Anne with an E

Anne Shirley-Cuthbert,

hvor langt hår du har, påvirker ikke læreevnen din.

Du kan ikke bli hjemme.

Vær så snill, Marilla. Jeg orker ikke ydmykelsen. Det er for mye.

Det blir ikke så ille som du tror.

De så på meg som et misfoster. Hva kommer de til å si nå?

Du skal på skolen. Dermed basta.

Kjæreste snødronning, du savner nok blomstene om vinteren.

Nå vet jeg hvordan du har det.

Du har så vidt rørt frokosten. Drikk iallfall melken.

-Det er da ikke så ille. -Jeg er monstrøs.

Du bør glemme meg. Jeg vil ikke bringe skammen over på deg.

Du må ta av hatten.

Jeg lovet å aldri forsake deg.

Dessuten er det bare hår.

-Det vokser snart ut igjen. -Ikke snart nok.

Anne.

-Du er hjemme. -Ja.

-Hei. -Det er ikke gull her.

Jeg hørte det. Det var ikke derfor jeg kom. Godt å se deg.

Slå opp leseboka til side 20.

Kjære vene.

Hva har hun gjort med håret?

Det ser ut til at vi har en ny gutt her i dag.

Sikker på at du sitter på riktig plass?

EN ORIGINALSERIE FRA NETFLIX

en perfekt kirkegård av begravde håp

sverger du å være min venn for alltid?

store ideer må uttrykkes med store ord

å sove i et tre i måneskinnet

Josie Pyes sjel er svart som natta.

Jeg våger ikke å gjenta det grusomme hun sa.

Det må du hvis jeg må snakke med moren hennes.

Hun sa til Tillie at jeg hadde lus. Og at det var fordi jeg er foreldreløs.

Ok, da tar jeg en prat med moren.

Hvorfor finner folk slik glede i andres lidelse?

Alle lo da Mr. Phillips kalte meg "den nye gutten".

Og for å gjøre saken verre var Gilbert der.

-Han lo ikke, men allikevel. -Gilbert Blythe?

-Jeg visste ikke at han var her. -Ikke jeg heller.

Av alle dager å komme hjem på måtte han velge i dag.

-Hvordan har han det? Fint? -Det så sånn ut.

Det er nok ikke lett, helt alene, nå på denne årstida.

-Jeg sa jo at vintrene var ille. -Ikke så ille som dette.

Sola er jo ikke ekte! Ingen varme, ingenting.

Den bare skinner som en lanterne langt borte.

Og lufta. Hvordan kan jeg jobbe hvis lufta prøver å drepe meg?

Jeg skal ordne noe.

Pappa ville likt at den ble verdsatt.

Og du er patetisk.

Takk, Mr. Blythe.

De kan jo ikke brukes som lapper engang. Hva i all verden planlegger dere?

-Kunst. -Kunst?

Cole maler en herlig skog til oss til julespillet,

og dette stoffet vil gi det en lekker dybde.

Mor har lånt meg kjoler.

Aldri om dere tipper hva annet hun lot meg låne. Aldri!

-Får jeg tippe? -Dere klarer det aldri.

Skynd deg, Diana. Jeg vil se.

Ok.

En tiara? Du ser ut som en ekte alvedronning.

-Har du lyst til å prøve den? -Nei. Nei, ikke slik.

Det kan jeg ikke.

Jeg kan prøve.

Du store.

Dere er begge gale.

Ti adelsmenn, ni dansende damer Åtte melkende møyer

-Syv svømmende svaner -Seks verpende gjess

Fem gylne ringer

Fire sangtroster, tre franske høner To turtelduer

Kjempebra. Det holder for i dag. Av gårde med dere. Gud hjelpe meg.

"Ser du det eplet som henger der?

Si, snille gutt, kan du hente det til meg?"

-Skal ikke du si noe nå? -Jeg kan så vidt høre ham.

"Si, snille gutt, kan du hente det til meg?"

Er det høyt nok?

På tre skal vi alle lene oss mot venstre. Klare? En, to, tre.

"Gå tilbake til den dystre havbunn.

Jeg forviser deg til..." Replikk!

-"Forviser deg til mørket og..." -Ikke si det!

Begynn på nytt. Det er altfor mye bråk.

Ok. Vi prøver igjen. En, to, tre.

Flott, kjempebra.

-Har noen sett Matthew? -Han løp gråtende ut.

Ok. Da begynner vi.

TOLV DAGER I JULA

Se opp og...

På den første dag jul Fikk jeg av min kjære...

-Anne. Der er hun! Hei, Anne. -Hei, Anne.

Hei, Anne.

-Jeg gleder meg. -Skulle ønske hun var der.

Hallo, eventyrprinsesser. Det er så spennende å være et tre.

-Lykke til med øvelsen. -Vi sees, Anne.

-Hvorfor...? -De sier det gir dem hell.

Barndommen er ikke smertefri.

Dette er klærne vi har samlet for Marilla. Hun skal sy vidunderlige saker.

Jeg har beundret trærne i Avonlea i timevis,

men å faktisk få spille et gir stort spillerom for fantasien.

Lar de deg ikke spille en pike?

Det er ikke på grunn av håret mitt.

Mrs. Lynde sier at treet er en særdeles viktig rolle.

Da du var liten, hvilken rolle spilte du?

Å, nei, jeg var ikke med.

-Sang du sanger? -Nei, nei. Inn med deg.

Matthew... hadde du en lykkelig barndom?

Den var... Det er lenge siden. Hypp.

Neimen, se hvem jeg fant.

Av alle verdens lillebrødre er du best til å gjemme deg.

Jeg har med noe til deg. Klar?

Planen er at du tar dem med på skolen og får deg noen venner.

Det klarer du, Matteroo.

Hvis du møter opp med disse, blir du lett den alle vil være med.

Lyst til å spille? Du er nok flink.

Takk, Michael.

-Anne. -Ja, Marilla?

Du må handle for meg i Carmody.

-Pass på å få brunt sukker, ikke hvitt. -Send Jerry.

-Hva behager? -Vær så snill å sende Jerry.

Jeg sender Jerry, faktisk, men han har andre oppgaver. Dra med ham.

Ikke tving meg, vær så snill. Alle i Avonlea ler av meg.

-Og nå Carmody? De gir seg aldri. -Hvis du vil ha kjøttpai

-eller bær i puddingen, må du tåle det. -Jeg vil heller sulte!

Nå må du gi deg, Anne Shirley-Cuthbert. Gå med deg.

Det er en fin plass.

Jeg var mye her da jeg var liten.

En hel annen by skal le av meg og kalle meg gutt. Jeg orker det ikke.

Du har overlevd verre enn dette, Anne. Du klarer dette også.

Jeg vil bare være her oppe for alltid.

Det ville jeg også før.

Men det faller deg ikke naturlig, slik det gjør meg.

Du er for modig til å gjemme deg.

-Synes du jeg er modig? -Jeg beundrer deg.

Du hopper bare rett uti med begge beina.

Takk, Matthew. Da skal jeg gjøre nettopp det.

Jeg vil at vi blir enige om å ikke snakke om håret mitt.

Jeg har allerede sett det.

-Og jeg vil ikke snakke om det. -Det er du som snakker, ikke jeg.

-Greit, så la det ligge. -Jeg tok det aldri opp.

Må du?

Tenk at jeg går glipp av øvelsen for dette.

God dag, ma'am.

Hallo.

Er du...?

Jeg heter Sebastian. Jeg og Gilbert er venner.

-Venner? -Ja. Jeg bor her nå.

Vi traff hverandre på skipet på vei til Trinidad.

Sånn å forstå.

-Er Gilbert hjemme? -Ja, så klart.

Blythe! En veldig overrasket kvinne spør etter deg.

-Ms. Cuthbert. Så hyggelig. -Hallo, Gilbert. Velkommen hjem.

Takk. Jeg ser du har truffet Sebastian.

-Stig på. -Takk.

Jeg kom bare for å høre om du ville spise julemiddag med oss.

Så snilt av deg å tilby.

Du kan selvfølgelig også komme, Sebastian.

Det vil jeg gjerne.

-Så flott, da. -Farvel.

Ikke stirr. Siden alle tror jeg er gutt, tenkte jeg det var best å være en i dag.

Gutt! Lyst på en mynt? Loss resten av dette for meg.

Det holder. Vær så god.

-Unna vei. -Unnskyld.

Sir.

Greit, knoker ned.

-Jeg klarte det! -Det var ti.

Ja!

-Ja! -Bra spilt.

Hvor er han?

Unnskyld, gutt, kan du hjelpe meg?

Bare ta den enden. Takk.

Anne?

Hallo, Miss Jeannie.

Kjære vene, hvorfor i all verden er du kledd som gutt?

-Jeg måtte klippe håret. -Hvorfor det? Hva skjedde?

Det er en lang og trist historie, men la oss bare si

at det har vært interessant å få et nytt perspektiv.

-Det er frigjørende å være gutt. -Kvinner bruker bukser i Paris.

-Er det sant? -Mais oui.

Det er dit jeg skal nå. For å prøve noe nytt.

Takk for inspirasjonen. Kanskje jeg også prøver.

Og takk for sammenligningen med en kalalilje.

Jeg beklager at jeg gjorde det, men komplimentet var sant.

Ha et fint opphold i Paris, madame.

Farvel, kjole.

Jeg tror den er ment å være din.

Kanskje en dag. Når jeg har mer enn en penny.

Du kjøpte en kjole? Jeg trodde du ville være gutt.

Bare i ettermiddag.

Vis meg en truende djevelhummer.

Hva prøver du på?

Thomas Lynde, du ser ut som du vil kile noen.

-Du sa "truende". -Nettopp. Få se.

-Vær truende. -Greit.

Er dette ondt nok for deg, Mrs. Lynde? Hva synes du?

-Du er så flink, Cole. -Jeg elsker den fuglen.

Ingen andre i klassen kan male som deg.

Kom så. Dere trenger ikke se malingen tørke.

Kom, jenter.

Lyst til å se noe morsomt?

Samle dere her, jenter.

Da begynner vi. Still dere opp.