Agent Kim Reactivated (김부장)

‎AGENT KIM REACTIVATED

‎-Legg fra deg våpenet, Kim. ‎-La meg dra!

‎Bare ro deg ned.

‎Du lovet at jeg skulle bli fri ‎om jeg fullførte oppdraget.

‎-Det sa du minst to ganger. ‎-Ro deg ned, ok?

‎Du kan ikke dimittere ham. ‎Noe sånt er utenkelig.

‎Om de i nord får vite at han lever, ‎vil det føre til en diplomatisk krise.

‎Kaptein Kang!

‎Du er ikke den eneste her. Sett deg.

‎I nord er han en rømling på nivå én. ‎Skal vi ikke bare utlevere ham?

‎Vi kan få noe ut av det ‎om vi inngår en avtale.

‎Det beste er å eliminere ham. ‎Jeg deler alles bekymring

‎om at det er farlig ‎å slippe ham ut i samfunnet.

‎-Bruk sjansen til å bli kvitt ham. ‎-Dimitter ham.

‎Dimitter ham. ‎Han har gjort nok for Sør-Korea.

‎Før hvert eneste oppdrag har vi lovet ‎å slippe ham fri om han fullfører det.

‎Vi har brutt det løftet mange ganger.

‎Heldigvis tror de i nord at han er død.

‎La oss dimittere ham ‎ut fra rullebladet hans.

‎General.

‎Det er selvsagt ikke den eneste grunnen.

‎Det vil komme en dag ‎da vi vil trenge ham igjen.

‎Frem til det skal vi holde 66 i live. ‎Det var alt. Dere kan gå.

‎Bare vent og se. ‎Du kommer til å angre på den avgjørelsen.

‎EPISODE 7

‎Å, det er spionen. Hei, spion! ‎Gratulerer med dimmingen.

‎-Hei, 66! ‎-Du, 6 ganger 6 er 46!

‎-Det er 36, din dust. ‎-Det er 46.

‎6 x 1 er 6, 6 x 2 er 12, 6 x 3 er 18, ‎6 x 4 er 24 og 6 x 6 er 46.

‎-Hvorfor så lang i maska? ‎-Som en menig som ikke får perm.

‎Du skal være den lykkeligste i landet nå.

‎-Hvorfor kom dere hit? ‎-Hvorfor?

‎For å gratulere vår underordnede. ‎Med å ha blitt statsborger i Sør-Korea.

‎Hei, jeg kjøpte denne til deg. ‎Ta en stor bit.

‎-Da vil du aldri komme tilbake hit. ‎-Han kommer ikke ut av fengsel.

‎-Eller prøver du å være morsom? ‎-Dette er som et fengsel.

‎Kom igjen, ta en bit. ‎Sånn, det er smaken av frihet.

‎-Godt, hva? ‎-Jeg skal holde kontakten.

‎Hvor skal du?

‎Vi må ha fest! ‎Med grillet sideflesk.

‎La ham være. ‎Han er ikke i humør til en fest.

‎-Hva med oss to? ‎-Greit.

‎-Gå og skift, da. ‎-Da må du gå og klippe deg.

‎Han får alltid det siste ordet.

‎AVDØDE IM YU-JIN

‎Hun sover. ‎Hold hodet oppe med venstre hånd.

‎Klarer du deg alene?

‎Min-ji, jeg er her. ‎La oss dra hjem nå.

‎AGENT KIM REACTIVATED

‎-Pappa? ‎-Vent her.

‎Min-ji, jeg er her.

‎-La oss dra hjem nå. ‎-Pappa…

‎Han kommer når vi har gjort jobben. ‎Sent ute som vanlig.

‎-Her, ta den illeluktende sokken din. ‎-Den lukter ikke vondt.

‎Ikke rør dere.

‎Om jeg ikke skal skyte hodet av ham. ‎Legg fra dere våpnene.

‎Fortsett å sikte på ham.

‎Hva gjør dere? Legg fra dere våpnene!

‎-Jeg teller til tre. En. ‎-Ikke drep meg.

‎Legg fra dere våpnene! ‎Gjør det, det er en ordre.

‎Legg dem fra dere!

‎-To. ‎-Nå talte han til to! To!

‎-Legg fra dere våpnene. ‎-Fortsett å sikte.

‎Du er viseminister for nasjonal sikkerhet ‎og beordrer dem til å senke våpnene?

‎Hva driver dere med? Skyt ham nå!

‎Det kan vi ikke. ‎Han har viseministeren som gissel.

‎-Vil du dø? ‎-Nå må du ta riktig avgjørelse!

‎Senk våpnene. ‎Ministerens sikkerhet kommer først.

‎Det stemmer. Godt jobbet.

‎Legg fra dere våpnene! Legg dem fra dere.

‎Legg fra dere våpnene nå!

‎Hei, Jordsiriss. ‎Han sa du skulle legge fra deg våpenet.

‎Akkurat.

‎Dette er skarp ammunisjon. ‎Legg fra deg våpenet. Slipp det.

‎Sånn, ja.

‎Greit. Alle må legge fra seg våpnene, ‎komme hit og gå inn i firkanten.

‎Skynd dere. Skynd dere, sa jeg!

‎Hva driver du med?

‎Din skurk. Å, jeg glemte det. Hei.

‎-Hold denne for meg. ‎-Hva?

‎Pappa!

‎Pappa.

‎Jeg er her nå, ikke vær redd.

‎Beklager at jeg er sen.

‎Gå inn i firkanten, jordrotte.

‎Å, stoltheten din lar deg ikke gjøre det? ‎Greit nok.

‎Hold deg bak meg.

‎Hør etter. Dette er ikke ‎en hvilken som helst Claymore.

‎Den reagerer på lyd og bevegelse. ‎Den er mitt mesterverk.

‎Veldig følsom. ‎Rør på dere om dere er nysgjerrige.

‎-Vi måtte gjøre den vanskelige jobben. ‎-Konsentrer deg. Dette er ikke over.

‎Sensorene virker. Vet dere hva som skjer ‎om dere rører dere?

‎Bang!

‎-Hvordan kommer vi ut herfra? ‎-Min "Rock eller dø"…

‎Hei, jordrotte. Få bilnøklene. ‎Jeg vet at du har en bil. Få nøklene.

‎For en dust…

‎Gi dem fra deg, for pokker!

‎Ok, helten får kjøre.

‎-Jeg er opptatt. ‎-Beklager.

‎Samme det. Når jeg trykker på knappen, ‎er Claymoren armert.

‎Er dere klare? Vent, dette er ikke nok.

‎Opp med hendene, alle sammen. ‎Helt opp med dem.

‎Armene over ørene. Sånn, ja.

‎Bra.

‎-Rødt lys. ‎-Hva i helvete driver han med?

‎Der er den. Løp!

‎Kom igjen.

‎Vent litt. ‎En uidentifisert bil kommer ut.

‎Hei, zoom inn.

‎Hva pokker?

‎-Vent, de menneskene… ‎-De vil flytte seg.

‎Hei.

‎-Seriøst? ‎-Vent litt.

‎-Skru av motoren og kom ut. ‎-Kollegene dine ser ut til å mene det.

‎-Er det kollegene dine? ‎-Kom ut.

‎Vi går ut.

‎Skyter dere på kollegene deres? ‎Dere er nifse.

‎Legg vekk våpenet nå!

‎Du lovet å overgi deg når du fant Min-ji. ‎Du har vel ikke glemt det?

‎Jeg gjør det ‎når hennes sikkerhet er garantert.

‎-Dette er et sikkert sted. ‎-Det tror jeg ikke.

‎Bare hør på ham! ‎Legg fra dere våpnene.

‎Jeg skal holde løftet mitt.

‎Senk våpenet.

‎Ta med sjefen i ‎Cheonsan-avdelingen hjem til meg.

‎Hvordan kunne dere skade en helt god bil? ‎Ikke at den er min.

‎-Sett deg inn. ‎-Sidespeil er viktige.

‎Hvordan skifter jeg fil?

‎Ta det med ro. Han holder det han lover.

‎CHEONSAN-GRUPPEN ‎FORSKNINGSSENTER

‎Åpne porten. Åpne den!

‎Åpne porten nå!

‎Fort dere!

‎Kom igjen.

‎Jøss, for en hyggelig fyr. ‎Vi kunne bare kjørt gjennom den.

‎Ha en fin dag!

‎Pappa.

‎-Klampen i bånn, Jin-cheol. ‎-Vi kan ta en pust i bakken.

‎Pappa.

‎Min-ji snakker til deg.

‎Ja, Min-ji?

‎Hva er det, er alt i orden? ‎Er du skadet?

‎Hvor gjør det vondt? Si det.

‎Nei, jeg har det bra. ‎Men jeg tror ikke du har det.

‎Hvordan ble du så skadet?

‎-Jeg har det helt bra. ‎-Helt bra? Særlig.

‎-Faren din ble skutt… ‎-Hei, bare kjør.

‎-Dette må ha vært tøft. ‎-Hvorfor sa du det?

‎Se på deg.

‎Du må være sulten. Vi drar og spiser.

‎-Vi drar og spiser. ‎-Høres bra ut.

‎Hvordan kan vi spise nå?

‎-Du er virkelig faren min. ‎-Selvsagt er jeg det.

‎Du må ha vært så redd. ‎Beklager at jeg ikke kom før.

‎Jeg ville aldri…

‎Nei, pappa. Jeg er lei for det.

‎For at du ble bekymret.

‎For tingene jeg sa.

‎Nei, Min-ji. Jeg er lei for det.

‎-Hva? Rumlet det i Min-jis mage? ‎-Hvor lenge er det siden hun har spist?

‎Nå som dere er gjenforent, ‎la oss spise noe.

‎Jeg betaler.

‎-Hva var det? ‎-Du er kul. Kan jeg spise hva jeg vil?

‎-Der borte! ‎-Kom igjen.

‎GEUMBI ÅL

‎Jeg er så sulten. ‎Skynd deg, Min-ji. Jeg er sulten.

‎Jøye meg.

‎La oss spise ål.

‎Ja, sjef.

‎Viseministeren tar ikke telefonen. ‎Jeg tror noe har skjedd.

‎Noen gikk inn ‎i Spesialoppdragsdirektoratet.

‎Vi tror han tok jenta.

‎-Hvem var det? ‎-Jeg vet ikke, han er langt unna.

‎Men ut fra kroppsbygningen og antrekket, ‎tror jeg det er faren.

‎Faren?

‎Få begge to hit. ‎Jeg vil se slutten selv.

‎Oppfattet, sjef.

‎Som en som oppdrar en datter, ‎ber jeg om at du tilgir oss.

‎Ingenting er bedre enn ål ‎for menn som oss.

‎Jeg er så fornøyd. Er du ikke enig?

‎Ja, jeg er kjempefornøyd ‎med å spise ål mens jeg ser fæl ut.

‎-Ryggen min. ‎-Se dit.

‎Du spiste forresten ‎like mye som oss, Min-ji.

‎Ja, du spiste tre biter av gangen.

‎Du må tjene mye ‎når hun spiser så mye.

‎Takk for maten.

‎-Jeg ville spist mer, men holdt igjen. ‎-Hva?

‎-Vi spiste alt de hadde. ‎-Å ja?

‎-Ja! ‎-Takk og pris for at de gikk tomme.

‎Hva søren?

‎Den dusten kan ikke kjøre.

‎-Onkel. ‎-Han ga deg ål. Glem det.

‎Ikke bli sint på meg. Det var hans feil.

‎Du burde holdt avstand.

‎Jeg kjøpte ål, ‎og så blir jeg behandlet sånn?

‎-Pappa. ‎-Hva i…

‎Den er stengt.

‎-Pappa. ‎-Ta det med ro.

‎Jeg kommer vel ikke hjem nå.

‎-De er flinke til taktikk. ‎-Det er ikke direktoratet.