Underground

Jeg forstår. Du vil ikke la de hvite definere deg.

Jeg eier deg!

Jeg har deg.

Vi må være årvåkne og aldri svikte arven vår.

-En venn av en venn sendte oss. -Rosalee!

Herre, gjør meg til et redskap for din fred.

Der hat fins, la meg så kjærlighet.

Der urett begås...forsoning.

Der det fins tvil...tro.

Der fortvilelse råder...håp.

Der det fins mørke...lys.

Der det fins sorg...glede.

Himmelske herre, la meg strebe mindre etter å bli trøstet...

...men å trøste.

Mindre etter å bli forstått, som å forstå.

Mindre etter å bli elsket, som å elske.

For det er ved å gi, at man får.

Ved å tilgi, at man blir tilgitt.

Og ved å dø, at man gjenoppstår til evig liv.

Amen.

Hvis du faller Reis deg igjen

Frihetens frukt Leger all din synd

En dag skal Jesu hånd Føre oss til Det lovede land

En dag skal vi stå I glede og seier så

Vi faller ned Og ser opp

Venter ved Himmelens port

Nå kommer han. Er alt i orden? Hvorfor tok det så lang tid?

Man vet at dere har krysset elven. Veisperrer overalt.

-Det er slavejegere overalt. -De blir til noen i Ripley henter.

Vi kan ikke vente, de vet at noen hjelper rømlinger.

Vi har kanskje en dag på oss.

-Hvor er Ripley? -I neste fylke.

-Vi får ikke plass i vogna. Ta Boo. -For risikabelt.

Vi må fylle gatene med penger. Tenker de på annet, kommer vi forbi.

Marshalens fengsel skal være fylt på.

Da er det dit vi må ta oss.

Vi har et problem til.

Jeg ville bli en bedre mann enn faren min.

Han ville oppnå valgbar plass, men holdt seg ikke edru lenge nok.

Jeg tåler vel sprit bedre.

"Senator Tom Macon".

Det er ikke engang navnet mitt.

Feigingen Tom Hawkes. Det høres rett ut.

Sam er død på grunn av meg.

Jeg kan ikke se meg selv i speilet, ikke sove, ikke spise. Tom innvendig.

Vær så snill...

Vær så snill.

Vær så snill, tilgi meg. Vær så snill.

Det er min feil.

Gud straffer meg for mine synder.

For det jeg gjorde mot Pearly Mae.

Hva gjorde du?

Hun ville angitt Rosalee.

Du hadde ikke noe valg, du gjorde det du måtte.

Og jeg ber for min frelse. Hver dag.

-Det er bare smerte. -Det må ikke være sånn.

Jeg kan få deg til å føle noe annet.

Se på meg. Vi kan bli lykkelige igjen. Følg meg til Washington.

Vi kan begynne på nytt der.

Legge all denne smerten bak oss.

Vi kan bli fri.

Jeg vet ikke om jeg kunne åpnet hjemmet mitt for rømlinger.

Du flyktet 1000 km, du kan nok gjøre hva som helst.

Jeg rømte fordi jeg ikke hadde noe å leve for utenom tanken på frihet.

Når jeg ser friheten vil jeg ikke miste den.

Jeg ville ikke gjøre dette, ikke i begynnelsen.

Jeg var imot Johns forslag om å bruke hjemmet vårt. For farlig.

Og nå?

Jeg mener fortsatt at det er for farlig.

Dette kan bare ende med at vi blir tatt...eller drept.

Hadde jeg virkelig forstått hva valget vårt skulle koste oss...

...vet jeg ikke om jeg hadde gjort det samme.

Jo, det hadde du. Jeg har sett hvordan du ser på Boo.

Kanskje...hvis vi bare kan få henne til friheten...

...så kan det som har hendt og som kommer til å skje...

Da vil det ha vært verdt det.

Hvordan ble du og din bror så ulike? En eier slaver, en hjelper dem.

Jeg har faktisk ingen anelse.

Tom har alltid vært opportunist og ambisiøs alt som barn.

Jeg trodde at han bare var misledet. Men jeg er ikke så sikker lenger.

Det er overraskende hva folk er i stand til.

-Har du søsken? -James og Sam.

-Snekkeren på plantasjen? -Han skulle ha rømt med oss.

Han ble nok redd.

Og så trodde han broren din ville la ham kjøpe seg fri.

-Jeg håper det. -Rosalee.

Hva?

Jeg skulle bare... legge inn disse til deg.

Ikke gå.

Jeg ønsker at jeg var på plantasjen.

For James og mammas skyld.

Jeg kan bare forestille meg hvordan hun har det.

Vi har mistet alle... tross alt vi har gjort.

Hvorfor fortjener vi å bli fri og ikke de andre?

Jeg valgte dem fordi de kunne hjelpe meg.

Cato sa at jeg utnyttet dem... og jeg ga ham rett.

Ingen av oss kom uskyldig ut av elven.

Vi prøvde å overleve. Frihet må bety mer enn det.

Det må være mer. Det er ikke noe man fortjener. Den er vår.

De dreper oss for at vi skal glemme det, men vi kan ikke bli som de.

Vi har bare tenkt på å nå nordover og har kjempet hardt for det.

Men det holder ikke.

Ingen er fri før alle er fri.

Der var to til. Fikk de i det minste pengene de jaktet på?

Patty kommer til å hudflette meg.

-Hvordan går det med sønnen din? -Han må opereres.

Trist høre. Jeg skal gi svar på tiltale når vi tar henne.

Gutten er 12 og hun stakk ham. Skulle jeg la det passere?

Skal du drepe henne helt plutselig?

-Nei, hun skal dø langsomt. -Glem det.

Patty passer på fortjenesten, og vi led tap her. De rettes opp-

-når vi tar Rosalee levende og får belønningen.

-Vi hadde en avtale. -Det hadde vi.

Men siden vi har ulike hensikter nå, bør vi nok reforhandle.

De sa selv at de var Macon 7.

-Ja, ma'am? -Jeg søker marshal Risdin.

Det gjør jeg også. Og sjefen hans.

-Hva kan jeg gjøre for deg? -Jeg har opplysninger til ham.

-Om mulige rømlinger. -Send en hilsen via meg.

Jeg vil helst si det til ham. Kanskje med en lapp? På skrivebordet?

-Det tror jeg ikke kan... -Slipp våpnene ellers dør hun hvite!

-John Hawkes! Er du John Hawkes? -Ja.

Jeg heter August Pullman. Broren din leide meg å fange rømlinger.

Beklager å dukke opp så plutselig, men han sa jeg kunne oppsøke deg.

Gutten min er skadet og trenger umiddelbar pleie.

Det var leit å høre. Hvordan kan jeg hjelpe deg?

Selvsagt.

Hvis du venter her, skal jeg skrive en veksel til deg.

Legg bort våpenet og legg øvrige våpen på skrivebordet der.

-Hva vil du? -En hel masse ting.

Jeg vil slippe å flykte hundrevis av kilometer for å få et etternavn.

Jeg vil arbeide og få rimelig lønn og ha et sted å hvile etterpå.

Ha noe jeg kan kalle mitt.

Jeg vil telle for noe! Det er vi som har bygd dette landet!

Blodet vårt holder i gang dets hjerte!

Det gjør meg til mer amerikaner enn noen av dere.

-Jeg kan ikke gi deg noe av det. -Nei, du kan vel ikke det.

Men vet du hva du kan gjøre?

Du kan slippe alle fri.

Hvem har nøkkelen til cella?

Hold opp.

Hold opp.

Når mørket faller søker dere den store øsen i himmelen.

Følg den så langt nordover dere kan.

Får dere problemer, så bruk våpenet. De nøler ikke med å skyte mot dere.

Blir dere tatt, gjør dere to ting: krever advokat-

og krever denne mannens hjelp.

Det trekker her.

-Ja, det er et gammelt hus. -Men dette rommet er bygget om.

-Nye gulvplanker. -Du har et skarpt blikk.

Vi har bygd om foran barnets ankomst.

Du vil sikkert få dette raskt til banken, så du kan hjelpe sønnen din.

Dere brors rømlinger...visste du at en av dem er slekt med dere?

Jenta, Rosalee.

Hun er datteren hans.

Og det var hun som skadet gutten min.

John! Det virket...

Dette er August Pullman. Tom leide ham for å ta rømlingene.

Hva gjør du her? En av dem tvang marshalen til å slippe fri slavene.

Takk for denne.

-Kom an, boy! -Vær så snill, nåde...

-Kom an, sa jeg! -Ikke tving meg tilbake.