herregård. Det er en kantret båt snudd på hodet.

Det er Aladdins palass! Vi blir som edderkopper fanget i en tekopp!

Den gutten ser det store i det små.

Peggotty. Dette stedet er fantastisk.

Kom og se her.

Her skal du sove.

- Liker du det, Davy? - Hva sier du, unge Copperfield?

Det er det skjønneste soverommet jeg noen gang har sett.

"Skjønneste". Jeg elsker ordene dine, Davy.

Peggotty sier at moren din er en fin dame.

Vis litt folkeskikk ...!

- Dette er Emily. - Hei.

- Er Ham og Emily dine barn? - Nei. De er adoptert.

Begge fedrene deres druknet.

Ham, ikke enda en munn å føde.

La meg dø, så dere blir kvitt meg.

Det er mrs. Gummidge. Mannen hennes druknet også.

Det er mange som drukner her.

Hva sier du? Ingen klager på litt sild.

Bare vent og se.

Potetene er brent. Som kull.

- Nå er hun i gang. - De potetene kan bli mine siste.

- Får jeg gå ned på stranden? - Har du sløyet ferdig?

- Ja. Til klokken fire. - Det er sløying igjen klokken seks.

- Fisk råtner. - Jeg har sløyet fisk siden daggry.

- Vi sløyer til vi er ferdige. - Bare gå, du. Men ta med Davy.

- Kom. - Nå må dere ikke drukne.

Hva betyr å sløye?

Med mindre du vil ha hender som mine, vil du ikke vite det.

- Er moren din virkelig en fin dame? - Ja, det tror jeg.

Jeg hører hun fører korrespondanse og mottar visitter.

Muligvis. En herre med store hender kom og beundret geraniene våre.

- Jeg vil gjerne bli en fin dame. - Han har to øyenbryn.

Jeg sier bryn og ikke øyne, for de fyller mer av ansiktet hans.

Ja ...

Se! Se her, Davy!

- Du kan se mer enn hele Yarmouth. - Kom deg ned!

Du knuser som et egg hvis du faller ned.

- Jeg er ikke redd. - Hei, Davy. Har du en god dag?

Kjære mor. Yarmouth er i det store og hele -

det beste stedet i universet.

Emily har lært meg å kaste smutt. Jeg skulle ønske du kunne se det.

Emily og Ham er de beste vennene man kan tenke seg.

Hva er det?

Jeg har fortalt hva vi har bestemt. Nyheten om oss.

At vi er forlovet? Du kan da bare si det.

Vi er forlovet.

- Er du glad på våre vegne? - Glad? Gjett om.

Jeg er glad som en hund som fant bein.

Og som eieren som oppdager -

- at hullet beina ble gravd opp av er fullt av gullklokker.

Og penger! Så glad er jeg.

Alle burde gifte seg!

Nå er det fest!

- Hva har du der? - Det er et båthus.

Et hus laget av en båt.

Tegn et hus. Eller en båt. Ikke dette tullet.

Velkommen hjem, Davy.

- Mrs. Copperfield, en ny ring? - Ja. Du må gratulere oss.

Davy, du har en far. En ny far.

- En ny far? - Din mor og jeg er gift nå.

Du tiltalte min hustru feil.

Nå er hun mrs. Murdstone. Vil du huske det?

Søster!

Jane Murdstone.

Jane? Min hustru. Clara Murdstone.

Et rimelig valg. Jeg beklager at jeg ikke kom i bryllupet -

- og fikk se deg da du var som vakrest.

- En gutt. Den har vel et navn? - Jeg heter David, miss Murdstone.

- God dag. - Jeg spurte ikke deg, barn.

Eier ikke oppdragelse.

Dagligstuen er temmelig lys.

- Den er sørvendt. - Jeg skal ordne det.

Der er hun.

Jeg er miss Murdstone. Jeg åpner hvert eneste skap -

og titter her og titter der.

- Det ser ut som om hun er av voks. - Eller fersk ost.

- Fant du på det? Skriv det ned. - Senere.

Davy? Nå er det undervisning.

Verb har to former.

1. aktiv. 2 ...

- Clara! - Jane.

- Vi bør prøve noe mindre muntert. - Jane!

- Davy, Davy ... - Ikke si det!

- Enten kan han det, eller ikke. - Ikke.

Plukk den opp. Les for meg.

Helst i dag ...!

Unnskyld. Jeg klarer ikke når De ser på meg.

Ordene har skøyter, og glir vekk. Jeg er veldig dum.

- Lettere å undervise en stol. - Jane Murdstone, stille.

- Du er ikke dum, du ... - Clara Murdstone, stille!

Clara Copperfield!

- Edward, ikke gjør det. - Clara.

- Kom her, gutt. - La din mann oppdra din sønn.