Survivor's Remorse

- Sparte du på noen av dem? - Har du glemt?

Vi ble kastet ut midt i en snøstorm!

- Jeg tror du kom for dette. - Fy faen.

Jeg er ikke interessert i å høre at du er lei deg for alt du gjorde, -

- ikke bare én gang, men mange ganger.

- Utrolig hvor mye det er forandret. - Modernisering.

- Skulle ha kjøpt noen leiligheter. - Vi hadde ingen penger.

Men nå har du det. Du investerer, jeg selger videre.

- Jeg fortalte ikke at du ringte. - Hva faen har jeg sagt?

Sykehuset ringte.

- Du sover hos oss i natt. - Jeg må vite hvordan de ble drept.

De var tre. To brødre og fetteren deres.

Sa du unnskyld da onkel Julius sendte de mennene etter deg?

Jeg trodde jeg ville føle meg bedre.

- Pook? - Ja?

Dette høres kanskje sykt ut, men jeg tror jeg er sulten.

- Virker fornuftig. - Nei.

Jeg ba nettopp tre døde voldtektsmenn i tenårene om å dra til helvete.

Og nå er jeg sulten? Det gir ingen mening.

"Mening" spiller ingen rolle. Sult er sult.

Det er vel sin egen greie og trenger ikke gi mening sammen med noe annet.

Det er sikkert ikke gjort mye forskning på slike tilfeller.

Sannsynlighet for økt appetitt etter besøk av død fars grav.

Neppe nedtegnet og gjort tilgjengelig for sammenlignbare hensikter.

Kanskje siden jeg kun har fokusert på å finne ut hva som hendte, -

- har hjernen min glemt mat. Nå vet jeg og er sulten. Du?

- Jeg skal ikke tvinge deg. - Jeg spiser uten oppmuntring.

Jeg spiser ikke etter solnedgang eller stående.

Vi kan sitte og du kan spise noe lett.

Enda verre. Sitte og spise uten å spise ordentlig?

- Hvordan fikk onkel J dem drept? - Hvordan er uviktig, ikke hvorfor.

Jeg håper jeg får en hemmelighet en gang som du må holde.

Greit. Badet er til høyre.

Sengetøyet skal være rent. Vi har sjelden gjester.

- Det er bra. - Trøye og shorts til å sove i.

- Takk. - Og tannbørste og tannkrem fra Missy.

- Takk henne. - Hun takker heller deg.

Hun hamstrer for slike anledninger. Ikke helt slike anledninger, men...

Står du opp tidlig, fins det kaffe og diverse.

Bare forsyn deg. Jeg sover lenge.

- Hvordan er hodet? - Gjør jævlig vondt.

Som om en flaske var blitt knust i det. God natt.

- Hei! - Unnskyld, gå og legg deg igjen.

Jeg er i senga. Mener du å legge meg til å sove igjen?

Du sendte sms og jeg ringte, og nå vil du at jeg skal sove igjen?

Jeg skal det så fort du har fortalt hvorfor du sendte sms-en.

Eller etter du har bedt meg om å vise deg en kroppsdel.

Unnskyld. Jeg ville bare lese et brev til for deg, hvis du vil.

Jeg vil høre alt.

Jeg må ikke lese det, men det er så mye å bearbeide.

Det er i orden. Hva skrev han?

En hel del. Han var lei seg for at han var i situasjonen han var i.

Lei seg for at han ikke skrev oftere-

- eller sendte julegaver eller ba moren hans prøve å bli kjent med meg.

At han prøvde å ikke være en klisjé, selv om han var det.

Alt han har innrømmet å være.

At han var glad i meg, selv om han ikke kjente meg.

Disse er et forsøk på å bli kjent med meg.

Eller få meg til å bli kjent med ham. Det er hele livet mitt i revers.

Jeg klandrer ikke moren min. Jeg forstår hvorfor...

Jeg forstår hvorfor hun gjemte brevene.

Jeg klandrer huseieren som kastet oss ut midt i en snøstorm-

- slik at hun ikke rakk å klatre opp en stige for å hente brevene.

Det er så jævla unødvendig, så jævla sørgelig.

Det er fælt at jeg ikke visste om dette-

- eller at jeg hadde et inntrykk av ham som ikke var riktig.

Ingen fortalte deg noe. Du er ikke synsk.

- Likevel. - Ja, det er latterlig.

Ja, det er helt latterlig.

Han sitter bare der mens årene går, med livet i ruiner.

Mitt eget kjøtt og blod. Jeg kunne ha blitt kjent med ham for lengst.

Skal jeg fly dit? Jeg har samlet opp poeng for nødstilfeller.

Du skal ikke bruke poeng.

Da kjøper jeg heller billett til deg.

- Bekymre deg ikke for meg. - Jeg bekymrer meg for alle andre.

Jeg må bare... Jeg drar tilbake til fengselet i morgen tidlig.

Jeg må bare prøve å overleve morgendagen.

- Kanskje han ikke vil møte meg igjen. - Det vil han.

- Skulle ønske jeg kunne klemme deg. - Jeg også.

- Og suge deg etterpå. - Oi, det kom helt ut av det blå!

- Smiler du? - Nei, jeg smiler ikke.

Nå er jeg enda tristere fordi du ikke er her.

- Pokker, nå ble jeg distrahert. - Bra. Få deg litt søvn.

Jeg vet ikke hva jeg skal si til ham i morgen.

Begynn med "Takk for at du skrev" og ta det derfra.

- Jeg elsker deg. - Elsker deg også.

- Jeg kan lære deg å svømme. - Jeg er stereotypisk og for gammel.

- Du tok det opp. - Det gjorde jeg ikke.

- Jo da. - Du spurte om jeg kunne svømme.

Liker ikke vann.

- Du er redd for å drukne. - Hvem er ikke det? Fæl måte å dø på.

Vet du hvem som ikke drukner? De som er på land.

- De som går uti, drukner. - Du sitter der og spiser en salat.

Du tvang meg. Ikke relatert til svømming.

Jo da. Spis sunt og du lever lenger.

Jo lenger du lever, desto mer stiger havene og vi blir omringet av dem.

- Fortsatt usikkert. - Permafrosten smelter.

Når noe som defineres som permanent, smelter raskt, bør du være på vakt.

Det er fire grader ute og man ser frostrøyken.

Lær å gå uti.

Hvordan går det med deg?

Jeg trodde jeg ville føle meg bedre. Hvis jeg dro dit og så det-

og ba likene om å dra til helvete, -

- så ville det være som et slags ritual-

som førte til en avslutning.

Det gjør det med tid.

Vet du hva det beste er med å være her?

- Jeg vil ikke ha sex med deg. - Jeg har den effekten på lesber.

Noe jeg har jobbet på i terapien, eller forsøkt uten særlig suksess, -

- er at når jeg blir stresset, har jeg sex for å bli kvitt den.

Endorfiner som produseres under sex, -

- er dopen jeg avhenger av for å roe sinnet.

- Det er normalt. - Nei.

Dype åndedrag, telle til ti, jogge, be og røyke hasj, er normalt.

Ikke å gå på Tinder for å finne et pent ansikt å dytte inn i skrittet.

Det funker midlertidig, men ikke på lang sikt.

Men å være her med deg, -

en venn som bare lar meg...

...bearbeide stress, er uvanlig, men bra.

Det holder meg skjerpet, så jeg ikke rømmer fra stress med distraksjoner.

Det er en helt ny erfaring for meg. Takk.

Kanskje lysten forsvinner etter en avslutning.

Kanskje det blir som et sår som lukkes.

Kanskje jeg ikke vil ha noen avslutning. Angst driver meg.

Og kanskje angst fører til mer angst.

Kanskje ulykkelighet bare er en sykdom.

Vær så god.

Vi må dra om jeg skal få oss helskinnet hjem.

Greit, men jeg betaler. Du spiste ingenting. Jeg må på toalettet.

- Pook? - Ja?

Jeg ga ham tannbørsten.

Han sier takk.

Hvordan går det?

Det var en dårlig kveld, Missy, en veldig dårlig kveld.

Og alt var min feil.

Hva om vi gjør som du sa tidligere og sover?

- Så tar vi det i morgen. - Jeg burde ikke ha satt meg i bilen-

og kjørt dit.

Fordi jeg festet bildet av ham på boksesekken.

Ja, men du var bare bekymret.

Du ville ikke prate om ham. Jeg ignorerte det, blandet meg inn.

Du er kona mi, så du blandet deg ikke inn.

Det er bare sånn livet er.

- En hårfin linje. - Likevel...

Jeg er lei for at jeg sa at jeg bare skulle kjøre en tur.

Det var løgn.

Jeg forstår hvorfor du sa det. Jeg presset deg til å åpne deg.

Jeg åpnet meg.

Jeg åpnet meg for ham og så ble jeg åpnet av Trenay.

Hun var en jente i slagsmålet. Veldig pågående. Hør her...

Dette er min feil. Ok? Og jeg visste bedre.

Kanskje jeg ikke er lagd av eller...

Kanskje jeg ikke er i stand til...

...å gi deg alt du fortjener.

Du er alt jeg vil ha og du er alt jeg trenger.

Kanskje ikke.

Jeg var ment å være din kone og du var ment å være min mann.

Vi er et par, to like, et eksempel på alt det gode i verden.

Tross traumene du har opplevd, -

- er du mannen du er, og jeg elsker deg, alt ved deg.

Alt som har forsøkt å ødelegge deg og alt du har oppnådd.

Det er det som er saken. Ting har hendt meg.

Mannen som ligger under dyndyna-

- som du kjøpte på Restoration... - Pottery Barn.

Mannen med dundyna fra Pottery Barn, var ingen trøst.

Selv etter alt som har hendt i kveld... Når jeg legger meg, -

- så vil en del av meg tenke at Trent Vaughn er i huset mitt.

Og jeg kan ikke være sikker på at jeg ikke blir vekket i natt-

- av et slag i ansiktet og smaken av mitt eget blod, -

- og åpner øynene og ser en full og sint mann som juler opp sønnen sin.

Vet du hva jeg spør meg selv om akkurat nå?

"Hvor i huset er brennevinen, og hvorfor er den ikke låst inn?"

Så det jeg sier til deg, eller det jeg prøver å si til deg, -