FEUD

"Dateline" i Hollywood i California. Her forbereder man seg på noe stort.

Oscar-utdelingen.

Årets utdeling blir virkelig spennende.

Favorittene er "Lawrence of Arabia" og "Music Man".

Men den store striden i River City og det alle snakker om, -

- er hvem som blir beste kvinnelige skuespiller.

Her er skjønnheten Lee Remick, som spiller Jack Lemmons brud.

Har du byttet ut vinen med rosene?

Anne Bancroft, som spilte Annie Sullivan-

i "Miraklet Helen Keller", -

- skal selv utrette mirakler i sin seneste Broadway-triumf.

Golden Globe-vinneren Geraldine Page går tur med hunden.

Gjør Oscar som Globe og gir Tennessee Williams' muse den gjeveste prisen?

Med sin niende nominasjon vil ikke Katharine Hepburn-

gjøre en lang dags reise til kysten.

Hun ønsker å stå over festen og skjuler seg i Connecticut.

Men alle som satser smart, setter pengene på Bette Davis.

Det er en ære å bli nominert igjen.

Hva sier De om at Deres motspiller, Joan Crawford, har blitt snytt?

- Definer "snytt". - Neste spørsmål.

Uansett hvem som vinner, blir det historisk-

- når Frank Sinatra er vert for den 35. Oscar-utdelingen.

Oscar-utdelingen i 1963.

Det var da alt tok en ubehagelig vending.

Det var selvsagt ingen solskinnshistorie frem til da, -

- men det var på Oscar-utdelingen det året...

...at det ikke var noen vei tilbake for Bette og Joan.

Jeg tror at de kunne ha satt fiendskapen til siden, -

- men mange tjente på at de var uvenner med hverandre.

Studioet, PR-folkene og selvsagt spaltistene.

Det har jeg erfaring med.

Skruppelløse journalister gjorde alt de kunne-

- for å skape splid mellom meg og søsteren min.

- Joan Fontaine er din yngre søster. - Ikke så mye yngre, men ja.

Er det ingen feide mellom dere?

En feide innebærer pågående fiendtlighet mellom to parter.

Jeg husker ikke en eneste anledning der jeg har vært fiendtlig.

Du nektet å snakke med henne da du vant en Oscar i 1947.

Du henviser til bildet av meg i Photoplay Magazine.

Jeg vendte ikke søsteren min ryggen på fotografiet.

Jeg så bare ikke at hun var der.

Det er vanskelig å forestille seg hvilket press en Oscar gir.

Hvilket fører oss tilbake til Bette og den andre Joan.

Det begynte med nominasjonen.

Joan ble selvsagt såret fordi hun ble snytt.

Dessverre kunne ikke kjære Bette tilby noen trøst.

Men Joan er en skikkelig slåsskjempe.

Hun lot ikke en slik detalj tvinge henne bort fra rampelyset.

Da nominasjonene ble kjent, marsjerte hun til akademiet-

- og krevde å få møte Wendell Corey, akademiets direktør.

Joan Crawford er på vei hit og sakker ikke farten.

Joan, jeg kan garantere at stemmetellingen er upåklagelig.

Price Waterhouses ansatte er hederlige.

Jeg er sikker på at alt skjer riktig under din kontroll, Wendell.

Jeg ønsker alle de verdige nominerte lykke til.

Jeg vil tilby mine tjenester. Jeg kan presentere noe i år.

Enten "beste film" eller "beste regissør". Velg selv.

- Det var snilt av deg. - Jeg trenger selvsagt et par ting.

Jeg ville sette pris på at akademiet betaler for hår og sminke-

og står for bil og sjåfør.

Det pleier vi ikke å gjøre for presentatører.

Det skal dere gjøre for meg.

Jeg tror at hvis Bette hadde sagt til kun én journalist-

- at det var trist at Joan ikke fikk oppmerksomhet, -

så ville alt ha roet seg.

Nå fremsto hun som følelseskald og likegyldig, -

- men egentlig var hun nervøs, meget nervøs.

Jeg har en samtale til mademoiselle de Havilland fra mademoiselle Davis.

Ja, den tar jeg gjerne.

- Bette! - Livie!

- Hva er klokken der? Vekket jeg deg? - Nei, overhodet ikke.

Jeg holdt på å lese noe som skal være et manus.

- Er det noe for meg i det? - Bare hvis du vil spille bølle.

Bare tittelen gir meg frysninger.

"Lady In A Cage." Det låter forferdelig.

Forferdelig! Hvis du ikke tar den, gjør jeg det.

Jeg tviler på at den gir deg en fjerde Oscar.

- Jeg har ikke vunnet den tredje ennå. - Det gjør du. Om bare noen uker.

- Jeg kommer til å heie på deg. - Du skal jo sitte ved siden av meg.

Du forventer vel ikke at jeg reiser så langt for en prisutdeling?

Jo, det gjør jeg.

Hvis du bare visste hva pressen skriver om meg.

Om deg og Joan, mener du?

- Står det i franske aviser også? - På alle språk.

De vil bare se dere krangle.

- Slutt å gi dem det. - Jeg vet det. Jeg vil være snillere.

- Men hun gjør meg så sint! - Jeg kjenner igjen følelsen.

Men to ord... "Ingen kommentar".

Det er lett sagt. Min Joan er mye verre enn din.

Det er umulig.

Vet du hva min forbannede søster sa til pressen?

At jeg brakk kragebeinet hennes da vi var barn.

Kan du tenke deg det?

Og pressen bare sluker det rått.

Uhyrer...

Du må komme, Livie.

Pressen kan ikke skrive om meg om en annen kvinne støtter meg.

- Noen som Joan, mener du. - Hva ellers skulle jeg mene?

Bette var aldri lett å hanskes med, men hun har respekt for meg.

Vi har begge to Oscar-statuetter.

Og hun visste at jeg ikke brydde meg så mye om en til.

Jeg var vel aldri en konkurrent og utgjorde ingen trussel.

For henne var jeg Melanie Wilkes, mens hun var Scarlett O'Hara.

Jeg spilte jo så klart Melanie Wilkes.

- Hennes tredje Oscar. - Du er elendig i matte, Joanie.

Hennes tiende nominasjon og åttende tap.

Men hun er favoritten.

Denne byen elsker å dele ut titler.

Og de vil gi henne en tredje pris, men vi skal forhindre det.

- Hvordan da? - Det blir lett.

Akkurat nå gjør 655 av dine likemenn seg klare til-

- å stemme på beste kvinnelige skuespiller.

Hvis vi kan nå hundre av dem, så kan vi endre dette.

Påvirke akademimedlemmer til å stemme imot henne?

- Hvorfor ikke? - Da fremstår jeg som misunnelig.

Derfor må du holde deg unna.

La meg påvirke dem. Du skal bare snakke godt om alle.

Finn frem telefonkatalogen. Dette har Jack Webb lært meg.

Snill purk, slem purk.

Jeg sprer ryktet om Davis. Du priser de øvrige nominerte.

- Hvem er hennes største konkurrent? - Kjerringa Hepburn får ikke prisen.

Hun har aldri kommet på utdelingen. Jeg snakker litt dritt om henne også.

Remick er ingen trussel. Hun anses som TV-skuespillerinne.

Støtt Page eller Bancroft. Si at Hollywood bør støtte Broadway.

Hvis en av dem får den, blir hun ekstra skuffet.

- Du hater henne mer enn meg. - Jeg syns hun er vulgær.

Og hun syns at vi er hyklere.

- Er vi ikke det, Hedda? - Jo, naturligvis.

Men jeg vil ikke bli dømt for det, ikke av henne.

Hykleri er en måte for moralen å hedre dyden på.

Det har du alltid forstått, men det har ikke hun.

Den eneste grunnen til at dette Babels tårn får stå, -

- er at vi liksom har en samvittighet. I 30 år har jeg vært samvittigheten.

Jeg ofret alt for den.

Skuespillerkarrieren, ekteskapet og drømmen om å få mange barn.

Hva har hun ofret? Ingenting.

Da tar vi noen telefoner.

Hei, Chuck, det er Hedda. Jeg elsket deg i "El Cid".

Jeg forguder menn i skinnskjørt.

Takk skal du ha, Doris. Det var søtt av deg, -

men jeg forventet ikke en i år.

Men var det ikke flott at Geraldine Page ble nominert?

Ja, hjernerystelse. Hun sparket henne rett i hodet.

Joan kunne ha anmeldt henne for mishandling.

Jeg har sett miss Bancroft spille den på scenen, og vet du hva, Loretta?

Hennes Annie Sullivan virket enda mer blind på lerretet.

Hvorfor skal hun få tre? Hun bruker en som dørstopper.

Til badet! Utrolig, hva?

Stakkars Oscar må se på når kvinnen går på toalettet.

Anne Bancroft er fantastisk. Ha det bra, Carrie.

Det er meningsløst. Håpløst. Hun har allerede vunnet.

- Joan... - Ikke i dag eller under utdelingen.

Jeg har konkurrert mot den jævla kvinnen hele karrieren.

En konstant kamp. Om menn, roller og forsider.

Og jeg forstår ikke hvorfor. Jeg var den største stjernen.

Motspillerne mine var mer attraktive, filmene mine tjente mer penger, -

- men likevel måtte jeg alltid føle meg underlegen.

Jeg har kjempet i årevis for å bli en god ambassadør for Hollywood, -

- mens hun peker nese av bransjen fra hjemmet sitt i Connecticut.

Men så snart de får sjansen, -

nominerer de henne istedenfor meg.

- Det er så jævla ydmykende. - Du har fått nok iste.

Nei, jeg mener det, Hedda.

Noe inni meg ble knust da de kunngjorde nominasjonene.

Ikke fordi jeg regnet med det, eller fordi jeg vil ha mer jobb.

Det var mer enn det.

Selvtilliten jeg hadde igjen, bare forsvant.

Hun sugde den ut av meg.

Hvorfor sa jeg at jeg skulle være presentatør?

Hva tenkte jeg? Jeg kan ikke vise meg ute lenger.

Joan, du skal gå på prisutdelingen. Vi kan gjenopprette selvtilliten din.

- Hvordan skal det gå til? - Det skal jeg fortelle deg.

Ja, hun ble nominert, men det sier jeg deg, den kvinnen-

- skal ikke forlate scenen med prisen for beste kvinnelige skuespiller.

Det skal du gjøre.

Nei, du trenger ikke å reise deg.

- Hallo? - Gerri?

- Er det miss Geraldine Page? - Ja. Rip! Senk lyden!

Dette er Joan Crawford. Jeg ringer fra Hollywood.

Det er Joan Crawford!

Gerri?

Miss Crawford... Hvordan kan jeg stå til tjeneste?

Jeg vil bare fortelle deg at jeg ikke ble opprørt.

Opprørt? Hvorfor skulle De være det?

Da du ble nominert for "Du deilige ungdom".

Den gamle filmdronningen som flagret rundt.

Vi vet hvem den var basert på.

Nei, miss Crawford. Mr. Williams skrev rollen.

Jeg ble faktisk smigret, Gerri.

Det ble nesten perfekt, men jeg dater ingen menn under 40.

De har ikke nok penger til å gjøre meg fornøyd.

Hva vil hun?

Ville De noe, miss Crawford?

Jeg ville bare gratulere deg, Gerri.

Du har gjort fantastiske roller og bare fått fem nominasjoner.

Det var morsomt at du fikk oppmerksomhet.

- Takk. - Nå er det bare to uker igjen.

- Og jeg har ikke skåret poteter ennå. - Poteter?

TV-kameraene er mye verre enn spillefilmkameraene.

Hvem lager kjolen din?