Journey to China: The Mystery of Iron Mask

Langt og lengre enn langt av sted, syd i Det himmelske rike, bodde en mektig drage.

Øyevippene hans strakk seg dypt ned i bakken,

og steg opp igjen som skjønne planter som leget kropp og sjel hos de som led.

Folk kalte plantens blader for "te".

Ryktet om drikken spredte seg vidt og bredt.

Snart fant dragen folk til å stelle sine øyevipper,

og bevare teens helbredende egenskaper.

De ble kalt De hvite trollmenn.

Dragen skapte et magisk segl,

og skjenket det til sine mest betrodde trollmenn:

Mesteren, hans datter og prinsessen.

Handelsmenn fra hele verden byttet dyrebare skatter mot teen.

Men noen av trollmennene ble grådige.

De hengav seg til det onde for å styre Dragen.

Disse svarte trollmenn ble anført av janusheksen.

Hun manet frem en urgammel hær og erobret dragens hule.

For å få mer te, sluttet de å stelle Dragens øyevipper.

Hans øyelokk ble tunge, og han seg ned i en dyp søvn.

De hvite trollmennene kjempet for å befri den store dragen,

men de svarte trollmennene var for mektige.

Mørkets makter fanget Mesteren og prinsessen.

De ble satt i fangehull på hver sin side av kloden.

TOWER OF LONDON, ENGLAND

Fôringstid, late larver! Vi burde henge halvparten av dere. Til helvete med dere!

- Det der duger ikke til frokost. - Stikk! Er du treg, får du ingenting.

En, to, tre. Alle er her.

Selvfølgelig. Hvor skulle dere tatt veien? Dette er jo The Tower!

Årene går, men vitsene er de samme.

Vi vil aldri unnslippe dette stedet!

Men vi har uansett ikke lenge igjen å leve.

Hvordan overlever du uten å spise?

Solen som står opp i øst, nærer meg.

Gi meg det!

Lille fugl... Søte, lille fugl.

Jeg vil også ha vann.

Pokker!

Jeg sier hvor min skatt ligger begravet mot en liten bit av fuglen.

Vær så snill, gi meg den!

Jeg har deg, min hvite skjønnhet. Så du hvor lett jeg fanget den?

Det er en brevdue. Ikke redd for mennesker.

- Gi meg den! - Du har vel et poeng...

Jeg forstår det ikke. Det er jo kråketær.

- Det er hemmelig kode. Skrevet baklengs. - Baklengs?

"Kjære frøken Dudley, jeg savner deg voldsomt.

Hver dag minnes jeg din silhuett i måneskinnet."

Det er visst noens private brevveksling. Burde vi lese det?

- Ja, det burde vi. - Hør, da.

"Jeg må igjen beklage min hastige avreise.

Jeg ville aldri forlatt deg, var det ikke for tvisten med din far."

Drive utukt i sin fars hus? Med en skarve lærer?

Jeg har grader både i geografi og kartografi!

- Puss bikkjene på ham! - Løp, kjære! Jeg elsker deg!

Jeg elsker deg òg. Ha tro på meg!

"Din far, Lord Dudley, hadde helt rett."

Din far, Lord Dudley, hadde helt rett.

Jeg har brukt opp formuen min. Men det hele er investert i en oppfinnelse.

Jeg har skapt noe banebrytende innen kartografi.

Ved hjelp av vognens femte hjul kan jeg måle avstand nøyaktig.

Resten av verden gjør det på den gammeldagse måten.

Mitt ry nådde den russiske tsaren,

som ba meg kartlegge grensene til hans europeiske landområder.

Jeg husker ham. Den smarte forskeren jeg møtte på min reise til England.

"Jeg krysset..."

Jeg krysset Europa, og etter å ha passert det dystre Transilvanias fjell,

nådde jeg Lillerusslands ville skoger.

Der støtte jeg på fenomen som vitenskapen ikke kan forklare.

Det var som om gamle legender og eventyr våknet til liv foran øynene på meg.

Jeg så et urgammelt vesen med talløse øyne. Dens navn var Vij.

Med blott et blikk kunne den lese ens innerste tanker.

Innbyggerne der, kosakkene, forvandlet seg til udyr som fråtset i nattens mulm.

Flygende monstre dukket opp ut av intet.

Disse utrolige eventyrene opplevde jeg på min vei til Moskva, frøken Dudley.

Det jeg så, hjemsøker meg den dag i dag, og vil nok gjøre det så lenge jeg lever.

Jeg var sikker på at en belønning fra Peter den store ventet i Moskva.

Men slik gikk det ikke.

Jeg tok med kartet, som avtalt.

Jonathan Green trenger ingen introduksjon. Jeg er Sasja Mensjikov.

Følg meg. Kart er vidunderlige ting. Vi setter pris på dem.

Så skjønt!

Vi har hørt om deres femte hjul. En snedig nyvinning.

Aldri før har jeg sett et så detaljert kart!

- Mitt kjære Danmark er med. Så lite! - Og der er mitt kjære Holland!

- Forsiktig med kartet. - Alt i Europa er lite.

I Russland er alt så stort!

Hør etter! Da ørnen er vår nasjonalfugl, får ingen defekere i en ørns...

Jeg trodde jeg ville få møte ham. Hvor er han?

Hva mener du? Der er han. Gå bare bort til ham.

Det der er ikke ham.

Er du sikker på at den du møtte, var Peter?

- Ja. - Peter I?

Den store?

Musikk! Reis dere, alle mann! Dans!

Jeg møtte ham i hans ambassade. Isaac Newton og jeg, vi møtte...

Å, i Europa! Hvordan kunne dét ha vært tsaren?

- Vakter, i fangehullet med ham! - Øynene mine...

Unna, svin!

Øynene mine... Øynene mine...

Og dette, kjæreste frøken Dudley, er siste tidende fra meg.

Det blir også mitt siste brev til deg, da jeg kun har én due igjen.

Herr Green trenger visst min hjelp.

Får jeg bruke fjæren din, Mester?

Takk.

Duen er vår eneste mulighet til å unnslippe.

Om frøken Dudley virkelig elsker Jonathan, får vi snart gjester her.

Og så musketten med langt løp.

LORD DUDLEYS SLOTT, ENGLAND

Greit, skal vi si at kapittelet er avsluttet?

Far, det er fra Jonathan. Han er i fare!

Si ikke... Fra den dåraktige vitenskapsmannen din?

- Er han gissel i et hus fullt av hekser? - Slutt, far. Han er far til mitt barn.

Ikke minn meg på det.

- Vær så snill, vi vil høre mer! - Gå og lek.

"Kjære frøken Dudley, jeg ankommer nå Moskva..."

Men se her. Det er ikke Jonathans håndskrift.

"Fra tsaren over Store-, Lille- og Hviterussland,

til den som leser beskjeden: Jeg holdes fanget

i et engelsk fengsel kjent som The Tower.

Jeg er den rettmessige regenten av de russiske riker: Peter I."

Hva er dette for tøv om Peter den store i fengsel? En hemmelig kode?

Jeg forstår ikke selv.

Rundbrenneren av en svindler baron Charles Whitworth, som dronningens ambassadør,

skal legge ut på et diplomatisk oppdrag til den russiske tsaren.

Gjør duene klare. De flyr til Moskva omgående.

MOSKVA, RUSSLAND

Ambassadøren til Hennes Majestet Anna,

dronning av England og Skottland i Storbritannia.

Alle mine forfedre hadde skjegg!

Takk, gutt.

Gi kinamannen 30 piskeslag og send ham til Sibir!

- Barbarisk! Han er bare guttungen. - Her har vi engelskmannen.

På ordre fra Hans Majestet beordrer jeg dere, uvitende bønder,

om ikke å ha skjegg. Rak straks av dere skjegget!

- Hva foregår her? - Peters reformasjoner for sivilisasjonen.

Jeg er en undersått av dronningen av England!

Her er han jo! Som du ser - frisk og rask.

La ham gå.

Jonathan, du er tilgitt og benådet.

Lord Dudley sendte deg disse duene.

Jeg har en idé. Du kan dra til Det fjerne østen og kartlegge våre grenser der.

Ikke få for deg å flykte til Europa.

Og hold det du ser for deg selv.

Skal jeg østover? Da har jeg en betingelse.

- Jeg trenger en assistent. Jeg tar gutten. - Denne lille tosken?

- Hørte du det? Ta ham, han er din. - Du skal vekk fra galskapen her.

Vel ute får du fritt leide.

Her borte.

Møt engelskmannen utenfor byen. Få ham til å forsvinne. Kinamannen også.

Går det bra med deg?

Hva heter du?

- Cheng Lan. - Vi forlater Moskva straks.

- Jeg skal østover, men reisen er farlig. - Jeg skylder deg mitt liv.

Jeg skal også østover.

Jeg står i gjeld til deg. Bli med meg. Jeg trenger en assistent.

Jeg vil ikke være til bry. Jeg legger meg på vogntaket.

Oppå?

Ja ha. Da trenger du dette og denne.

Takk.

- Stilig pelskåpe! - Hvor er portemoneen hans?

Monster!

De er djevler! Løp for livet!

- Er du uskadd? - Ja.

Ingen fare, gutt. Du er trygg nå.

- Ser du hva jeg ser? - En liten Kho Tchai.

Umulig. Er jeg bedugget?

Litt av et råskinn.

Slutt å plage fuglene, sa jeg.

Slutt!

Ut med deg! Ut!

Fly trygt. Du kan bare våge!

Elskede frøken Dudley, det pågår en slags konspirasjon i Moskva.

Den virkelige Peter den store vendte aldri hjem fra England.

- Hva bringer Dem hit? - Jeg skal møte fengselsbestyreren.

Ved hjelp av mine kart har Mensjikov sperret av alle veiene.

Frem til den virkelige tsaren vender tilbake, må jeg pent ferdes mot øst.

- Jeg vil møte herr James Hook. - Han er dessverre opptatt.

- Hva foregår her? - Bråk blant fangene.

Er det herr James Hook? Han skal være ilter av seg.

I dette øyeblikk er det fangen som tukter herr Hook.

Det var ikke din dag i dag.

Det er eneste vei ut herfra!

Enhver som når helt til topps, er fri!

Hvem står for tur?

Mesteren er visst ikke her. Vi må tilbake til Kina.

Cheng Lan trenger vår hjelp.

Herr Hook er vennligere og mer rettferdig enn man skulle tro.

Zhong Zhe, finn Cheng Lan!

Denne mannen vant sin frihet i ærlig kamp.

Slipp ham. Han er fri.

Jeg forlater ikke mine brødre. Vi kjemper eller drar sammen.

Greit. Jeg respekterer valget. Slipp alle sammen fri.

Jøss, han gjorde det! De slåss som tigrer!

Det holder for i dag. Ned med ringen.

Fortsett å skjerpe deres legemer!

Husk: en sunn sjel i et sunt legeme!

Mens sana inn corpore sano! Tren!

Et øyeblikk, frøken. Denne veien.

- Det var jenta si! - Snasen frue, det der!

For noen nusselige, små føtter!

Kom ned hit. Kom, min skjønne!

Kan du bytte rutine i morgen?