The first 169 lines.
Foxtel Group anerkjenner eierne av jorda der dette ble innspilt.
Vi respekterer urinnvånere og eldre som var, er og kommer.
-Clara! Hei. -Greg. Hei.
-Hyggelig å treffe deg. -Deg også.
-Alt bra? -Ja, la oss gå!
Så hun gjorde det slutt med alle unntatt én fyr.
Sikkert like umoden som hun.
Men de er sikkert lykkelige, bare ikke særlig voksne.
Alle kan ikke bearbeide sin sjalusi og eiesyke, men der har du meg.
Så det var et polyamorøst forhold? Jøss.
Jeg har knapt tid til noe amorøst.
-Ikke-monogamt forhold, ja. -Og hvor mange partnere har du nå?
-Akkurat nå? -Ja.
Ingen. Jeg nullstiller meg. Jeg har hatt det travelt. Jeg er gründer.
Ja, du sa det. Apper, ja. Fantastisk.
-Du, jeg har ikke så god tid. -Samme her.
Så hvor vil du...? Hvor skal vi...
-Klokka er 08.30. -Det var du som sa åtte.
-Ja, for frokost. -Du var ganske tydelig i meldingene.
Å, helsike.
Å, faen!
-Du er feil person. -Det må jeg være.
Det er greit. Jeg må på jobb uansett.
Det var... hyggelig å treffe deg, Greg.
Det kostet 10,50. Det er 50 cent for lite.
-Ok. Beklager. -Det går bra.
50 cent. Du vil ha 50 cent. Ok.
Du... Det er usjarmerende. Til en annen gang.
-Vi har ikke engang... -Sex? Nei, det får du ikke.
Ikke med enetaler og et barns bestilling.
-Jeg kan ikke drikke noe varmt! -Det er mye melk før sex.
-Jeg får masse sex. -Sikkert. Men ikke i dag.
Masse!
Helsike! Jeg blir for sen til bussen. Jeg må gå.
-Jeg må virkelig gå. -Nei, ikke ennå.
Nei?
Hei! Helsike. Stopp!
Faen!
-Gratulerer! Førti år! -Takk.
Jeg har bare vært gift i tre. Håper vi kommer dit.
Ok, så noe helt spesielt for å markere anledningen.
Kona mi har spesielle behov. Hun er ganske immobil.
Fint. Det kan vi ordne.
Hun har det ikke så bra. Jeg håper at en reise kan muntre henne opp.
Perfekt. Å ja.
King Island. Senior-kjærlighet og romantikk.
Det er en pakke for eldre par i lavsesongen. Alt er inkludert.
Fem stjerners luksus. Dagsturer, spabehandling, massasje-
-ansiktsbehandling, terapi, endeløst basseng.
-Musikk, dans... -Nei, hun kan ikke danse.
Dere må ikke. Dere kan sitte i baren. Høre på bandet.
-Og de har sykepleier, i tilfelle... -Ok, ja. Hva koster det?
Inkludert flybilletter og flyplasstransport blir det...
Tjue tusen totalt.
Nei, det er en bra pris for gullpakken.
Ja... Hvilke andre...
-Det fins gull, sølv og bronse. -Akkurat.
-Hva med kobber? Eller tinn, kanskje? -Nei, det er bare de tre.
Hvis du vil skjemme bort kona di. Hun har tydeligvis hatt en tøff tid.
Hva koster bronsepakken?
-Sølvpakken koster 18 000. -Bronse, takk.
-Jeg hopper gjerne rett til bronse. -Ok.
Vel, du mister fransk champagne-
helikoptertur, vann-aerobics.
Reiseforsikring er heller ikke inkludert. Det er 15 000-pakken.
Ok. Jepp. Ja, ja.
-Nei, det er greit. -Flott!
-Dere får det alle tiders. -Ok.
Med bronsepakken.
Pust dypt inn nå. Du vil føle et press mot halsen.
Men ikke vær redd, vi skal ta godt vare på deg. Pust dypt inn.
Cricoidtrykk er på. Han sover. Antagelig.
-Vi tar sjansen. -Ja, jeg føler på flaksen.
-Jeg er ferdig! -Det sier du støtt.
Kanskje du må gi noen en ordentlig sjanse.
Han slikket skjeen mens han snakket om å være voksen.
Og han forsto ikke vitsene mine. Jeg vil bare ha én voksen mann.
Ikke mer tilfeldig sex. Det er slitsomt.
Jeg prater med sju menn samtidig, er lei mine historier og bruker dine.
Mine? Det funker ikke. Da kan du virke lesbisk.
Jeg vil ikke date unger. Jeg vil ha en.
Du kan få min. Ikke til en date. Ikke date ungen min.
-Det du har, er forbi. -Unger og TV-titting?
Alle kan ikke være polyamorøse. Hvem har tid?
Si det. For single på min alder blir det kun særinger og sex.
Sarah på Barsel giftet seg med en hun møtte på nett.
-Har du møtt ham? -Nei.
Phillip er enig med meg. Menn på nettet er fæle.
Eller er du rask til å dømme?
Som ham du droppet fordi han spurte om du trente.
-Jeg hater å trene, så det gikk ikke. -Han prøvde vel å småprate.
-Kan ha vært den rette. -Jeg prøver en sæddonor.
Ja visst, men jeg tror du møter noen.
-Hvor? -Mam...mamma.
-Iallfall ikke her. -Han er et varp. Elsker moren.
Phillip, er du singel?
Unnskyld?
Du har ikke en god Mosel, vel?
-Om de fortsatt er populære, da. -Vent der. Jeg sjekker.
-Ok. -Glen?
-Glen. -Judith. Hei.
-Hvordan har hun det? -Christine? Bra. Hun...
Alt det på toppen av diabetesen. Og hvordan har du det?
-Kan ikke være lett. -Det er ikke jeg som har vondt.
Har hun fortsatt smerter? Kroniske? Du vet...
Merah Singhs mann hadde magekreft. Han tok livet av seg.
Depresjon. På grunn av smertene.
Han var jo dødssyk, men jeg tenkte på Christine.
-Hun er ikke dødssyk. -Selvsagt ikke.
Men smerten og traumet etter ulykken.
Dere er vel alle traumatiserte som nesten mistet henne.
Det gjorde vi ikke, så vi har det bra. Takk.
Kanskje du kan... Hun blir glad for besøk.
-Nei. Vi vil ikke trenge oss på. -Eller kanskje ringe.
-Ja, jeg må ringe henne. -Ja.
Det var hyggelig å se deg. Jeg må finne ekspeditøren.
Deg også. Og jeg skal be for Christine.
-Takk. -Slik som for Singh etter selvmordet.
-Det var til stor trøst for Merah. -Ok. Ha det, Judith. Ha det!
Hvor ble han av? Unnskyld?
-Jeg fant noe Mosel. -Å, kjære.
Beklager.
-Ja, den. Takk. -Ta vare på deg selv.
Ok. Ha det, Judith.
-Hvordan mistet du bussen? -Den gikk da jeg...
Nei, hvordan klarte du...
Seriøst. Landets eneste etiske advokatfirma og du forsov deg?
Nei, jeg var våken. Vi...
-Du vet... -Å, jøss.
Jeg utsatte alarmen og glemte tida og prøvde å gå, men...
Det er skrudd.
Det spiller ingen rolle. Jeg har et intervju med Taylor McKenzie.
Vet hun ikke hvor viktig praksisplass er?
-Det er ikke hennes feil. -Jeg vet det.
-Klarer du ikke å rive deg løs? -Hun bare...
Nei, men når jeg er der, er det hektisk.
-Jeg elsker henne, for faen. -Du vet hva det er, ikke sant? Kjemi.
Dopamin og oksytocin strømmer til hjernen og skaper avhengighet.
Ikke kom med den kjemien. Det kalles kjærlighet. Du er brutal.
-Du dropper jo spillejobbene hennes. -Jeg må lese. Alle er ikke genier.
Klapp igjen. Greit, jeg skal vel treffe servitrisen i kveld-
så jeg hadde oversett deg. Ha det.
Nyt dopaminet!
Lykke til i kveld
Jeg måtte i tre butikker.
Kanskje folk ikke bruker ferske krydder lenger. For anstrengende.
Å! Gjett hvem jeg så.
Judith. For en merkelig dame.
Hun ville vite hvor dårlig du var. Hun har vært bekymret, visstnok.
Hun har hatt to år på seg til å ringe deg.
Hun ville inkludere deg i bønnene for de trengende.
Så, veldig hjelpsom.
Ok, snart klar. Er du sulten?
Christine?
Chris?
Chris?
Du sovnet.
Barna kommer snart. Vi må kle på deg.
-Ja. -Sånn.
Ok... Er du klar?
Én, to, tre!
-Går det bra? Jeg holder deg. -Jeg...
-Vi må snakke om hjemmehjelp. -Ikke vær dum, jeg klarer det.
-Jeg er for tung. -Nei, det er du ikke. Det er du ikke.
-Hvilken kjole vil du ha? -Jeg vet ikke.
Hva med den Clara kjøpte til jul den gangen?
Den er for trang.
Nei da. Den er vel fin og løs når den er på?
Kanskje sist jeg brukte den, men jeg er for tjukk nå.
No comments yet. Be the first to leave one.