Snowfall

- Hva er det? - Jeg må si deg noe.

Gustavo! Fine sko.

- Har ikke sett deg på et par dager. - Jeg har vært opptatt.

Jævla drittsekk! Tør du å komme hit etter å ha sladret til pappa?

- Er det noen andre her? Gustavo? - Jeg vet ikke hvor han er.

- Vi må snakke sammen. - Du kan ikke gjøre det alene.

- Sier Club Glitter deg noe? - Fant søsteren ut at vi var der?

Hun ble med noen. Han så ut som en "latino-Freddie Mercury".

- Hva gjør dere her? - Vi bare kjører forbi.

Vi selger det her, sånn som gresset.

100000 på bare en kilo?

Faen!

Jeg kommer! Dette skal gå bra.

Ja, jeg hørte det.

Har du sett Franklin? Kan du bare...?

Send ham hjem. Jeg trenger å se ham.

Eller så kan han ringe meg.

Hvor har du vært?

På stasjonen.

Herregud.

Jeg håper at du kunne gi ham mer enn jeg.

Jeg ble intervjuet i over to timer.

- Dro du til sykehuset? - Ja.

- Hvordan går det med Leon? - Han ble truffet av to kuler.

Han er heldig som lever. Marla var hysterisk. Jeg kunne ikke hjelpe.

Men han blir vel bra igjen?

Det ser sånn ut. Ja.

Skal du tvinge meg til å spørre?

Det er Leon. Du vet.

Han starter alltid bråk. Nå sleivet han med leppa til feil person.

De tok ham vel idet han kom fram hit.

- Hadde du ingenting med det å gjøre? - Nei.

Selvsagt ikke.

Du skremmer meg, Franklin.

Så lett det er for deg å se meg inn i øynene-

og lyve så det renner.

Du har din beste venns blod på klærne dine, og du er like rolig.

Jerome var her.

Han hadde hørt nyhetene og ville se innom.

Han hadde skyldfølelse i hele ansiktet.

Noen i familien har iallfall samvittighet.

- Hva sa han? - Han trengte ikke å si en dritt.

Jeg vil høre det fra deg.

Hva vil du høre?

Begynn med hvor lenge du har solgt gress for ham.

Seks måneder, pluss minus.

I seks måneder har du løyet meg opp i ansiktet.

Tatt meg for å være en idiot.

Det var ikke lett å lyve til deg, jeg likte det ikke.

Men jeg måtte trå til og få i gang noe.

Som om du aldri har røykt gress!

Hvem faen tror du at du snakker til? Sånn snakker du ikke til meg, din...

Miss Cissy?

Jeg håper det ikke er for sent.

- Er alt i orden? - Ja, vi har det bra.

- Jeg snakket med noen venner av deg. - Ja.

Jeg vil ha en prat med gutten, hvis det er greit.

Han kan snakke for seg selv.

Hei, Franklin.

Slapp av.

Jeg vet at du har sett nok politiskilt i dag.

Jeg håpet at du og jeg kunne ha en annerledes samtale.

Det er som jeg sa til dem.

Jeg vet ingenting og så ingenting.

Hva om jeg så to karer parkert nedi gata som tittet på huset ditt?

Jeg så ansiktene deres tydelig.

Du trenger bare å fylle inn det som mangler.

Gi meg et navn.

Jeg tar meg av resten.

Jeg kan dessverre ikke hjelpe deg.

Unnskyld meg.

- Hva med fisketanken? - En fisketank?

Ja, den står bak på lageret.

Husker du? Du trodde at fisk ville virke beroligende.

Det virket som en god idé.

Men så innså jeg at det innebar et kar med flytende bakterier i stua.

Hei. Jeg forstår.

Du har viktigere ting fore.

Faen! Unnskyld, Jules, jeg må gå.

Bare kvitt deg med fisketanken hvis du vil.

- Greit? - Ja, greit.

Ok, snakkes snart. Elsker deg.

Dette er alt de klarte å redde.

Hva med Elena?

Jeepen hennes ble truffet, men de fikk henne ut.

Hun fikk bare noen brannsår.

Jeg fløy henne til Soto Cano for behandling.

Så alt er ødelagt, leiren, teltet?

Forbindelsen vår?

Jeg har andre leverandører vi kan bruke nå.

Hvem da?

- Colombianerne? - De holder det i gang.

Hvem er de? Escobars folk?

Escobar er for mektig. Han kunne overkjøre oss uten å ta skade.

Medellin-kartellet styrer 90 prosent av Colombias kokainsalg.

Ja, og vi tar oss av de resterende 10 prosent.

Fra Cali.

Kan de imøtekomme våre behov?

Til fornuftige priser.

Men en større andel går ut enn når vi får varer fra Peru.

Jeg er mest opptatt av om vi kan stole på dem.

Ok.

Hvor snart kan vi møte dem?

I løpet av de neste dagene, men det må være bare meg.

Stol på meg. Jeg gjør deg en tjeneste.

- Hva sa Ramiro? - Han ble selvsagt ikke glad.

Men han gikk med på å holde flyten i gang.

Han lar det fortsette?

For det første, skal Ramiro styre hele operasjonen.

Tar han kontrollen fra meg?

Er du Ramiros slave?

Også vil han ikke gjøre forretninger med Stomper mer.

Las Monarcas er for risikable. Vi trenger dem ikke.

Når pappa er borte, kan vi bruke vårt eget distribusjonsnettverk.

Og hva skal jeg si til Stomper og Hernan?

Du skal ikke gjøre noe.

Det skulle være nok til å starte på nytt.

Vil du at jeg skal flykte?

Ramiro ønsker deg død.

Du drepte to av mennene hans. Det glemmer han aldri.

Tar du deres side?

Det er familien min!

Vil du at jeg skal vise dem ryggen?

Skal jeg rømme med deg?

Se på meg.

Se på meg!

Jeg flykter ikke.

Kanskje vi ikke trenger å rømme.

Jeg har prøvd å få tak i deg, men... faren din, vet du...

Går det bra på sommerskole?

Det er pokker så kjedelig, men det ser bra ut på vitnemålet.

- Hvordan går det med Leon? - Han skrives ut av sykehuset i dag.

- Og du? Går det bra? - Helt greit.

Takk for følget.

Pappa satte ned foten. Jeg skal ligge unna dere.

Så vi må gjøre dette annerledes.

Det ordner seg.

Det er litt rotete her, men jeg ventet ikke at du kom.

Politiet...

De var på vei, ikke sant, og Leon...

Jeg måtte tenke raskt, Mel. De kunne jo ransake huset mitt.

Så...

Du risikerer heller meg, ved å legge sakene på rommet mitt?

Jeg så ingen annen utvei.

Jeg trodde du støttet meg.

Og jeg trodde at du faktisk brydde deg om meg.

Men du ser ikke noe annet enn det i den jævla sekken.

- Unnskyld. Det skjer aldri igjen. - Gå, Franklin.

Ikke rør meg, gå! Ut av huset mitt.

Ut.

- Hei. - Hei, Victoria. Kom inn.

- Hvordan går det? - Greit.

- Hva med deg? - Bra. Greit.

Hva skjer?

Jeg ville faktisk bare...

- Jeg ville gi deg noe. - Hva er det?

Det er en takk for all hjelpen.

Nei, du trenger ikke det.

Det er fra Harvey. Den med den store kaninen som bare Jimmy Stewart ser.

- Jeg kan ikke ta imot dette. - Jeg insisterer.

Du har vært det eneste lyspunktet i alt dette.

Særlig da jeg kastet opp overalt og ble slått i ansiktet.

Ja, særlig da.

Hør her, jeg bare...

Jeg kan ikke fortsette med dette mye lenger.

Før eller siden må jeg akseptere at hun er...

Hun er borte.

Du...

Du har gjort mer enn noen ville.

Jeg vet ikke om det er sant, men takk.

Ok?

Ok, jeg bør nok gå.

Ok. Ha det.

Hei.

- Jerome er ikke her. - Franklin, da?

Han er heller ikke her.

Hvor involvert er du i alt dette?

Jaså, kommer du etter meg også?

Jeg vet at du og Jerome er sammen om alt.

Greit.

Jeg skjønner. Det gikk til helvete, ting ble dratt inn i hjemmet ditt.

Jeg tar det ikke personlig. Men Jerome og Franklin er ikke her.

Bare jeg. Så...

La meg ordne en kaffe til deg.

- Alt faller fra hverandre. - Nei da.

Jeg skulle aldri ha latt ham slutte på college.

Han kaster bort alle fordeler jeg ga ham.

Du var glad for å få ham hjem.

Broren min var glad for en selger.

Broren din har bare prøvd å holde skikk på gutten.

Det er Franklin som har tatt initiativene.

Han har lagd trøbbel for oss også, så ikke skyld på Jerome.

Skal jeg skylde på deg, da?

Du kan skylde på meg. Skyld på Jerome.