Travis Barker: Louder Than Fear

Spør du meg, er trommisen...

TROMMER, THE ROOTS

...universets sentrum.

Ingen danser til vokalen eller gitaren.

TROMMER, MÖTLEY CRÜE

Som trommeslager rører du folk.

Trommer er ikke så kompliserte å føle, og når du føler musikken,

er det uforglemmelig.

Alle de andre detaljene, melodien, er bare pynt

på det grunnleggende i musikken...

TROMMER, THE POLICE

...som er å motivere hoftene og få mennesker til å ufrivillig

fremføre en offentlig paringsdans, drevet av trommene.

De jævla gitaristene! Hvem trenger dem?

Det er rytmen de danser til.

Travis har en unik, umiddelbart identifiserbar stil.

TROMMER, METALLICA

Han har en utrolig fysikalitet.

Alle har sitt eget uttrykk. Noen band har trommiser

som skrur opp tempen...

TROMMER, FOO FIGHTERS

...setter dem på kanten.

Når jeg ser Travis spille

ser det virkelig ut som han banker livskiten ut av noen.

Aggresjon, smerte, sinne, han har sett alt.

MMA-UTØVER

Tingene han har overlevd,

ville fått folk flest til å bli liggende i fosterstilling.

Men jeg tror det er høyere krefter her.

Å falle fra himmelen som Ikaros

kødder sikkert litt med hodet ditt.

MUSIKER

Hvert eneste slag

er en måte han kan fortelle historien sin til verden på.

Han har en vill historie.

Faen, han har en vill historie.

MUSIKER

Vitnet var noen hundre meter unna i går kveld og da han så det han kalte

en ildkule, rulle over motorveien.

Så sa han at han så to menn som sto i brann i veien

og slo hverandre for å prøve å slukke brannen.

Jeg har to på bakken med brannskader her borte.

Ring en ambulanse.

FØLGENDE DOKUMENTAR BLE FILMET OVER NI ÅR

FRA 2017 TIL 2026

ET STED I NORD-ATLANTEREN

Siden krasjet har jeg aldri satt fot på et fly.

Jeg kan ikke forestille meg det, og når jeg tenker på det

og lar hodet mitt tenke på det,

blir jeg truffet av grusomme bilder fra ulykken.

Jeg klarer det ikke.

Jeg vil holde meg langt unna døden eller noe som kan bringe døden min vei

på noen som helst måte.

Jeg reiser til Europa på Queen Mary .

Det er et ni-dagers cruise rett gjennom Atlanterhavet.

Det er eneste måte å turnere på.

Vi vil ikke at Travis skal føle seg utrygg,

men det er ikke ideelt for turneen.

Bandkameratene hans forstår. Alle skjønner det.

MANAGER, BLINK-182 OG TRAVIS

Han kjenner ruten så godt nå at han vet nøyaktig når de nærmer seg Titanic.

Den midtatlantiske ryggen

Du vet, når vannet blir høyt.

Han har på seg livvesten av og til.

Han er redd for at han plutselig ikke får bli her på jorden lenger.

Etter store traumer endres fysiologien på noen måter,

sannsynligvis for evolusjonens skyld.

Minnene blir det vi kaller hyperkonsolidert...

TRAUMEEKSPERT

...som betyr at de forblir veldig tydelige og blir en del av sinnet.

Men for noen av oss, hvis traumet er alvorlig nok,

kan vi bli tatt tilbake til hendelsen eller føle at hendelsen skjer igjen.

Jeg har reist på Queen Mary seks ganger nå.

Jeg er vant til det,

og jeg har funnet rytmen der.

Jeg fokuserer på trening og trommer i timevis om dagen.

Første gang jeg reiste med båt, tok jeg med et trommesett og satte det

på et rom de ga meg.

Jeg gikk dit av og til.

Og jeg spilte, jeg lukket øynene

og øvde på de samme greiene,

og så åpnet jeg dem, og der sto fem eldre mennesker

rett oppi meg og drakk kaffe.

De trodde jeg var en attraksjon på båten.

Dette er den beste måten å holde det privat på og ikke plage naboene.

Jeg vil prøve å høres ut som jeg er på et større trommesett

med to basstrommer og en million cymbaler.

Jeg har alltid elsket å se trommeslagere spille små trommesett og bare briljere.

Min favoritt-jazztrommeslager har og vil alltid være Buddy Rich.

Han var sinnssykt god og en ekte showmann.

Han gjorde opp-ned-trommesoloer berømt.

De fleste tenker på farten hans og hvor gøy det var å se på ham.

Det er de to tingene jeg liker best med trommiser.

Jeg vil beskrive Travis' sett som Buddy Rich-oppsettet.

En tamtam foran, to på siden,

horisontale, flate cymbaler, ikke vippet.

Det minste trommesettet, med mest kraft.

Du har gutter med monstersett, og du har gutter som kan gjøre det med mindre.

Sist jeg trommet mot Trav, ga han seg ikke et øyeblikk.

Jeg sa: "Ikke la dem se at du slipper opp.

Du må få med alle triolene."

Og jeg sa: "Gir du deg snart? Faen."

Fyren er kunstner og musiker,

men det han gjør er atletisk.

Det eneste som minner om måten han spiller trommer på,

er en bokser, en UFC-utøver.

Han går inn i alle konsertene som om han skal inn i ringen.

Hver gang han slår en tromme,

kommer en del av sinnet hans ut.

Travis har mye smerte.

Han slår så hardt han kan, men han er alltid i takt.

Brutal nøyaktighet er den beste beskrivelsen.

Første gang jeg så ham spille la jeg merke til hi-haten, den var så høy.

Du vil nå ut til folk der ute, så du føler at...

TROMMER, PRINCE

...du må være stor, en kjempe.

Albuen kommer til å slites ut, skuldrene.

Jeg tenker på alle skadene han vil ha senere.

Håndleddet mitt

lager mange lyder, og de knekker og sprekker,

og det er masse blemmer, mange kutt.

En gang vi var halvveis i settet, stoppet Travis.

Jeg så nærmere, og hånden hans

hadde åpnet seg.

Du så beinet hans.

Han bruker noe som heter Dermabond, som brukes...

TRAVIS' TROMMETEKNIKER

...på kvinner som har tatt keisersnitt.

Han setter på Dermabond.

Han setter seg opp...

"Det går bra."

Han fullførte settet som om ingenting hadde skjedd,

men sånn er han.

Vanligvis ser man hele bandet, men jeg så bare ham.

Han er et dyr.

Trommekrig!

Animal!

Det første som gjorde meg interessert i trommer som barn

var Animal fra Muppetene.

Han var vill og så alltid ut

som han hadde det så gøy bak settet.

Jeg brydde meg ikke om de andre.

Jeg ble trukket mot Animal.

- Hvem er villdyret nå? - Jaså?

Han gikk ut på kjøkkenet, tok gryter og kar ut av skapet...

TRAVIS' FAR

...og han slo på dem, og kona mi sa:

"Jeg vil prøve å gjøre ham til en trommeslager."

Da jeg var fire, fikk jeg mitt første trommesett, et Muppets-trommesett.

Og han banket livskiten ut av det.

Som barn likte jeg ikke å øve.

I den alderen vil du ikke gjøre noe.

Du vil bare leke.

Så jeg er heldig som hadde en disiplinert timeplan med øving.

Mamma satt på rommet med ham mens han øvde.

Hun tok opp trommetimene hans, så hun visste hvordan det skulle høres ut...

TRAVIS' SØSTER

...og hva han skulle gjøre.

Mamma lærte å lese noter med meg.

Hun kunne spille det samme som meg, og hun visste

om jeg øvde eller ikke.

Og hun sa: "Nei, det er ikke riktig."

Hun var bestemt på at jeg skulle bli noe.

Jeg var hennes lille kreasjon som hun formet.

Han og mamma var veldig nære.

Uten moren min tror jeg ikke han hadde øvd og gjort alt det

som tok ham dit han er i dag.

TRAVIS' SØSTER

Da jeg vokste opp, var jeg mammadalt,

og pappa var der for å underbygge alt hun sa.

Jeg var håndheveren, hun var hjemmelæreren.

Det var et beskjedent liv.

Pappa bygde huset vårt med sine egne hender.

Han var Vietnam-veteran og stålarbeider

som kjørte Harley-Davidson hver dag.

Han jobbet 60 timer i uken for å forsørge oss,

så jeg fikk ikke mye tid med ham.

Faren min smilte aldri. Han var veldig seriøs.

De fleste av vennene våre var redde for ham,

men jeg vet ikke om noen som ikke elsket moren vår.

Hun var en flott dame.

Veldig hengiven til barna våre.

Og plutselig hovnet sidene av ansiktet hennes opp her.

I fire måneder behandlet de henne for kusma.

Først visste de ikke hva det var.

Moren min fikk diagnosen Sjøgrens syndrom,

som angriper lymfeknutene.

De sa at hun måtte ta cellegift med en gang.

Neste dag dro jeg på jobb,

og da jeg kom hjem den kvelden, sa datteren min:

"Det er noe galt med mamma."

Ja.

Hun døde tretti dager senere.

Jeg var forvirret, sint.

Det fikk meg til å tvile på Gud og religion

og alt jeg hadde vokst opp med.

Jeg tenkte: "Hvordan kan Gud gjøre noe så jævlig?"

ELSKET KONE OG MOR

Faren min kunne ikke svare på noe, for han sørget også.

Vi diskuterte det ikke så mye,