Masters of the Universe

Hvor skal jeg begynne?

Jeg vil vel fram til at alt jeg er, skyldes hvor jeg kommer fra.

Eternia, en uendelig vakker verden.

Alt det som bare finnes i sagn og godnatthistorier, -

er helt ekte på Eternia.

Griffer, drager, talende tigrer, -

- trollskoger, brennende ørkener, svevende øyer, alt mulig.

Æresord, jeg er ikke høy.

Og så har vi Slottet Grayskull.

Far fortalte en gang at Eternia er kosmos' bankende hjerte.

Grayskull er hjertet i det hjertet.

Da vil jeg tro at hjertet i hjertet i hjertet -

er kraften i Grayskull.

Det sies at det kan gjøre en mann mektig som en gud.

For å sikre den ble kraften bundet i en bærer.

Et eldgammelt sverd de kalte Kraftens sverd.

Ja, ja, dem om det.

Når Eternia ifølge sagnet var i nød, skulle en helt tre fram og ta sverdet -

og bruke det på en heftig måte.

Før den tid lå det innelåst i slottet under trollkvinnens vaktsomme blikk.

Som var vis og eldgammel og ganske nifs, egentlig, -

men hun er ganske kul.

I århundrer har Grayskull vært beskyttet av forfedrene mine.

Jeg stammer fra en imponerende rekke mektige helter.

Edle, sterke, fryktløse.

Mor, jeg vil ikke slåss.

Alle er sterkere enn meg, og jeg har dårlig kroppsbeherskelse.

- Tull! Hvem sa det? - Cringer.

Jo, han er minst og svakest. Utrolig nok har han ikke brukket noe eller dødd.

Hva vil prinsen gjøre istedenfor våpentrening?

Vet ikke. Kanskje leke med Cringer.

- Bare gå. Jeg finner meg et nøste. - Du er null hjelp.

Må jeg?

Våpentrening. Nå.

Hør etter, unge lovende fra Eternos.

Det finnes ingen statuer av tapere, -

ingen gater oppkalt etter pyser -

og ingen parader for å gjøre sitt beste.

Denne plassen, det palasset og hele livet deres -

- er bygd takket være menn og kvinner som vant kampen.

Som kongens Man-At-Arms kan dere tro at jeg har vunnet mange slag.

Derfor er vi her.

Jeg reddet foreldrene deres.

Jeg reddet naboene deres og foreldrene til naboene.

Det er en haug med folk. Poenget er at jeg sloss for dere.

Nå skal dere slåss for meg med raske reflekser, -

treffsikkerhet og flotte muskler.

Og dette.

- Vet dere hva det er? - En stokk.

Takk for et åpenbart svar.

Noen andre?

Teela?

- Armene dine. - Det var jenta si.

Dette er armene deres. De er en forlengelse av dere.

Gå sammen to og to. Jeg vil se svære blåmerker.

Jeg vil se neseblod og knekte tenner.

Sett i gang!

- Dian, vil du … - Dere hadde vært døde nå.

- Adam. - Løft blikket!

Se ham i øynene og slå i fjeset.

- Parer ellers blir neste hardere. - Kan vi prate om det?

Du, Adam. Bare gjør så godt du kan.

Ja. Teela.

- Hva slags venn er du? - En som slår.

Duncan.

Hvordan gjør ferskingene våre det?

De er en flittig gjeng.

- Alle? - Slutt å danse.

- Kom igjen. - Slå meg!

- Han ter seg som en fjott. - Jeg lovte å gjøre mann av ham.

Ja. Men hva slags mann?

Bare slå meg!

Han avvæpnet henne jo.

Det er ikke sånn det fungerer.

Gutt.

Mot meg. Med dette.

Ta det opp.

Nå …

… forsvar deg.

Far.

Far!

Denne verdenen er ikke for de svake.

Ja, far.

Si det.

Denne verdenen er ikke for de svake.

Adam. Reis deg!

Opp.

Faller du …

… får du vist at du kan stå i det. Ok?

Se sterk ut. Når han snur seg, kommer han til å se deg.

Vis ham at du tåler en støyt.

Når han snur seg, ser han ikke en redd, liten gutt.

Han ser en mann. Hva ser han?

- En mann. - Bra. Se. Når han snur seg.

Gå det av deg.

Forestillingen er ferdig. Vi fortsetter.

- Adam. - Hva gjør du her?

- Følger etter deg. - Jeg kom hit for å være alene …

Ikke vær en squink.

Jeg syntes ikke du var veik. I dag på treningen.

Far syntes det.

Er det … trollkvinnen?

Hva ser hun på?

Kong Randor, vi blir angrepet.

Jeg tar meg av dette. Kongegarden har trent på dette.

Jeg lover -

at du og familien er trygge.

Jeg skal få dere til Grayskull. Vakter!

Det går bra. Hold deg nær.

- Teela! Kom! - Far … Jeg er redd.

Hvem har lært deg det ordet? Ikke jeg. Dette går bra, lille venn.

Så lenge jeg er her, har du ingenting å frykte.

Kom da.

Løp!

- De er for mange. - En stor hær betyr én ting.

Flere målskiver.

Gå!

Følg meg.

Den veien.

Bli der.

Veike, små slottsgutter.

Gå, herre, ikke stopp.

Gå. Jeg ordner opp her.

Noen vil slåss.

Langt nok.

Våger du å komme til min by? Vet du ikke hvem jeg er?

Si det, da.

Jeg er Duncan, kommandør for Kongegarden.

Kongens jævla Man-At-Arms.

Og i dag …

I dag.

Sviktet du.

Far.

Reis deg opp. Kom igjen.

Teela.

Jeg sviktet.

Kom igjen.

Hold fast.

Randors herredømme tar slutt i kveld.

Du trodde du var så sterk at du glemte hva skyggene skjulte.

Meg.

Jeg lå på lur.

I de dypeste og mørkeste hjørnene av universet lå jeg på lur.

Nå trer jeg fram i lyset …

… så du skal få se undergangen din.

Gå. Ikke se tilbake.

Adam, ikke vær redd. Jeg passer på deg.

Vær sterk. Jeg står imot.

Gå!

Far!

Hva vil du gjøre med meg?

Jeg skal kappe av deg hodet.

Uansett hvilken skjebne jeg lider, vil Eternos aldri bli din.

Palasset ditt er bare murstein og glass.

Kronen et kostyme.

Nei, jeg vil ha makten bak den.

Evil-Lyn.

Evil-Lyn.

Godt sagt, lord Skeletor. Poesi.

Før ham vekk. Hans dager er talte.

Når en ny dag gryr, skal Eternia få se meg triumfere.

- Jeg er ferdig. - Ja vel, herre.

Når jeg hever knyttneven, er jeg ferdig. Det er mitt crescendo!

Nå vet vi det.

De kommer.

- Grayskull vil falle. - Nei, det vil bestå.

Hent sverdet, gutt.

Skynd deg.

Du må ta sverdet til et trygt sted, langt vekk herfra.

Et sted de aldri vil finne ham. Der jeg kommer fra.

Adam, ta vare på deg selv.

Ikke glem hvor du kommer fra.

Sverdet er mitt.

- Vær snill gutt og ta det hit. - Ikke våg deg nærmere.

Mor!

Det våger jeg, kjære deg.

Ikke mist sverdet. Det er eneste vei hjem.

Du bærer Eternias håp.

Dra!

Dra!

Nei!

Og sånn havnet jeg i …

… Oklahoma City.

Enn du, Julie? Er familien din herfra?

Unnskyld, sa du "Skeletor"?

Ja, det gjorde jeg.

Ja.

Jeg må ta denne.

- Den ringte ikke. - Jeg må ta den og gå.

Julie, beklager.

Jeg vet det høres sprøtt ut. Var det sverdet?

Sverdet er bare en bærer som holder på kraften.

Som glasset.

Nå rommer glasset kraften i Grayskull.

Ikke glasset, da, men sverdet, og så mistet jeg det.

Jeg er ikke stolt av det, men jeg mistet det.

Jeg skal finne det, og da vil det vise meg veien hjem.

Slår du opp med meg?

Nei! De hører jo sammen.

Jeg skjønner.