The Tailor of Panama

MI 6-hovedkvarteret i London

-Panama. -Panama?

Beste jeg kunne klare, Andrew. Gitt dine synder.

De ville se blod.

Jeg forsvarte deg. "For hans lange tjeneste, hans intelligens-

-mot spillegjeld, de avslørte dekkene og damene."

Damene.

Så... en siste sjanse. Panama.

Ligge lavt? Tjene tida ut?

Ikke akkurat, Andrew. Vi har interesser. Kanalen - livsviktig pulsåre.

Det er arbeid å gjøre.

Men vær forsiktig der ute. Det er et fælt nett av hvitvasking,-

narkosmugling og korrupsjon.

Virkelig?

Det er bare 200 bofaste briter i Panama.

Men du finner sikkert noen som kan gi deg adgang til maktens korridorer.

PENDEL, HARRY. SKREDDER, SAVILE ROW OG PANAMA

Se, se! Brua mellom Amerikaene.

Helt siden kanalen skar den over på midten,-

-er brua nå den eneste link mellom Nord- og Sør-Amerika.

Tenk det.

Panamakanalen kalles ofte verdens åttende underverk.

Den ble bygd av amerikanske ingeniører-

og drevet av USAS hær i 85 år.

I 1999 ble den kontroversielt levert tilbake til Panama.

Det ledet til spekulasjoner om den livsviktige pulsårens framtid.

Samtidig, i et hjørne av Panama, i full gang med sitt håndverk, var...

Vi har alle en drøm om oss selv. Om at vi kan bli mer enn vi er.

Pendel & Braithwaite hjelper dere med å virkeliggjøre den drømmen-

i ekte Savile Row-tradisjon.

La oss prøve denne nå.

Ja, jeg antar at det er...

Jeg tenkte at du ville like den. Mr. Connerys valg.

Straks du kom inn, tenkte jeg: "Hvem ligner han?" Der har vi det.

I bygning også. Golfskuldre.

Hva med det, onkel Benny?

Du har ferdighetene. Det har jeg alltid sagt.

-Du er verdens beste skredder. -Rolig nå, onkel Benny.

-Harry, kom igjen! -Jeg kommer.

Hopp inn først, Sarah. Ikke glem selen.

-Sarah. -Jeg prøver!

Mark.

Ha det.

George, jeg så deg i går.

Ok, vær så god. Hvordan går det med kona?

Sarah!

Hei, Bella.

Pappa, gi meg tjuefem cent.

Har du lært diktet ditt?

Tiger, tiger, store katt Ut i skogens mørke natt

-Vi ses, pappa! -Shalom!

KANALMYNDIGHETENE

Se på håret ditt.

Hvilken udødelig hånd kjenner vi Som vil fange din fryktsomme sympati

-Nei, symmetri. Symmetri! -Jeg vet ikke hva det betyr likevel.

-God dag, Ernesto. -Hei. Så du nyhetene i går, Louisa?

-Ditt folk vil ha tilbake kanalen sin. -En haug rabiate høyresenatorer.

Vet du hva de er? Idioter!

Ser du?

Snu deg.

Det er bare lite grann, Ramon. Vil du se godt ut i min dress,-

-så slank deg litt og voks en fot. Stikk innom, så utvider vi den litt.

Greit.

Hva skal vi gjøre med overtrekket?

-Si det du, Ramon. -Du må vurdere å selge gården.

Selge den? Det er en gullgruve.

Angelo får den til å gå bra. Han er en god mann. Hengiven.

-Jeg hører du har et vannproblem. -Hadde, Ramon. Jeg har ordnet det.

-Nå renner det som... -Vann?

-Nettopp, Ramon. -Du skulle kanskje ikke ha kjøpt den?

Etter råd fra deg, Ramon. Rett skal være rett.

Banken vil se en betydelig reduksjon av restbeløpet i løpet av neste måned.

-Ellers... må vi si opp lånet. -Hva? Rubb og stubb?

Selvsagt rubb og stubb.

Du er min venn. Jeg hater å måtte gjøre det, men jeg er tvunget til det.

Hva skal jeg si til Louisa? Jeg kjøpte den for hennes arv.

Du er historiefortelleren, Harry.

Du er en engel.

-Du har besøk. -Hvem?

Ny kunde, sa han.

Hei. Navnet er Osnard. Jeg ringte.

Mr. Osnard, Harry Pendel. Veldig hyggelig å møte deg.

Jeg håpet å få treffe Braithwaite.

Det går ikke. Min tidligere partner har vært død og begravd i mange år.

-Men hans kvalitetskrav lever ennå. -Det var godt å høre.

Han kledde faren min. Under hans tid på Savile Row.

Det var som bare...! Det har jeg ikke vært borti før.

Far til sønn, Savile Row til Panama City. Hørte du det, Marta?

-Jeg tenkte du ville bli overrasket. -Overrasket og henrykt.

Skriv ham inn som en gammel kunde. Arthur Braithwaite sydde til hans far.

Hvis du kommer her, Mr. Osnard.

Hva pokker har skjedd med henne?

På den fæle tida? Under Noriega? Utdelt urimelig rettferdighet?

-Hvis du vil være vennlig og sitte ned. -Takk.

Vi kaller dette Klubbrommet.

Mange av kundene våre sitter her ved lunsjtid og på ettermiddagen.

-Ja, hvorfor ikke? -Hva nøyaktig hadde du tenkt deg?

Jeg tenkte å starte med et par hverdagsdresser.

Deretter hele pakka, som gamle Braithwaite pleide å si.

Synd at uttrykket er blitt kapret. Det betyr det motsatte i dag.

Splitter naken. Penger er ikke noe problem.

Ta en kikk på disse og se hva du liker.

Alle er av rett kvalitet for dette djevelske klimaet.

Letteste og fineste kamgarn. Mer skal man ikke bære.

-Hva med denne? Alpakka, hva? -Veldig fin, sir.

-Nettopp hva jeg ville valgt til deg. -Gitt at pengene ikke er et problem?

-Så... hva er det neste? -Å, sola!

Vi må ta mål, hvis du kommer her.

Kan jeg be deg om å ta av jakka? Takk, sir.

-Du var Noriegas skredder, hva? -Unnskyld. Er det et problem?

Ikke nødvendigvis. Et stinkende lite kryp, hva?

Hvis du tillater.

Førti. Og midjen...

-Hvordan lyder dommen? -En veldig hederlig 34 pluss.

-Pluss hva? -Pluss lunsj, kan man si.

Utmerket. Savner du det iblant? Gamlelandet, Savile Row?

The Row... Vel, både ja og nei.

Ingenting kan måle seg med det, men da jeg var der,-

-stod jeg alltid i Arthur Braithwaites skygge.

Selv om det var Arthur som oppmuntret meg til å slå ut vingene.

-Arthur var en hedersmann, hva? -Av den gamle skolen.

Nå, hvis jeg får...

Utmerket, sir. Høyre eller venstre?

De fleste velger venstre nå for tida. Jeg tror ikke det er politisk.

Jeg vet aldri hvor faenskapet er. Farer omkring som ei vindpølse.

Hva var det du sa? Braithwaite sa at du skulle slå ut vingene...

Selvsagt, jeg husker det som i går.

Jeg tilskjærte ei fin rutete ridejakke til lord Brabourne.

Fineste mohair, litt kasjmir.

Jeg så opp, og der stod han og så på meg fra døråpningen.

Arthur Braithwaite, ikke lorden. Han var stor, majestetisk.

Det er vanskelig å beskrive.

Det var mustasjen. Svær jævla buskete sak, suppe overalt.

-Han hadde ikke mustasje på mi tid. -Jeg ser den for meg, lysebrun.

Jeg tror vi har blitt avslørt. Benekt alt.

Hukommelsen spiller deg et puss. Du tenker nok på en annen herre.

-Fortsett. -"Harry", sa han til meg...

"Jeg tror du fortjener din lønn for strevet.

Vil du føre Braithwaite-navnet og våre tradisjoner til den nye verden?

Jeg mener som et kompaniskap." Jeg fikk tårer i øynene.

-Og jeg får nesten tårer i mine. -Takk, sir.

Jeg har aldri hørt maken til vrøvl.

Kom og sett deg, Harry. Bare rolig. Jeg er din gode fe.

Saken er at jeg vet hvem du er.

Nei, jeg vet hvem du ikke er.

-Jeg vet ikke hva du mener. -Slapp av, Harry. For jeg vet det.

Du er 906017 Pendel. Seks år for ildpåsettelse. Du satt i 2,5.

Lærte skredderyrket i buret. Forsikringssvindel, hva?

Tente på et lager for onkel Benny og ble tatt med fyrstikkene i hånda.

Du har aldri vært nær Savile Row. "Braithwaite" er onkel Benny-

som ble gjenfødt og helgenforklart.

Etter fengselet dro du til Panama med onkel Bennys hjelp.

Iverksetter, gift med en amerikansk kanalingeniørs datter. Respektert.

Men du skylder banken 50 000, takket være den gården.

Du lånte med pant i butikken og huset. Slett ikke smart, Harry.

-Jeg hører kreditorene slå på døra. -Hvem er du?

Andy Osnard, ny på den britiske ambassaden, som ser meg omkring.

Bare mellom oss: Jeg er MI6s mann i Panama.

En dyster og ensom jobb. Som oralsex, men noen må gjøre det.

Jeg drar igang et lite nettverk her for å holde øye med kanalen.

Hva har det med meg å gjøre? Hva gir deg rett til å storme inn her-

-og plage meg med fortida mi når jeg har betalt mi gjeld til samfunnet?

Ro deg ned. Jeg er en bonus.

Ok. Hva er du ute etter?

Ditt minne. Ditt følehorn. Er ikke det skredderuttrykket?

Ting du vet, og ikke engang vet at du vet. Selges til høystbydende.

Kom deg vekk. Nå. Ut!

Ikke vær en tosk, Harry. Vi er som skapt for hverandre.

Du har gjeld, jeg har penger. Hvor er din patriotisme?

Jeg fikk den fjernet i fengselet, uten bedøvelse!

Det er fem tusen her. Som forskudd på dressene.

Kall det "representasjonsutgifter" eller hva du vil.

Jeg vil at vi skal bli venner, Harry. Ta dem.

Bare vis meg rundt.

-Har jeg noe valg? -Ikke se det sånn. Det er en lek.

La oss ha det moro!

Hei.

Nei, ikke mye.

Hvis du føler at du må. Hvorfor ikke ta ham med hjem?

Jeg tar ham med til klubben. Jeg er ikke sikker, han er merkelig.

-Nei, ingenting er galt. -Stemmen din er rar.

Kalte han den ei vindpølse?

Señor. God kveld, Mr. Pendel.

-Må ha vært dyrt å komme inn her. -Det måtte til.

Harry! Hva med blazeren min?

Kom innom på tirsdag, Luiz. Da er den klar til prøving.

Alle vil ha blazere!

-Syr du til alle her, Harry? -Stort sett.

Hvem er de? Hvem får bli medlem?

Det er de 30 herskende familiene, deres advokater og bankmenn.

Og skredderne deres.

Da USA styrtet Noriega, tenkte jeg:

"De fikk Ali Baba, men misset de 40 røverne."

-Her er de. -Så... fortell i vei.

Ingen mister sitt ry i Panama.

De henger det i garderoben ei stund så det skal få tilbake formen.

Når de setter det på igjen, er det så godt som nytt.

På dansegulvet: Rafi Domingo, sjøfart og narko.

Jeg kunne lett knulle henne.

-Det hadde slett ikke gjort vondt. -Mange har.