Dr. Jekyll and Mr. Hyde

KJÆRLIGHET

Tenk før du leser,

for du må velge mellom å være klok og la dette være,

eller overgi deg til nysgjerrighetens makt

og oppdage en ny verden av viten som ville sjokkere Satan selv.

Velkommen, min venn.

Jeg er dr. Henry Jekyll, og dette er min historie.

Eller skal jeg si tilståelse?

Jeg ble født i året 1846 i en velstående familie,

og etter en privilegert utdannelse fulgte jeg min far inn i medisinens verden.

Jeg er en av de mest respekterte og fremtredende av leger, en gentleman.

Men, som mang en gentleman, har jeg undertrykt mine følelser

for å innta min rette plass i samfunnet.

Bare jeg kjenner min sanne natur.

Offentligheten har kun sett en brøkdel av mitt sanne jeg.

Lik alle i samfunnet har jeg lært å spille min rolle

perfekt.

God morgen, mine damer og herrer.

Jeg er glad dere synes jeg er interessant nok

til å overvære et av St. Mary's Hospitals offentlige foredrag.

Dagens tema er...

...menneskehjernen og menneskets følelser. Men

jeg vil gjerne ta deres oppmerksomhet bort fra det planlagte programmet

og presentere dere for noen av mine teorier.

La oss skjære oss mot sannheten.

-Blir du kvalm? -Nei.

Dr. Jekyll...

Styret er blitt informert om at du har forelest om medisinske teorier

som er dine egne.

Og ikke de aksepterte medisinske oppfatningene til dette sykehuset.

Er dette sant?

-Ja. -Du vil kan hende forklare hvorfor.

Det er ikke noe å forklare. Jeg har bare en annen oppfatning.

Og du synes ikke at det er farlig?

Farlig? Hvorfor skulle jeg det?

Du er sønnen til grunnleggeren av sykehuset,

en innflytelsesrik mann.

Offentligheten kunne bli imponert av slike

personlige meninger.

Eller skal vi si tankespinn?

-Mitt arbeid er ikke tankespinn. -Kanskje ikke.

Uansett kan du ikke være alvorlig med hensyn til dine seneste ideer.

Jeg kan ikke fortsette forskningen min uten styrets samtykke.

Ønsker du å søke om å bruke en pasient?

Det er forskrekkelig.

En menneskelig forsøkskanin?

Jeg vil ikke kalle det det.

Og hva vil du kalle det, sir?

Jeg vil kalle det fremskritt.

Jeg beklager, dr. Jekyll.

Fra i dag stoppes all pengestøtte til din forskning.

God ettermiddag, Henry.

God ettermiddag.

Det var det. Kom tilbake om en ukes tid.

Takk.

Unnskyld meg, sir.

Nå? Hva er i veien med deg?

-Jeg er sint. -Jeg ser det.

For hva?

Sykehuset avslo forskningssøknaden min.

Du trodde vel ikke de ville si ja?

Jeg ville ha en sjanse.

Sjansen til å leke Gud?

Nei, sjansen til å forandre menneskers liv, kanskje for alltid.

Og for det vil du injisere en stakkar med en av dine kjemiske blandinger?

Vi er leger, James, vitenskapsmenn.

Og det er en tynn linje, Henry, mellom fornuft og galskap.

Vi får oss til å se annerledes ut for å føle oss annerledes.

Gud har skapt oss annerledes.

Vi er ikke primitive skapninger.

Vi er edle vesener.

Moral sendes fra en høyere makt.

Jeg har ingenting til felles med en mann som slår sin kone.

Gatene i denne triste delen av vår by er en skam.

Overalt hvor vi kan se, er jeg sjokkert over fornedrelsen,

den absolutte fattigdommen.

Jeg vil gjøre en ting klart.

Når jeg blir valgt til parlamentsmedlem

i det kommende valget,

vil jeg fjerne denne synd eller sult-mentaliteten.

Se rundt dere, gentlemen. Hva ser vi?

Kvinner som selger sine kropper for mat.

Barn omringet av elendighet.

Kan vi fortsette å tillate dette i et sivilisert samfunn?

Jeg mener nei.

Hva er ditt navn, mitt barn?

Mabel, sir.

Mabel. Er det her du bor?

-Ja. -Hører dere det, gentlemen?

Stedet hun kaller hjemme.

-Ned Chandler, hva gjør du? -Hva ser det ut som? Jeg jobber.

Ikke på mitt rene bord, nei. Gjør det et annet sted.

-God aften, Mrs. Bradley. -God aften, sir.

Kom inn, Mabel.

Dr. Jekyll er vel ikke hjemme.

Nei, sir. Han er ute i kveld.

-Hvor er Mr. Poole? -Han leser.

-Sportsblad, sir. På toa... -Ned!

-Hva feiler det ham? -Han spiller alltid dum.

Sir Danvers. Hva kan jeg hjelpe deg med?

Jeg håpet at jeg kunne hjelpe deg, Poole.

Din herre forteller meg at du trenger en ny tjenestepike.

-Ja, sir. -Bra. Vel,

her er hun.

Hendene hennes er skitne.

Det ville dine også vært hvis du levde på gaten.

På gaten?

Denne piken trenger arbeid for å komme seg opp.

Vi har hatt en prat, og jeg tror hun er til å stole på og i stand til hardt arbeid.

Har du arbeidet som tjener før?

-Nei, sir. -Poole.

Du vil gjøre meg en personlig tjeneste hvis du tar henne inn.

Jeg har uttalt offentlig at jeg akter å arbeide med de hjemløse.

Jeg forstår.

Hvis sir Danvers mener hun er passende, hvordan kan vi nekte?

Takk, Poole. Jeg er svært takknemlig.

Tror du lord Hedley vil gifte seg med dette mennesket?

Jeg er redd for det. Jeg satte opp ekteskapskontrakten i morges.

Så vulgært.

Noe burde gjøres med det.

Men et svært lukrativt marked for min onkel, lady Carew.

En advokat tjener penger der han kan, James. Moral spiller ingen rolle.

Men med en amerikansk pike. For penger!

Jeg tror det er på moten nå, kjære.

De har penger, vi har titler.

Du er stille i kveld, Henry.

Er jeg? Jeg mener ikke å være det.

Henry furter fremdeles over sykehusstyrets avgjørelse.

Gjør du, Henry? Stakkars deg.

Det er bare dumheter.

Hvorfor skulle de stoppe deg? Hvilken skade gjør han, kjære?

Jeg syntes forelesningen din var meget fascinerende. Ikke sant, Sarah?

Ja, mor. Selv om jeg egentlig ikke skjønte et ord av den.

Det gleder meg.

Nøyaktig hva har de hindret deg i å gjøre?

De har hindret Henry i å leke Gud.

Gud? Er det alt?

De burde snakke med min mann.

Han leker Gud morgen, middag og kveld.

Jeg synes ikke jeg leker Gud. Jeg tror...

Fortsett, Henry.

-Det spiller ingen rolle. -Selvfølgelig gjør det det.

Fortsett. Vær så snill og fortell.

Greit.

Jeg tror at inne i hver av oss er det to vesener.

Et høyere og lavere jeg, mørket og lyset som stadig kjemper om kontrollen.

-Godt og ondt. -Nei, instinkt.

-Virkelig. -En splittet personlighet.

Du går for langt noen ganger.

Forsøker du å si at alle er like?

-Det jeg sier, er... -Djevelen lurer inne i oss alle.

Livet gjør oss til det vi er.

Alt vi opplever, blir vi,

men under denne forfinede eksistensen,

dypt inne i oss, forblir vi det vi en gang var.

Vi undertrykker våre lyster, vi frykter vår naturlige natur.

Og hva er vi, naturlig?

-Dyr. -Dyr?

Beklager, frue. Skal jeg feie dem opp?

Nei, la dem være, jente. Gå.

Hvordan skal denne kunnskapen hjelpe oss?

-Hvis vi kan skille våre to naturer... -Godt og ondt.

...mørket fra lyset, og kontrollere dem,

da vil mennesket være fritt til å leve uten alt som ødelegger verden.

Hvordan har du tenkt å gjøre det?

Med en kjemisk blanding som, injisert,

vil kontrollere den mørke siden av våre personligheter.

Lysten til å lyve, være utro og drepe ville opphøre å eksistere for alltid.

Så det er grunnen til at du ville eksperimentere på en frivillig pasient.

Det er barbarisk.

Gud har gitt mennesket fri vilje til å velge mellom godt og ondt.

Hvis vitenskapen tar fra oss det det valget,

tar den Gud ut av mennesket.

Hva om Gud ikke finnes?

-Blasfemi. -Jeg er ikke enig i noe av det.

Det er latterlig å si at alle er like.

Ikke alle har kriminelle tendenser. Og vi er ikke dyr.

Du må være enig i at det er et hav av forskjeller

på min datter og din tjenestepike.

Et hav av oppdragelse.

God natt.

Jeg er svært interessert i alt du har sagt. Det er mulig at jeg kan hjelpe deg.

Jeg har en bekjent i styret til sykehusasylet.

Han kan kanskje gi deg pasienten du trenger.

Hvis dine eksperimenter er vellykkede,

forventer jeg å bli navngitt offentlig som en av dine sponsorer.

Selvfølgelig.

La oss holde dette mellom oss.

Sir Danvers tillit ga meg nytt mot.

Selv om mine oppdagelser var ufullstendige,

fikk jeg hver dag større forståelse for elementene som trengtes

for å begynne en ny fase i forskningen

et menneskelig motiv,

sjansen til å få en dypere innsikt i dobbeltheten jeg forsøkte å kontrollere.

-Vann? -Hva gjør han, Ned?

Ingen har adgang til herrens arbeidsværelse. Det er privat.

-Hva holder du på med? -Ingenting.

Kom deg ut!

Vent. Gi meg nøkkelen.

Hjertet mitt sank mens jeg iakttok