Bukayo Saka: The Time Is Now

Saka er talismanen vår.

Det er han som gir oss fremdrift.

Han er helt sjef.

FOTBALLENS FREMTID

Han har vært en toppklasse-proff i minst et halvt tiår.

- Playmaker… - Å gjøre ham til kaptein…

- …målscorer… - …var et smart trekk…

…og Starboy.

Jeg elsker Bukayo Saka. Men jeg tror formen er litt svekket.

I løpet av det halve tiåret har han ikke hatt suksess.

- Dårlig resultat. - Han har vært dårlig.

Han er ofte skadet.

Har ikke sagt noe om Champions League.

Tjueto år etter at de vant

Premier League, har de sjansen igjen.

Jeg ser ikke en leder på banen for Arsenal.

Mål eller støttepasninger forventes hver kamp.

Han har vært flott.

Det er ikke mye vi kan be gutten om.

Alt faller på ham nå.

Saka!

Jeg har vært så nær æren og suksessen og pokalene

for klubben og for landet.

Jeg må finne det neste nivået.

Thierry Henry, en av de beste spillerne noensinne.

Han har nådd det nivået jeg fortsatt drømmer om.

Han har mange drømmer, store drømmer.

Den gutten tror han får plass til fem liv i ett.

BUKAYOS FORLOVEDE

En ting faren hans lærte ham,

var å være best på alle områder du tar opp plass på.

Presset han legger på seg selv

og verden og alt han gjør,

kan jeg aldri late som om jeg forstår.

Han er faktisk ganske sårbar.

Henry skjønner det.

LEGENDE

Han klarer å prate

med Bukayo på en måte ingen andre kan.

Han betyr mye. Han har vært med i evigheter.

Så lenge jeg har vært i bildet.

Du forstår hverandre, de ser hverandre.

Det er som et speil.

De kan snakke i timevis.

Og hver gang er det en sterk opplevelse.

Det er veldig bra for ham.

Bare det å vite hvor jeg kom fra…

å vite hva som måtte til…

"VI ER ARSENAL"

Jeg drømmer om å ha et ettermæle,

om å vinne titler,

om å skape historie.

Jeg får aldri dette øyeblikket igjen.

BUKAYO HAR ALLTID BRUKT STØTTEAPPARATET SITT.

NÅR ET VIKTIG ØYEBLIKK I KARRIEREN NÆRMER SEG,

GÅR HAN TIL DEN ENESTE SOM VET HVA DET KREVER.

Se på denne fyren.

Hvem venter du på?

- På deg. - Å?

Hørt om jollof-ris?

Vet du hvor den er fra? Senegal.

Vi snakker ikke om dette.

Den er fra Senegal.

- Hvordan vet du det? - Du må vite slikt.

Men hvordan vet du det sikkert?

Jollof er et wolof-ord. De snakker wolof i Senegal.

Jaså?

- Lær… - Det må du vite.

- Det er samme ris, bønner, kokebanan. - Ja…

Det samme som karibisk mat.

Er det favoritten din? Karibisk?

Når det gjelder mat, er ingenting bedre

enn min mors mat.

Det vekker gamle minner.

- Det var sånn det var. - Ja.

- Der. - Ja!

Vokste opp med mamma. Pappa var annerledes.

Faren min bidro med disiplinen man må ha for å nå

det nivået jeg aldri forventet at jeg skulle nå.

Han var streng på den måten.

- Ja. - Å få ros fra faren min

var vanskeligere enn andre som snakket til meg.

Faren min krevde også mye.

Presset meg hver dag.

- Men hva sier han nå? - Nå?

Ja.

Om jeg spiller kamp og han mener jeg kan gjøre noe bedre,

sier han det. "B, bla-bla." Han snakker ikke om annet.

- Å? - "Da du kom dit,

hvorfor fintet du ikke? Og så sklir han, og du scorer."

Han hater det. Det han hater mest,

er når skuddene mine blir stoppet.

Enda en fantastisk redning av Donnarumma!

Han klager når jeg blir sparket mye. "Hvis han sparker deg,

må du knuse ham."

- Jeg bare: "Hør her…" - Det funker ikke.

- Det funker ikke sånn. - Før i tiden, kanskje,

- men ikke nå lenger. - Det funker ikke sånn. Han sa: "Ja."

Hver gang det skjer, tenker jeg på ham med én gang.

Jeg pleide alltid å si: "Vent litt.

Faren min var vanskelig.

Men se hvor du er.

Du spiller for Frankrike.

Og Arsenal."

Det vanskelige er fortid, teknisk sett.

Du bør ønske at folk ber deg gjøre mer.

Jeg tror det er omvendt. For eksempel,

da du ble toppscorer for Frankrike og Arsenal,

i Premier League, tror jeg det er vanskeligere

å opprettholde det enn å oppnå det.

Med presset og forventningene og…

- Absolutt? - Er du ikke enig?

Jeg tror du opplevde det samme.

Du hadde forventningene i Frankrike.

Ja, det var litt rart,

for forventningene i 1998… Vi hadde ingen.

Du vet når journalister og eks-spillere lager lister?

- Ja. - Jeg sto ikke på noen.

- Ikke på "kanskje" engang? - Ingen. Ingen så meg gå.

Det var litt rart, for du gikk til under 17,

under 18, under 19, og du passerte stadion.

Jeg tenkte: "Jeg håper jeg får billetter."

1998 VM

Det var ditt første VM,

- og dere vant? - Ja.

Det er sprøtt.

Påvirkningen det hadde på franskmennene…

- Ja. - Og å se folk bare…

TRIUMFBUEN

Mer enn en million på…

- Sa du en million? - Ja, det var mye mer.

Noen sa at forrige gang Champs-Élysées var sånn,

var da Paris ble frigjort.

Plutselig slo forventningene inn.

Fordi ingen trodde vi skulle vinne.

- Jeg forstår det. - Om du skjønner.

Og plutselig sier de: "La oss vinne igjen."

Frankrike null, Senegal én.

Og så: "La oss vinne igjen."

Italia er verdensmestere.

Og så: "La oss vinne igjen."

Men Sør-Afrika har slått Frankrike i dag…

Da vinner du aldri igjen.

Underveis blir det normen, det normale,

at du når et nivå der du ikke føler lykke.

Det er aldri nok.

Jeg har alltid villet vite det, men har aldri spurt.

Du kunne ha sittet med meg akkurat nå med to EM-titler.

To EM, ett VM, ja.

- To finaler? EM? - Ja, to finaler.

Og du har ingen.

Jeg kritiserer ikke.

Jeg spør bare hvordan man kan gå inn i turneringen

og tenke: "Vi må vinne noe"?

Hva gjør man når man vet hvordan det er å spille

for England og føle på presset fra pressen?

Hvordan gjør man det?

Når du tar på deg England-drakten, finnes det en forventning alt.

Man må vinne, samme om det er en vennskapskamp.

Man kan ikke vinne én-null. Da kritiserer de deg.

Spesielt når folk snakker om EM og det som skjedde

sist jeg tok straffespark. Det gjør det verre.

Det er tungt.

Nok et fantastisk øyeblikk i løpet av et utrolig år.

Hvordan er det å bli bedt om å spille for England?

Da jeg landet, slo jeg av flymodus og så en melding.

"Vi kan bekrefte at du er tatt ut til det engelske landslaget."

Jeg stirret sjokkert på den i fem minutter.

Jeg var så glad.

Det er en ære å bli bedt om å spille for England,

for jeg har drømt om dette øyeblikket, så jeg er så glad.

Familien min er glad. Vi kan ikke sette ord på hvor glade vi er.

Bukayo Saka er med på EM 2020-LAGET!

En ung spillers vekst, om de spiller på høyeste nivå…

BUKAYOS PR-MANAGER

…er vanskelig å forberede dem på før den oppleves.

Da jeg møtte Bukayo, var han nok rundt 14.

Jeg jobbet for Arsenal da.

Alle var begeistret for dette unge talentet på akademiet.

Han var en veldig nysgjerrig, snill sjel,

og virket veldig sikker på seg selv,

men var likevel en forsiktig og mild person.

Og så tok han steget inn på førstelaget.

Et fantastisk mål fra tenåringen Bukayo Saka.

Du ser at eksponeringen vokser og vokser.

Det er vanskelig å forstå med mindre man opplever det.

Jeg ville bare beskytte ham

mot de delene av bransjen som er utfordrende.

Der er Saka igjen! Starboy fortsetter å skinne!

EM

Før EM

visste jeg at hvis han spilte bra,

ville hele hans verden endre seg den sommeren.

Dette er Kane.

Jeg spiller ikke bare for klubben, men for hele landet.

Det kan rakne for… Saka!

Et første internasjonalt mål på seniornivå for Bukayo Saka!

England hadde en sjanse til å vinne EM. Vi har ikke vunnet før.

Og jeg føler nærmest et ansvar for å gjengjelde

for all troen, all tilliten de har gitt meg.